Så traske me sånn ittekvert

 - Bellman på stavangersk: Flott låt!                                                                                           

Tekst og melodi: Carl Michael Bellman

Gjendiktning: André Hageseter

Så traske me sånn ittekvert

Fra Bacchis braser og tumult

Når døden robe, «kjære – kom!»

Ditt timeglass e fullt!

Du gubbe, slepp din krykke ner!

Og du, du yngling – følg meg nå!

Den skjønne nymf, så av deg ler

Det finns et «ittepå!»

Synes du at graven er for stor

Så ta ein knert før blomster gror

øve håvet ditt, der du e fortøyd

Då dør du merr fornøyd!

Du, ved ditt glass og buksepress

rødsprengt og med hatt på snei

Snart skride fram ein ligprosess

og opp, ein himmelvei

Og du så prate stor bokstav

Med bånd og stjerner, på din frakk

La snekring sørga for din grav

Før me legge deg i kistelakk

Synes du at graven e for stor

så ta ein knert før blomster gror

øve håvet ditt, der du e fortøyd

Då dør du merr fornøyd

Men du, så står med skrumpet fjes

Bland hengsler, hålar, jern og lås

I deg så fins’kje lenger fres

Me legge deg i bås

Og du så fylte liv med hat

pokaler, speil og renkespel

Sei godnatt, og drikk deg lat

Sjalusi, får sitt farvel!

Synes du at graven e for stor

så ta ein knert før blomster gror            

øve håvet ditt, der du e fortøyd

Då dør du merr fornøyd

Og du, så bar på titlane

kan nå få takka evigt av 

Vår herre skille ikkje rang

Då du stige fra din grav

Og e du pløsen, feit og lat

Som aldri hjelpe der det trengs

Vil aldri merr få nyda mad

Og aldri merr slå lens                          

Synes du at graven e for stor

så ta ein knert før blomster gror

øve håvet ditt, der du e fortøyd

Då dør du merr fornøyd

Men du, så reise bort fra oss

Så forlate dette gledesskrål!

Ta med deg, alt du fikk – det tross

at me for sjeldent tog ein skål.

Festen roper høgt sitt «Ja!»

Deg vil med savna, hjerta blør!

Med hilse korr du komme fra

Når du nå går bort, og dør.

Synes du at graven e for stor

så ta ein knert før blomster gror

øve håvet ditt, der du e fortøyd

Då dør du merr fornøyd

Var det nok, min venn – va livet bra?

Så pris vår verden denne dag

For i himlen bler med adle glad!

Der ska med vandra, samma ka!

Men fysst så drikk opp vinet ditt

Om det e rødt, oransj eller kvitt

så va livet vårt verdt kvert ett ritt!

Derfor robes høgt: «Hurra!»

Synes du at graven e for stor

så ta ein knert før blomster gror

øve håvet ditt, der du e fortøyd

Då dør du merr fornøyd

Max von Sydow er død

Den største skandinaviske skuespillerstjernen gikk bort i en alder av 90 år.  

Han gikk bort i mars.

Han har gjort enormt mye film, og var aktiv inntil det siste. Jeg har to gode opplevelser med Max von Sydow, fordi jeg bare har sett to filmer med han.

-          Pelle Erobreren, regi: Bille August etter en legendarisk roman av Martin Andersen Nexø.

-          Hamsun

Jeg skriver disse ordene etter hukommelsen. Martin Andersen Nexø mesterverk beskriver lutfattigdommen i Danmark, i en tid da mange i Skandinavia (også Danmark) emigrerte til Amerika. Det er en gripende film.

Jeg slår ikke opp på internett for å lese meg opp på filmen, men velger å skrive noen ord etter hukommelsen. Nexøs univers er skralt, tomt og innholdsløs – og beskriver et bondesamfunn, da man med rette kan stille spørsmål ved «hva er meningen med tilværelsen?» Samfunnet er bunnløst fattig, etter det jeg erindrer – og denne arbeiderromanen tar for seg elendig og smålig behandling av arbeidere og bønder, av patrikalske godseiere blant annet, der Max von Sydow spiller Pelle Erobrerens far – som etter beste evne forsøker å gi omsorg og mening til en kar som egentlig, etter evnene å bedømme, skulle ha de beste framtidsutsikter. Samfunnet som blir beskrevet setter imidlertid en stopper for dette. Nexø univers skildrer en ekstrem tomhet, og er en av Danmarks viktigste nasjonalfortellinger.  

Den andre filmen jeg har sett med Max von Sydow, er spillefilmen om Knut Hamsun. Her spiller han en ganske febrilsk og oppskjørtet Hamsun, der han er naiv i møte med nazistene, samtidig som han kjemper ulike kamper i ekteskapet. Etter det jeg erindrer.

Felles for de to filmene, som kanskje var en bærebjelke i Sydoes skuespillergjerning, var at nervene satt utenpå, i begge rollene. I begge filmene spiller Sydow ganske nevrotiske og frynsete karakterer, selv om personligheten mellom Pelles far og Hamsun, var ganske så ulik. På den ene siden omsorgsfull, på den andre siden stabeist.

Max von Sydow døde i Frankrike. Max von Sydow var en ekte karakterskuespiller og ellers særegen.

Kanskje den største skandinaviske filmstjernen noensinne.

"Den norske interkommunale luftrevy"

Også i år var kontrollshowet vellykket.

