 |
| Flott låt! |
Kjære landet
«Nordstjernen viser deg det land
Som er fundert, på lykke
Hvor virkekraften, er til for humanisme.
Som lar deg blomstre
opp av det fundament
som er tilrettelagt for spir
Hvor klosterskogen finnes,
der er ingen snakker hest»
Knut, 8 år
Vi lever i en gledelig tid. Svært mange har det fint, i seg
selv noe å glede seg over. Koronaen er i hvert fall inntil videre tilbakelagt –
idet grøvste. Men stigende priser, som vi har advart imot i foregående
juletaler, inntraff dessverre i år. Selv om vi synes, det har vært større farer
ved vårt samfunn, enn manglende omfordeling, skal vi selvsagt være rause
overfor dem som opplever julestria trøblete, og hverdagen anstrengende. Det vil
alltid finnes folk som sliter, som vi må åpne hjertelaget overfor. Vi kan ikke
rope på stønadskontorer alene – men ta ansvar for dem vi vet kaver, men med det
offentlige engasjementet nærværende. Samfunnskulturen kan bidra til å skape et
triveligere samfunn.
Det norske samfunnet har blitt både rausere og åpnere, særlig
i året som har gått. Samtidig har vi med våre verdier prinsipper og
holdninger også blitt mer samlende. Vi forener oss dermed i respekt, skværhet og
toleranse. Dette er svært flott – noe vi lenge har ettertraktet. Det er mye å
være lykkelig over, vi har fått en form for stuerealisme, der våre
digitale verktøy har fått oss til å flytte deler av sjeselongen ut i gatene.
Selv om vi skal verne den private fred og eiendomsrett – er ingenting bedre enn
at slike ting, som manifesterer seg i for eksempel ytringer. Ytrinskulturen har
blitt varmere, og til dels ærligere. Det har skapt et varmere samfunn.
Global oppvarming er likevel alarmerende, der vi blant annet
på Vestlandet opplevde snøvær i desember – noe som tidligere var forbeholdt 2-3
dager i januar/ februar. Sommeren var også slett – med mye lavtrykk. Dette er
ingen værmelding, men vi synes at det haster med å få strengere tiltak i
klimasaken, for å verne Moder Jord.
Krigen i Ukraina gjør også rystende inntrykk. Men – sannheten
kommer alltid marsjerende; Ukraina er et fritt land, som vi vil hjelpe på
mange mulige måter, uten at landet – på sikt – opplever hjerneflukt. Statsledere
verden over vil fortsatt kjempe for det selvstendige Ukraina. Og som vi har sagt
tidligere – selv om det kan gå i bølger, vil ærlighet og kjærlighet trekke det
lengste strået. I steget imot en stadig bedre morgendag.
Vi bærer alle i oss et Forventningsland. Hvordan ting
skal og bør være, springer ut av det norske folks rettferdighetssans. Vi er en
samlende flokk. Et forventningsland, der lykke inntreffer – og der hverdagen
oppleves robust, meningsfullt og givende. Vi må unne hverandres suksess – og vite
at vi alle har ulike evner, som skal virkeliggjøres. «Tro alltid at beste bare
hender deg,» som Lillebjørn Nilsen sang det i sangen – i hans kanskje beste
tekststrofe.
Vi liker å diskutere oss fram til løsninger i dette landet,
så lenge det ikke stanser den gode virkekraften, hos den enkelte. Diskusjoner
for diskusjonens egen del, er vi ikke glade i. For mange debatter har vi tidvis,
fortsatt – la derfor skaperkraften få blomstre. Der verdiavvik finnes, kan samtale
være problematisk. Debatter skal være på sin plass – derfor håper vi på bedre,
og mer spissede diskusjoner, framover – i de fór, der det er nødvendig. Vi ser
også dét, allerede.
Vi er for få i dette landet. Det skulle gjerne vært 7
millioner mennesker i første omgang, omtrent millionen, mer enn vi har i dag. Vi
er et langstrakt, og glissent befolket land – tatt våre enorme arealer i
betraktning, og vår økonomiske kapasitet. Dette kan vi klare, uten åpne grenser.
