Borgerlig offentlighet

Boka av Jurgen Habermas er en klassiker og er et bidrag i debatten om ytringsfrihet. 

Det er en avgrensing av den borgerlige offentlighet.

Offentlig eller offentlighet har, ifølge Habermas, uttallige betydninger. Underforstått er det skillet mellom offentlig-privat et slikt begrep har sin relevans, som forbindes fra og med industrisamfunnets framvekst. Industrielt avanserte samfunn, med sosial-statlig forvaltning, er Habermas karakteristikk av begrepets opphav (Habermas 1991: 1). Særlig fagene Statsvitenskap, jus og sosiologi har problemer med å erstatte distinksjonen offentlig—privat med andre begreper (Habermas 1991:1).  Felles velferd for alle borgere, er offentlighetens kjerneanliggende, ifølge Habermas. Begrepet offentlighet stammer imidlertid så langt tilbake som til den greske antikken, som mye annet. Det offentlige konstituerer seg i en samtale, som kan anta som en form for rådgivingsvirksomhet (Habermas 1991:1). Noe av kjernen i begrepet offentlighet, er at noe blir synlig for andre (Habermas 1991:3). Borgerne opptrer som likemenn, men kjemper seg i mellom om å stikke seg , skriver Haberman (Habermas 1991:3).  Tross denne oppvisningstrangen, har imidlertid offentligheten en annen funksjon som er langt viktigere: Offentligheten gjør at ting kommer til syne (Habermas 1991:3), ting blir kjent, og man er nærmere det sanne, der sannhetssøking er grunnfunksjonen til ytringsfriheten. Det er det som er det sentrale – og drive samfunnet framover.