Noen norske låtfavoritter fra 1990-tallet

1. Hodet over vannet                                  Prepple Houmb, blant annet

2. Mor, jeg vil tilbake                                 Jan Eggum

3. Hard to stay awake                                Morten Abel

4. Mummy                                                   Poor rich ones

5. Livskåte fuglar                                        Bjørn Eidsvåg

6. Jag trodde Anglarna fanns                      Ole Ivars

3 favoritter fra 1999

Dette er sanger som er bra fra dette året, eller sanger som i en viss grad er iørefallende ennå. 1999 var ikke noe spesielt godt musikkår. Men jeg har forsøkt å finne «en favoritt» - i en eller annen forstand. 

1. From this moment                          Shania Twain 

2. Hold fast                                         Åge Aleksandersen         

3. Why don't you get a job                  The Offspring

"Forventningslandet" - en juletale

Flott låt! 

Kjære landet

«Nordstjernen viser deg det land

Som er fundert, på lykke

Hvor virkekraften, er til for humanisme.

Som lar deg blomstre

opp av det fundament

som er tilrettelagt for spir

Hvor klosterskogen finnes,

der er ingen snakker hest»

                            Knut, 8 år

 

Vi lever i en gledelig tid. Svært mange har det fint, i seg selv noe å glede seg over. Koronaen er i hvert fall inntil videre tilbakelagt – idet grøvste. Men stigende priser, som vi har advart imot i foregående juletaler, inntraff dessverre i år. Selv om vi synes, det har vært større farer ved vårt samfunn, enn manglende omfordeling, skal vi selvsagt være rause overfor dem som opplever julestria trøblete, og hverdagen anstrengende. Det vil alltid finnes folk som sliter, som vi må åpne hjertelaget overfor. Vi kan ikke rope på stønadskontorer alene – men ta ansvar for dem vi vet kaver, men med det offentlige engasjementet nærværende. Samfunnskulturen kan bidra til å skape et triveligere samfunn.  

Det norske samfunnet har blitt både rausere og åpnere, særlig i året som har gått. Samtidig har vi med våre verdier prinsipper og holdninger også blitt mer samlende. Vi forener oss dermed i respekt, skværhet og toleranse. Dette er svært flott – noe vi lenge har ettertraktet. Det er mye å være lykkelig over, vi har fått en form for stuerealisme, der våre digitale verktøy har fått oss til å flytte deler av sjeselongen ut i gatene. Selv om vi skal verne den private fred og eiendomsrett – er ingenting bedre enn at slike ting, som manifesterer seg i for eksempel ytringer. Ytrinskulturen har blitt varmere, og til dels ærligere. Det har skapt et varmere samfunn.

Global oppvarming er likevel alarmerende, der vi blant annet på Vestlandet opplevde snøvær i desember – noe som tidligere var forbeholdt 2-3 dager i januar/ februar. Sommeren var også slett – med mye lavtrykk. Dette er ingen værmelding, men vi synes at det haster med å få strengere tiltak i klimasaken, for å verne Moder Jord.

Krigen i Ukraina gjør også rystende inntrykk. Men – sannheten kommer alltid marsjerende; Ukraina er et fritt land, som vi vil hjelpe på mange mulige måter, uten at landet – på sikt – opplever hjerneflukt. Statsledere verden over vil fortsatt kjempe for det selvstendige Ukraina. Og som vi har sagt tidligere – selv om det kan gå i bølger, vil ærlighet og kjærlighet trekke det lengste strået. I steget imot en stadig bedre morgendag.

Vi bærer alle i oss et Forventningsland. Hvordan ting skal og bør være, springer ut av det norske folks rettferdighetssans. Vi er en samlende flokk. Et forventningsland, der lykke inntreffer – og der hverdagen oppleves robust, meningsfullt og givende. Vi må unne hverandres suksess – og vite at vi alle har ulike evner, som skal virkeliggjøres. «Tro alltid at beste bare hender deg,» som Lillebjørn Nilsen sang det i sangen – i hans kanskje beste tekststrofe.

Vi liker å diskutere oss fram til løsninger i dette landet, så lenge det ikke stanser den gode virkekraften, hos den enkelte. Diskusjoner for diskusjonens egen del, er vi ikke glade i. For mange debatter har vi tidvis, fortsatt – la derfor skaperkraften få blomstre. Der verdiavvik finnes, kan samtale være problematisk. Debatter skal være på sin plass – derfor håper vi på bedre, og mer spissede diskusjoner, framover – i de fór, der det er nødvendig. Vi ser også dét, allerede.

Vi er for få i dette landet. Det skulle gjerne vært 7 millioner mennesker i første omgang, omtrent millionen, mer enn vi har i dag. Vi er et langstrakt, og glissent befolket land – tatt våre enorme arealer i betraktning, og vår økonomiske kapasitet. Dette kan vi klare, uten åpne grenser. Vi skal ha en restriktiv innvandringspolitikk – kan vi kalle det, men den skal aldri være streng. Humanisme, hjerterom. En streng holdning, kan føre til ekskluderende holdninger overfor dem med utenlandsk bakgrunn – som allerede er her. Det er in-humant. Og det understøtter ikke den Fredsnasjonen vi er. La fødselstallene øke. La deg derfor forføre i 2023.

Flere bør se sin plikt i å være konstruktiv, selv om det skal være muligheter for å diskutere og debattere. Dette organet, vil alltid være regjeringsvennlig – den til enhver tid sittende Regjering. Vi flagger våre ønsker – men er til syvende og sist lojale, overfor apparatet. Støre har sterke diplomatiske ferdigheter, men det må også fylles med innhold. Vi håper derfor Regjeringen Støre har sterke fagstatsråder, der Støre kan være samlende og forene de tråder som fører til best samfunnsutvikling i hele landet.

Vi registrer at mye er i velutvikling, og på plass – så hva er dette Forventningslandet? Det er et land, fylt med hjertevarme – der det positive/ optimistiske menneskesyn preger oss. Vi kan selvsagt ikke være fullstendig karnevalistiske, men vi forvalter framgang, tro og håp – i våre utsagn, avgjørelser og beslutninger. Vi bygger et land, på det forhåpningsfulle.

Vi ønsker Senterpartiet også alt vel, selv om de kan bli mindre interessestyrt og mindre isolasjonistiske. Dette tjener ikke Norges interesser. Det er imidlertid ikke noe galt ved navnet Senterpartiet.

Hvis liberalismen har et kjærlighetsbudskap, er det å være raus, medgjørlig og forsoningsfull. Men noen sterke prinsipper vil alltid være gjeldende, det er å ikke krenke menneskerettigheter – retten til frihet, liv og privat rom. Det skal samtidig ikke være avvik mellom liv og lære, noe som kan være utfordrende i saker av moralsk og samvittighetsmessig karakter. Liberalismen hegner om lovverk – hvorfor kalle noe gjennomgående for liberale rettigheter og friheter, hvis så ikke skulle være tilfelle?

Religionsfriheten står sterkt innenfor liberalismen - er den hjemlet i noe, er det menneskerettigheter og liberalisme. Lovverket skal være gjeldene, samtidig som man må åpne for tro, der det finnes muligheter – men lovverket er knesettende. Vi er derfor stolte av at vi siden år 2000 har jobbet for et liberalt tankesett i dette landet og forhåpentligvis bidratt til økt forståelse på området. Dette skal fortsette, men hva de neste 20 år bringer av hovedprioritering, vites foreløpig ikke eksakt.

Av egenarbeider, har vi i 2022 avholdt 2 Europakonserter. Håper Norge framover kan binde seg tettere til det europeiske fellesskap. Vi kan trekke fram de to norske og de to skandinaviske konsertene. De to norske konsertene kom i november, og kan betraktes som førjulsmusikk; Østafjellskonserten og Olavshallkonserten. De to skandinaviske konsertene inngår som 2 av 3 konserter, for henholdsvis Sverige og Danmark; Gotlandskonserten og Fynkonserten. Når ferdigstillelse av den svenske triologi og danske triologi kommer, vet vi ikke, men det blir ikke før 2024. Etter innkjøp av ny programvare. Flere norske konserter vil sannsynligvis komme, og først ut, i 2023. Vi har også et mål om 50 artikler i Riksbladet årlig, og er oppimot dette i år. 2023 vil bli et mer skrivende år for eget vedkommende, enn hva det musikalske 2022 har vært. Vi håper på flere dyptgående artikler, men vil ikke røpe noe enda, selv om stikkord og halvferdige artikler allerede er på plass.

Måtte 2023 bli et år preget av lykke – i verdens rikeste land. Ha integritet - og ta i vare kamerater, og venner. Jeg vi ønske deg en riktig god, fredfull, jul.

6 favoritter fra 1998

Ikke alle sangene hørte jeg mye på dette året, men alle låtene blir likevel stående igjen som minner. Dette er mer favorittlåter fra 1998, i ettertid. 