Vi skal ha en restriktiv innvandringspolitikk – kan vi kalle det, men den skal
aldri være streng. Humanisme, hjerterom. En streng holdning, kan føre til ekskluderende
holdninger overfor dem med utenlandsk bakgrunn – som allerede er her. Det er
in-humant. Og det understøtter ikke den Fredsnasjonen vi er. La fødselstallene
øke. La deg derfor forføre i 2023.
Flere bør se sin plikt i å være konstruktiv, selv om det
skal være muligheter for å diskutere og debattere. Dette organet, vil alltid
være regjeringsvennlig – den til enhver tid sittende Regjering. Vi flagger våre
ønsker – men er til syvende og sist lojale, overfor apparatet. Støre har sterke
diplomatiske ferdigheter, men det må også fylles med innhold. Vi håper derfor
Regjeringen Støre har sterke fagstatsråder, der Støre kan være samlende og
forene de tråder som fører til best samfunnsutvikling i hele landet.
Vi registrer at mye er i velutvikling, og på plass – så hva
er dette Forventningslandet? Det er et land, fylt med hjertevarme – der det
positive/ optimistiske menneskesyn preger oss. Vi kan selvsagt ikke være
fullstendig karnevalistiske, men vi forvalter framgang, tro og håp – i våre
utsagn, avgjørelser og beslutninger. Vi bygger et land, på det
forhåpningsfulle.
Vi ønsker Senterpartiet også alt vel, selv om de kan bli
mindre interessestyrt og mindre isolasjonistiske. Dette tjener ikke Norges interesser.
Det er imidlertid ikke noe galt ved navnet Senterpartiet.
Hvis liberalismen har et kjærlighetsbudskap, er det å være
raus, medgjørlig og forsoningsfull. Men noen sterke prinsipper vil alltid være
gjeldende, det er å ikke krenke menneskerettigheter – retten til frihet, liv og
privat rom. Det skal samtidig ikke være avvik mellom liv og lære, noe som kan
være utfordrende i saker av moralsk og samvittighetsmessig karakter. Liberalismen
hegner om lovverk – hvorfor kalle noe gjennomgående for liberale rettigheter og
friheter, hvis så ikke skulle være tilfelle?
Religionsfriheten står sterkt innenfor liberalismen - er den
hjemlet i noe, er det menneskerettigheter og liberalisme. Lovverket skal være
gjeldene, samtidig som man må åpne for tro, der det finnes muligheter – men lovverket
er knesettende. Vi er derfor stolte av at vi siden år 2000 har jobbet for et
liberalt tankesett i dette landet og forhåpentligvis bidratt til økt forståelse
på området. Dette skal fortsette, men hva de neste 20 år bringer av
hovedprioritering, vites foreløpig ikke eksakt.
Av egenarbeider, har vi i 2022 avholdt 2 Europakonserter. Håper
Norge framover kan binde seg tettere til det europeiske fellesskap. Vi kan
trekke fram de to norske og de to skandinaviske konsertene. De to norske
konsertene kom i november, og kan betraktes som førjulsmusikk; Østafjellskonserten
og Olavshallkonserten. De to skandinaviske konsertene inngår som 2 av 3
konserter, for henholdsvis Sverige og Danmark; Gotlandskonserten og Fynkonserten.
Når ferdigstillelse av den svenske triologi og danske triologi kommer, vet vi
ikke, men det blir ikke før 2024. Etter innkjøp av ny programvare. Flere norske
konserter vil sannsynligvis komme, og først ut, i 2023. Vi har også et mål om
50 artikler i Riksbladet årlig, og er oppimot dette i år. 2023 vil bli
et mer skrivende år for eget vedkommende, enn hva det musikalske 2022 har vært.
Vi håper på flere dyptgående artikler, men vil ikke røpe noe enda, selv om
stikkord og halvferdige artikler allerede er på plass.
Måtte 2023 bli et år preget av lykke – i verdens rikeste
land. Ha integritet - og ta i vare kamerater, og venner. Jeg vi ønske deg en riktig god, fredfull, jul.
No comments:
Post a Comment