Gjenåpning av blogg

Etter å ha tatt pause i over ett og et halvt år er jeg atter igang med skriving. 

Mye har skjedd siden sist. Blant annet har jeg kjøpt meg leilighet i Langflåtveien på Mariero - og trives svært godt i de nye blokkene (oppført 2014). Det er deilig å flytte inn i noe flunka nytt (flunka er kanskje ikke så erketypisk Stavangeruttrykk, i like liten grad som gær'n er det).

Vil skrive to ganger i uken, kanskje fram til jul. Har alltid syntes det har vært kjekt å skrive, selv om det i periodevis har blitt lite av det. Vet ikke helt hvorfor jeg synes det er gøyalt, men i stor grad tror jeg det skyldes en form for formidlingsbehov og intellektuell stimulans. Retningslinjen for denne blogger, er å ikke blande inn andre enn meg selv - jeg blander ikke inn kjennskap og vennskap. Som hovedregel. Videre skal det være en informativ og positiv blogg, men det betyr ikke at jeg ikke kan komme med kritikk når det beint fram er berettiget. Tror at jeg klarer og holde meg saklig til dette - der det i den debatten kan synes vanskelig å se at generell barnelærdom om å skille sak og person ikke skal skape grobunn for uvennskap. I Stavanger er vi forsynt med det som noen betegnende nok en gang kalte en konsensus-kultur: Enigheten råder. Jeg tror at grunnleggende samstemthet er godt for vekst og utvikling, samtidig som jeg mener at uten noe konflikt så stagnerer man. Man bør være enig om det grunnleggende (hva nå enn det er til enhver tid), men noe friksjon og meningsbrytning er nødvendig for den beste løsning. En konsensuskultur må derfor ikke forveksles med en "selvsentrert-," "navlebeskuende-" eller "hårsårhetskultur" - da tror jeg vi er på ville veier. Og kanskje kan det være grunn til å minne om det? Er av den oppfatning at stillingen til de som fremmer kritikk er utsatt. Kritikken skal alltid være anstendig og gjort med omtanke, samtidig må det tilpasses situasjonen. Den skal ha en aktverdig intensjon. Likevel er det grunn til å påpeke at noen ganger er situasjonen så krevende at tyngre kritikk er på sin plass. Man må ikke gå i den fella - som liberale partier i mellomkrigtidens Tyskland ble anklaget for - å være for feige og veike, slik at totalitære ideologier kunne marsjere fram og iverksette grufulle handlinger. Det vil vi ikke ha. Denne bloggeren skal først å fremst hedre de som fortjener det - og jeg lover at det skal være ektefølt.