Fint utdrag

Idylltilværelsen Norge?

Fremmer eller hemmer oljen god samfunnsutvikling?

Boka, med tittelen «Norsk idyll?» av Francis Sejersted, sier den har to formål. Det ene er å se på utviklingen av samfunnet – i et historisk perspektiv. Den andre hensikten, er å se på samfunnet i lys av den sosialdemokratiske orden. Dette kan vanskelig holdes adskilt fra hverandre, men det blir i alle tilfeller en interessant lesing av en hedersmann i norsk akademisk liv.  

Francis Sejersted skriver at den norske, moderne historieskrivingen hovedsakelig har vært påvirket av to forhold;

I)                    Framskrittstroen

II)                  Nasjonalstatens framvekst

Hvis man skal bedømme dette ut i fra kritisk hold, kan det være at dette er illusjonsbygging – og at dette kan stenge for ærlighet i framstillingene. Det er altså en viss konservatisme i dette, da illusjoner i hovedsak er en verdi innenfor konservatisme. Skal man bedømme det ut i fra faktisk innhold, kan det være det taler til fordel for sosialdemokratiet – der nasjonalstat og utvikling/ vekst går hånd i hånd. Det kan selvsagt også kaste et kritisk øyekast på nasjonalstatens ekspansjon, og da også her ha en mer konservativ innfallsvinkel til historieskrivingen.

En liberal framstilling av norsk historie, er man trolig ikke overstrømmet med innenfor historiefaget. Det er viktig med slike framstilling, for det preger aller viktigst vår videre tenkning om hva som er god samfunnsutvikling.

Vår sterke tro på staten i Norge – hvor oljen også har smurt høyrekrefter – har ført til en ekspansiv statsmakt – som har flere sidevirkninger. Det gjør at samfunnets kjerneoppgaver trolig forsømmes. Dette fordi det ikke blir hanslingsrom for det, i budsjettene. Men aller viktigst – det fører med seg liten betoning av hva samfunnet som helhet bidrar med innenfor nasjonalstaten (herunder markedsløsninger- og frivillighetslivet). Og de to punktene over, viser kanskje også at man ikke har kritiske øyne på ekspanderende stat, fordi det representerer framskritt – og kanskje ikke den ødeleggende effekt det kan ha på for eksempel kreativitet, skaperkraft og innovasjon. Oljepenger, så lenge det er innenfor visse begrensninger, er ikke i seg selv et onde. Det er en gave. Men det må benyttes med klokskap, fordi det er samtidig viktig å huske på at dette er en ikke-fornybar ressurs som vi forbruker, som framtidens generasjoner kunne brukt i stedet for. Og igjen, eller i hvert fall beslektet med tidligere poeng: 

Det er ikke oljepengebruken i seg selv som er skadelig, fordi det kan ses på som en investering. Men – det må ikke sløve ned våre sinn, som skaper et klient-samfunn det kan være meget vanskelig å gjenopprette/ gjøre noe med i framtiden. Det er den verste mulige virkning.

Alf Cranner

Nylig kom beskjeden at Alf Cranner er død. 

Han er nok mest kjent for den humanistiske hymnen «Din tanke er fri,» i norsk oversettelse. Har aldri hatt noe nært forhold til Alf Cranner. Han tilhører nok en litt eldre viseskole, enn hva som var min lidenskap. Utvilsomt var han likevel en døråpner for visebølgen her til lands, fra og med 1970-tallet. Han var en brobygger mellom navn som Alf Prøysen på den ene siden, og de mange visesangere dette landet har – født på 1940- og 1950-tallet.

Et stykke tankefrihet har dermed gått i graven, sammen med Alf Cranner.

Jeg har spilt «Din tanke er fri,» tidligere – der jeg blant annet setter stor pris på fløytepillet.

Hvis jeg skal trekke fram noe fra Alf Cranners karriere, som jeg selv har et forhold til, er det at han skrev filmmusikken til 1970-tallsfilmen «Mestertyven Ole Høiland.» Jeg så den filmen flere ganger, i unge år. Derfor spiller jeg «Balladen om Mestertyven Ole Høiland,» tolket av en annen musiker;  Flott låt!

Samtidig – samarbeidet han med Odd Børretzen. Fra en legendarisk plate, som jeg stiftet bekjentskap med i 18-årsalderen, kan jeg også spille denne – som jeg setter enda større pris på: Flott låt!

Jeg har brukt en melodi av Alf Cranner i en revy en gang, men det får bli en annen historie.

10 statssuiter

Jeg har skrevet 10 statssuiter. De er ikke lenger tilgjengelig via YouTube, men kan kontaktes for oppførelse. De 10 statssuitene som er gitt Norge, det fellesskap og arv vi forvalter, er følgende:

1.       Salutt for Norge!

2.       Forsvarsfløyte fra Akershus Festning

3.       Strengekavaleriets mobilisiseringsmarsj på Akershus Festning

4.       Fredstoner fra Akershus Festning

5.       Kong Olav Vs fredsmarsj over Skaugum

6.       Haakon 7. Nattmarsj over Fredrikshald

7.       Dronning Mauds marsj for statsbesøk fra fjerne himmelstrøk

8.       Nattskiftet på Akershus Festning

9.       Den vakreste kvinnen i milevis omkrets passerer Akershus Festning

10.   Vaktsuite fra Fredriksvern