Har alltid likt svenske debattprogrammer

Svenske meningsbrytninger har historisk vært mer siviliserte en norske. 

Synes norsk allmennkringkasting jevnt over er langt bedre enn den svenske, men vi har noe å lære av vårt broderfolk: Debattklima. Har ikke oversikt over svensk ytringskultur, annet enn det jeg ser i TV-format. Der er debattene både mer avbalanserte og anstendige enn hva tilfellet har vært på norske sendeflater på 2000-tallet. I Norge synes politiske strupetak å bli sett på som handlekraft, men med den polariserte debatten vi har i Norge – som for øvrig ikke avpeiles ved partiers uenighet over stemmegivning i Stortinget – kan dette før til beslutningsvegring og et politisk maskineri som går i vranglås, under mottoet ”intet nytt under solen.” Tror at store og viktige debatter i Norge kanskje unngås, fordi kritiske røster roper høyt og tydelig, og forsøker å slå politisk mynt på tiltakslyst – selv i den minste sak. Det meningsklimaet vi har i Norge – blant annet på nett – tror jeg blant annet skyldes at den debattkultur vi har hatt i viktige fjernsynsfora har inspirert til forenklede utgaver i kommentarspalter og andre digitale samfunn. Dette er ikke politikernes skyld, det er ingen enkeltaktørers skyld – men felles har vi et ansvar for en anstendig debatt. Det vil samtidig ikke si at vi ikke skal tillate ”frimodige ytringer” som er noe uhøvlet i form, fordi det er sannsynlig at undertrykte uttrykker seg forsmådd, og det skal vi ha (en viss) respekt for. Men jeg tror at de aktører som blir hørt, i kanskje enda sterkere grad enn hva som har vært historisk tilfelle, bør gå i bresjen med gode eksempler – og da kan det være en idé å kaste et blikk på svenske aktualitetsprogrammer. Poenget med å skrive dette er at den ytringskultur som har blitt framdyrket gjennom alskens debattprogrammer, ikke kan overføres til Internett – og at de etablerte røster i særlig grad bør ta ansvar, i 2016 og framover.