Høyre og protest-stemmegiving

Her skulle det egentlig vært et bilde av Statsminister Erna
Solberg, oppå en flytemadrass formet som et Norgeskart,
drivende på de syv hav - i ukjent leide. Istedenfor ble det et
bilde av Galdhøpiggen (2469 m.o.h). Er ikke avistegner. 

Høyre forsøker å etablere seg som et borgerlig folkeparti, og appellerer nok mest til de gamle borgerlige partiene Venstre og KrF ved vårens landsmøte.

Høyre stiger opp som en god og raus lederkjempe ved siste helgs landsmøte. Rausheten vil jeg påstå appellerer mer til det noen vil omtale som snillistiske sentrumspartier, framfor strenge og rettskafne ytre høyre fraksjoner. Bredden i partiprogrammet minner likevel om et slags kristelig-demokratisk Merkel-inspirert vugge-til-grav politikk, der det offentlige er nærverende i alle livsløp og situasjoner. Dette skurrer kanskje i liberalistiske FrP-ører, som nok gjerne skulle høre mer om stengte avgifts-kraner og skattekutt i milliardklassen.  Med slagordet ”Vi tror på Norge” peker de selvsikkert framover, og det er vanskelig for utenforstående å raljere over dette. Ordet tro vekker vel kanskje en viss tvil, selv hos KrFere, der kanskje enkelte vet det går bra? Høyre har også mestrer balansekunsten innad i egne rekker, å forene markedsliberale på høyresiden og mer verdikonservative, statsbyggende lyseblå venstrefløy. Høyre framstår som tydelig, borgerlig og folkelig - med da en viss form for dannet opprør.

Bruk fornuft!

Istedenfor å gjøre pils-drikkende parkbesøkende til hverdagskriminelle, fordi de ønsker å drikke alkohol til nisten, godtar Høyre eksempelvis at i parkområder kan man kose seg – innenfor hva som er fornuftig og fornuftens grenser. Det blir kanskje ikke lenger straffbart å arrangere gardenparty med dette vedtaket? Tunge rusmisbrukere skal få mer hjelp enn de hittil har fått, med reformer innenfor straffelovgiving og tilnærmingsmåte til disse ofrene. Høyre har hatt størst suksess i de perioder man har satset på mennesker, hatt et optimistisk (liberalt) menneskesyn – samtidig som man er klart grensesettende – for å realisere alles frihet. Søndagsåpne butikklokaler må man se langt etter, det strider mot vår kulturarv og fornuft at ikke én dag i uken holdes både hellig og heldig for familie- og organisasjonsliv. Godt er det!

Protest-stemmegiving både til høyre og venstre

FrP får stemmer fra de som ønsker mer frihet til enkeltmenneskets selvråderett, eller noe mer negativt omtalt: Individualisme. Kanskje lever vi i en tid da folk er opptatt av samholdsforvitring, ikke marginale skattelettelser, og heller ikke staten som både inkompetent og farlig? FrP har derfor alt å tjene på å fremme fremmedfrykt? Som indremedisin, og velgermagnet? I så måte er en stemme til Fremskrittspartiet en stemme til mer stengte dører i innvandringspolitikken, stikk i strid med liberalistenes en gang i tiden sitt teoretiske utgangspunkt: Åpenhet.  Fremskrittspartiet vil derfor trolig framover blir mer likt et nasjonalistisk høyreparti, inspirasjon fra både Danmark og Alpelandene. KrF vil være protestpartiet for både kristen kulturarv, religionsfrihet, og mot verdipluralisme – beslektet med de gamle motkulturene i norsk politikk. De vil overfor Senterpartiet kjempe om distriktsstemmegiving, mot Venstre i noen liberale verdisaker, og Høyre i økonomiske spørsmål. Hvorfor avstanden til Arbeiderpartiet skulle være så stor, er først og fremst tradisjonsbundet og nedarvede samarbeidsmønstre i norsk politikk. Venstre vil kjempe for de liberale rettigheter og friheter, og kjempe mot KrF i verdisaker, mot Arbeiderpartiets reformvegring og gjøre Høyre enda mer sosialt. Høyre kan sitte på tronen, og velge og vrake med statsminister Stjerna Solberg som gallionsfigur. Min spådom er at Høyre, med dette landsmøte, stadfester seg som et konstruktivt, statsbærende parti. Da tror jeg de vil gløtte mer til venstre, enn høyre, der offentlig pengeforbruk sitter løsere og raushet og grensesetting, framfor strenghet, er viktigst.  Arbeiderpartiet har noe å tjene på å konkurrere i Senterparti-land – for å forhindre et for sterkt Sp, og litt velgerlekkasje til SV som sliter med å bli sperret ute av norsk politikk. Venstres hovedmotstandere er nok både FrP og Arbeiderpartiet, og bør fokusere på sitt gamle, samlende slagord, frihet og fellesskap.