Human humor

I det siste har det vært en debatt om venstrevridd og høyrevridd humor. Det viktigste er at humoren i en viss forstand er human eller menneskevennlig.

Det er nok av eksempler på at enkeltpersoner har blitt radbrukket i offentligheten. En slik humor er ikke gagnlig for verken enkeltpersoner eller samfunn, for ingen ønsker seg et slemt samfunn. Hvis jeg skal trekke noen hovedskillelinjer på venstre- og høyredominert humor (hvilket er vanskelig), har det i hvert fall i den norske konteksten vært en tendens til at høyreorienterte komikere er mer opptatt av å latterliggjøre enkeltpersoner, enn hva den venstreorienterte humoren generelt har vært. Derfor håper jeg ikke Nye Nytt på nytt blir preget av mer personuthenging, selv om jeg tror det er en viss fare for det – på tross av NRKs restriksjoner. For oss som har parodiert del, har det vært nok av ganger der man går hjem med litt dårlig samvittighet, fordi man ønsket at lattersalvene stod høyest når det kom til tekstens innhold (sak), framfor person. Hvorfor det er slik at den såkalte høyreorienterte humoren er mer personraljerende kan man spekulere i. En del av forklaringen kan være at man generelt har vært mer opptatt av individet på høyresiden, med deres styrker, og når det kommer til humorøyemed, spesielt deres laster og brister.

Menneskevennlig

Mitt syn er at teksten må være langt viktigere i så vel parodier som stand up når det kommer til raljering over enkeltpersoner. Den kan gjerne være krass, men da med en viss form for moral – noe som vil være langt viktigere enn tøys og tull over fenomener og andre sakskompelekser. Jeg leste et innlegg, da man mente man skulle tøyse over karensdager og sykelønn og den slags. Ja, det kan man selvsagt gjøre – men det skal være med varme og omtanke, hvilket er tverrpolitisk, og ikke kan forbeholdes bestemte ideologiske retninger.  Karensdager og sykelønn får man hvis man er.

-        Hjemme på grunn av sykt samfunn.

-        Hjemme på grunn av syk tante.

-        Hjemme på grunn av syke tilstander.