Hvor jeg står hen politisk kan best beskrives med følgende overskrift, dersom man bare tar politisk terminologi i bruk.En som kjenner meg godt fra gammelt av har beskrevet meg som "stokk konservativ." Jeg trenger nok ikke stokk, men kanskje enkelte konservative trenger det. Det nok vedkommende siktet til, var at jeg kunne stå last og brast ved enkelte prinsipper. Og de er liberale, ikke konservative. I så måte firer jeg ikke på så mange liberale prinsipper, og kan derfor kalles "stokk-liberaler." Eller konservativ liberaler. Dessuten har jeg en fellesskapsorientering (under forutsetning av at det bygges nedenfra), som gjør at jeg ikke har et ubetydelig sosialdemokratisk sinnelag. Men skulle de knake i sammenføyningene har visst historien vist at jeg har støttet meg til stokken, som det gjerne har vært støtte i: Konservativ-liberaler i konfliktfylte situasjoner. I praktisk politikk har dette gitt seg utslag i en sentrum, sentrum-høyre-posisjon. Eller med andre ord: Konservativ liberaler, med sosialdemokratiske strømninger.
No comments:
Post a Comment