1. Tubhumping Chumbawamba

2. Baby one more time Britney Spears

3. This kiss         Faith Hill

4. Time of your life Green Day

5. Torn         Nathalia Imbrugla

6. Your still the one Shania Twain

Min foretrukne regjering

Denne artikkelen ble publisert på Facebook, i en utgave med noen andre tall vedrørende partioppslutning, 16 oktober 2022. Bortsett fra det, er innholdet nesten det samme. 

Mitt lenge foretrukne alternativ har vært en firepartiregjering, som må hente vekslende støtte, fra ett annet parti. 

En firepartiregjering, av H, V, KrF og MdG – med noe endret departementsstruktur, enn dagens. Under forutsetning av følgende omtrentlige oppslutning om partiene;

H: 30 % (9)

V: 5 % (3)

KrF: 4,5 % (3)

Mdg: 4 % (3)

43,5 %

 

Statsminister: H

Finansminister: H

Utenriksminister: V/H

Klima- og miljøminister: KrF

Samferdselsminister: MdG

Justisminister: H

Administrasjons- og fornyingsminister: MdG

Utdannings- og vitenskapsminister: H

Kommunal- og arbeidsminister: H

Nærings- og handelsdepartement: H/ V

Sosialminister: V

Helse- og omsorgsdepartementet: H

Forsvarsdepartementet: H

Barne- og familiedepartementet: KrF

Bistandsdepartementet: KrF

Kulturdepartementet: H

Landbruk- og fiskeridepartementet: MdG

Olje- og Energidepartementet: V

4 favoritter fra 1997

1.                   Bitter sweet symphony                       The verve

2.                   Perfect day                                          Various artist (original: Lou Reed)

3.                   Baby, youre so cool                             Sway

4.                   Syver                                                    Leif & Kompisane

Blokkoverskridende regjering av Sosialdemokraterne og Moderaterne (sentrums-liberale) og Venstre, i Danmark.

Sosialdemokraterne, Venstre og sentrum-høyre partiet Moderaterne danner regjering i Danmark, noe jeg synes er positivt for å forhindre ytterliggående utslag, i både rød og blå leir. Regjering på tvers av sentrum er et «nytt» fenomen i Danmark, og de bryter dermed en barriere. Jeg har tidligere tatt til orde for flittigere bruk av dette, også i Norge. Det er den første såkalte danske sentrumsregjering, på 44 år.

Mellom sosialdemokratiet og konservatisme, befinner det seg en liberalisme/ sentrumsliberalisme. Det er en sentrumsliberalisme i de klassiske sakene, som deler land i ulike konfliktlinjer. Med andre ord, det kompromisses over konfliktlinjer – som kan være både riktig, og samlende. Og det demper også ytterligående tolkninger, innenfor liberalismen.

Sosialdemokratene får statsministerposten, under ledelse av Mette Fredriksen. Moderaterne – anført av Lars Løkke-Rasmussen – får utenriksministerposten, en posisjon som tidligere har vært beholdt av den tidligere Venstre-mannen Uffe Ellemann Jensen, Løkke Rasmussens tidligere partiformann og -felle. Interessant nok, der dagens Venstre-formann, hans sønn, Jacob Ellemann Jensen Forsvarsminister (og visestatsminister).

Regjeringen er en mindretallsregjering, ett mandat (bare) unna flertall. Noe man klarte å stable på beina gjennom blokkoverskridende samarbeid. Hadde man forholdt seg til de tradisjonelle blokkene, hadde vel løsningen vært 5-6 partier fra hver leir. Vel mange.

Nåværende Utenriksminister, og tidligere Statsminister for Venstre, Lars Løkke-Rasmussen, har tidligere forsøkt å danne sentrumsregjering i Danmark – for 3 år siden, men uten å lykkes. Han møtte motstand både i Venstre-leiren, og i sosialdemokratiet. Det er derfor ikke overraskende at Lars Løkke Rasmussen nå sitter i regjering, med Sosialdemokraterne. Både Sosialdemokraterne og Moderaterne, som lenge lå på rundt 2 prosents oppslutning, gikk til valg på den sentrumsløsning. Løkke-Rasmussens parti fikk 9,3 prosent av stemmene, og ble Danmarks tredje største. For de andre regjeringsmakkerne, var oppslutningen følgende:

Sosialdemokratiet                        27,5 prosent

Venstre                                         13,3 prosent

 

Radikale Venstre, Danmarks liberale sentrum-venstre parti, trakk seg fra disse tiders regjeringsforhandlinger.  

