Dette var gøyalt! Selv om man ikke sitter igjen med så altfor mye. Det er som en av flere filmer med Leonardo Di Caprio: Det er godt spilt, og det gir seg ikke ut for å være så veldig mye annet enn ren underholdning. Regissøren har gjort en glitrende jobb (og en ellers drivende god oversettelse av Are Kalvø, som holder seg innenfor anstendighetens rammer i et makabert, sirkusaktig univers). Dette er først og fremst forestillingen for deg som vil oppleve en form for skranglete rocke-cabaret, der den verste frykten man har som barn blir virkeliggjort på scenen; å få fingrene klippet av med saks. Dette er en barnefortelling for voksne, har den blitt markedsført som - og er derfor noe ganske annet enn en klassisk familieforestilling: ikke ta med de yngste barna, men tilkall gjerne ungdommer. Noen ganger, og særlig midtveis i forestillingen, undrer man seg over om forestillingen vil gå den groteske veien eller ikke, men heldigvis blir ikke dette et scenisk blodbad. Du må tåle at systua på teatret har sydd innvoller, som tyter ut av kropper, som et slags birkemosk partytriks, men heldigvis holder forestillingen også igjen. Av høydepunkt kan av barnslig glede trekke fram "makken i baken," som blant en ellers fengende låt og sprelsk koreografi, tyr til hypnotisering av makk på asiatisk vis. Skuespillerprestasjonene er sterke, der jeg spesielt vil trekke fram den finurlige og outrerte tolkningen av hovedpersonen, gjort av Christian Eriksen, og ellers Espen Hana, som er en klippe på scenen - og er forestillingens solide ankerfeste og bærevegg. Scenografien er litt tivolipreget, og det kler dette skranglete og forseggjorte universet. Pur morro! Solid terningkast 5.
Friday, August 28, 2015
Sjokkerende god tidtrøyte
Dette var gøyalt! Selv om man ikke sitter igjen med så altfor mye. Det er som en av flere filmer med Leonardo Di Caprio: Det er godt spilt, og det gir seg ikke ut for å være så veldig mye annet enn ren underholdning. Regissøren har gjort en glitrende jobb (og en ellers drivende god oversettelse av Are Kalvø, som holder seg innenfor anstendighetens rammer i et makabert, sirkusaktig univers). Dette er først og fremst forestillingen for deg som vil oppleve en form for skranglete rocke-cabaret, der den verste frykten man har som barn blir virkeliggjort på scenen; å få fingrene klippet av med saks. Dette er en barnefortelling for voksne, har den blitt markedsført som - og er derfor noe ganske annet enn en klassisk familieforestilling: ikke ta med de yngste barna, men tilkall gjerne ungdommer. Noen ganger, og særlig midtveis i forestillingen, undrer man seg over om forestillingen vil gå den groteske veien eller ikke, men heldigvis blir ikke dette et scenisk blodbad. Du må tåle at systua på teatret har sydd innvoller, som tyter ut av kropper, som et slags birkemosk partytriks, men heldigvis holder forestillingen også igjen. Av høydepunkt kan av barnslig glede trekke fram "makken i baken," som blant en ellers fengende låt og sprelsk koreografi, tyr til hypnotisering av makk på asiatisk vis. Skuespillerprestasjonene er sterke, der jeg spesielt vil trekke fram den finurlige og outrerte tolkningen av hovedpersonen, gjort av Christian Eriksen, og ellers Espen Hana, som er en klippe på scenen - og er forestillingens solide ankerfeste og bærevegg. Scenografien er litt tivolipreget, og det kler dette skranglete og forseggjorte universet. Pur morro! Solid terningkast 5.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment