Spanias liberale får 13,9 prosent av stemmene

Partiet Borgerne har aldri før sittet i parlamentet. 

Det ble avholdt valg i Spania 20. desember, 2015 – for en snau måned siden. Partiet Borgerne får nå 40 seter i parlamentet, men i dette tokammer-systemet forstår jeg ikke helt hva som er fordelingen mellom de to kamrene. Den 36-årige partilederen Albert Rivera kunne ha vist seg å bli en nyttig tunge på vektskålen til statsminister Rajou, når han skal i gang med å stable sammen en regjering. Borgerne får 40 taburetter, og Rajous parti Folkepartiet taper 64 seter. I den 350 seters store folkeforsamlingen, kunne man med vekslende støtte stablet sammen en mindretalls-
regjering. Imidlertid har de liberale takket nei til
Rajous samarbeids-invitt.

Borgerne

Partiet er et ikke-nasjonalistisk sentrumsparti, som har i seg sosial-demokratiske og liberal-progressive elementer, og er nok et noe venstreorientert liberalt parti, sammenliknet med liberale søsterpartier i Europa. Partiet er liberalt i både økonomiske og sosiale saker. Årsaken til å beskrive partiet som ikke-nasjonalistisk er fordi flere partier i Spania står for regionale interesser, i landet som strever med en ikke-unison enhetsstat. Borgerne står eller for spansk forening, men er for EU. De har hittil markert seg i det katalonske selvstyre-området, men er ikke et parti for katalonske særinteresser. Partiet beskriver seg selv som sekulært, progressivt og konstitusjonalistisk. Vil særlig trekke fram de tre setningene som deres partiprogram bygger på: I) Forsvaret for enkeltmenneskets rettigheter. II) Vern av sosiale rettigheter, så vel velferdsstaten. III) Opprettholde statenes autonomi i EU. Partiet ønsket ved sin opprettelse i 2006 å snakke om de problemer som reelt sett opptar folk. Albert Rivera ble allerede i 2006 (!) valgt som formann, 25 år gammel. Av konkrete programformuleringer ønsker de følgende:

I)                 Senke bedriftsbeskatningen til 25 prosent.

II)               Maksimalgrense på toppskatten på 40 prosent.

III)              3 prosent av BNP skal gå till forskning.

IV)              Sammenslå kommuner som ikke har mer enn 5000 innbyggere.

V)               Mer gjennomsiktig partistøtte.

VI)              Redusere byråkratiet.

VII)            Nulltoleranse overfor korrupsjon.

VIII)          Reformere eller fjerne Senatet (andrekammeret.)

IX)              Lette innigrasjonspolitikken for å tiltrekke seg investorer og talenter.

Regjeringskoalisjon

Borgerlige partier står sterkt i Spania, med unntak av Sør-Spania (Andalusia) og Sør-vest Spania (Extremadura), der de røde stikker av med flertallet.  Selv om Borgerne står sterkest i Katalonia, er de utbredt over hele landet. Det har blitt spekulert i hovedsakelig fire utfall i regjeringsspørmålet: 

I)                 En fargesprakende koallisjon av Det konservative Folkepartiet (PP) og      sosialdemokratene (PSOE)

II)               En koalisjon av venstre-sentrum, der sosialdemokratiske PSOE, sosialistene  Podemos (P) og  liberale Borgerne (C).

III)              En koalisjon av venstresiden, sammen med regionale partier – der tyngden ligger i partiene PSOE og Podemos.

IV)              Nyvalg.

Problemet i spansk politikk ligger blant annet i en liten sentrumsgruppering, som gjør at sentrum må søke innflytelse ved å henvende seg til ganske ytterliggående partier – både på høyre- og venstresiden. Det er en liten gunstig situasjon for liberale Borgerne. Jeg er ganske skeptisk til å søke støtte med sosialistene – som også er et nykommerparti, som kanskje ikke kjenner de andre partiene godt nok til at det blir et ryddig samarbeid. Kanskje er den beste løsning en koalisjon av sosialdemokratene og de konservative den beste løsning (kanskje med overtallig støtte fra Borgerne), selv om regnbuekoalisjoner er noe nytt for spanjolene. Borgernes partileder Rivera har uttalt seg både skeptisk til PSOE og PP, men er kanskje ikke like kritisk til om de to velger å samarbeide – der Borgerne kan være sentrumslimet, i en eventuell koalisjon. Med disse to partiene i tospann vil det nok være mange kompromissrike sentrumsløsninger? Rivera har sagt at han ikke vil stemme imot en regjering utgått av enten sosialdemokratene eller de konservative, men vil gjøre det i tilfellet der Podemos inkluderes. Det blir spennende å se om stemmene til de liberale blir omsatt i påvirkning av praktisk politikk-utforming?