3 favoritter fra 1996

Dette var 3 favoritter fra dette året, der enkelte av sangene ble hørt en del på senere.

1.       Dance into the light                                   Phil Collins

2.       Killing me softly                                        Fugees

3.       Lemon Tree                                                Fools Garden

 

Anvendelse av framtidige Rogaland Teaters 4 scener

 

Hovedscenen, 375 plasser. 

Nye Rogaland Teater på Kannikhøyden skal ha ny storstue med en setekapasitet på glimrende 550 plasser. Dette skaper særlig debatt omkring hva den gamle hovedscenen skal brukes til.

Nyheten kom i dag, der interiøret kan disponeres fritt – mens det er eksteriøret, som kan dateres helt tilbake til 1883, som skal vernes. Ingenting er bedre enn denne løsningen; Vern av eksteriør, omdisponeringer av interiør.

Noen har tatt til orde for å rive innmaten i den gamle salen og gjøre det om til en black box. Dette er noe tilsvarende man allerede har i Teaterhallen, dagens andrescene ved Rogaland Teater. Man trenger ikke to slike løsninger. Viktigere – teatersalen (den gamle hovedscenen) har også historisk verdi, som bør bevares. Salen i den gamle hovedscenen har i dag cirka 375 seter. Forslaget mitt er å redusere dette, til la oss si 320 seter. Dette kan fint gjøre, ved å fjerne omtrent 3 rader nede, og 2 oppe. Dette frigjør plass til bein, og man trenger ikke mer enn 320 seter til å spille klassisk titteskapsteater, som Ibsen, som Hovedscenen er svært egnet for. For slikt teater, som fortsatt har verdi (1700 – 1900-talls teater), er den gamle hovedscenen ypperlig egnet til. Foajeen er liten, og hva er vel bedre enn at færre oppholder seg i dette området i pausen?.  Dessuten kan Den gamle hovedscenen være et fortsatt tilholdssted for Barne- og ungdomsteatret, med noe utvidet disposisjonstid.

Det foreslås derfor 4 framtidige scener for Rogaland Teater

Hovedscenen;                               550 seter

Den gamle scenen                        320 seter

Teaterhallen

Intimscenen

Førjulskonserter

 

3 favoritter fra 1995

Dette er tre åpenbare favoritter fra 1995. Om jeg ikke hørte på dem mye akkurat det året, hørte jeg mye på dem i nærliggende år – i etterkant.

1.       Ganster’ paradise                        Collio                  (original: Past time paradise, Stevie Wonder)

2.       Common people                          Pulp

3.       Where the wild roses grow        Nick Cave

Toralv Maurstad er død (1926 – 2022)

Han gikk bort 4. november. Han var en av norsk teaters aller største scenekunstnere, gjennom tidene.

Jeg har ikke tatt utgangspunkt i artikler på nettet for denne artikkelen, jeg vil at den heller skal ha en viss personlig preg. Du kan søke han opp.

Foruten skuespiller, var han teatersjef ved Nationalteatret og Oslo Nye Teater – og satte sterke kunstneriske krav. Selv var han svært ærekjær, og var blant annet Peer Gynt, Henrik Ibsens sagnomsuste skikkelse. Han gjorde seg tidlig bemerket i rolletolkninger som omhandlet trøblete unge sinn, gjerne skrevet av 1900-talls dramatikere. Han var en moderne teaterskuespiller. Kontant i uttrykket, blant annet. Jeg har tidligere omhandlet han i en artikkel, her i Riksbladet.

Jeg har bare opplevd han laiv ved en anledning. Det var i et George Bernhard Shaw-stykke, som jeg mener het Kjære Løgnhals. De gjestespilte på Rogaland Teater på midten av 90-tallet, og var i et tospann begivenhetsrikt å få med seg. Han må ha vært 70 år, cirka. Stykket mener jeg omhandlet brevutveksling, som Shaw hadde med sin kone eller elskerinne.

Jeg har sett han i klipp fra Nationalteatret, gjennom en dokumentar – der han blant annet på en morsom måte angir de beste ståstedene på scenen, for best mulig akustikk til salen. For øvrig – han var av den generasjonen skuespillere som kunne spille finmasket, for 500 mennesker, uten mikrofon.

Du kan jo søke han opp? Han er rett og slett enestående.

Også i tospann med Espen Skjønberg de senere årene kom han til sin rett ("Mens vi venter på Godot") – og det er bemerkelsesverdig at disse to skuespillerne nå er døde, bare med et par måneders mellomrom. I denne forunderlige verden, der Toralv Maurstad gav sine eventyrlige bidrag.