En rose skal aldri få blø

Lyrics: André Hageseter
Music: P. Karter ("Les cafe des Trois colombes")

Rekylen den hamret, og barna de jamret,
blodige falt de i kø.
Tunger sku' tie, munner forsegles
en mann, som ba dem å dø
Demokrati og rettsstat sku' splintres og knuses,
og barna skulle visst fø
en desperados forlystende dans med en djevel,
men en rose skal aldri få blø.

Slipp dine torner ned, Mor Rose.
Slipp dem løs. Slipp dem ned. Lev i fred.
La hver en torne forsvinne for hver falne.
Husk at vi er, en menneskehær, en hel armé.

Vi reiser oss stolte, mot framtidens unge:
talenter gikk tapt for all tid.
Arbeid vil komme, og dager blir tunge,
nå må vil alle leve i det fri.
Men gufsene gyser, fortiden fnyser
det stilner snart, opprørte sjø.
Legg hatet til siden, og oppretthold fliden,
for en rose skal aldri få blø.

Slipp dine torner ned, Mor Rose.
Blomstr i hver sjel. Blomstr i hvert sin, i hvert et sår.
Blomstr i Nes. Blomstr på Ås. Blomstr på Hinna.
Du ble et ikon, for en patron, men du er vår.

Du fostret meg opp, du viste meg veier,
du vugget meg rolig godnatt.
Så stoppet du opp, men du stod til seier.
En mor blir aldri forlatt.
Oslo det lever, tigeren skuer, kraftfull, som Montesquieu
med Storting i ryggen, og pistoler i skyggen:
En rose skal aldri få blø.

Slipp dine torner ned, Mor Rose.
Voks deg sterk, voks deg trygg, voks deg mild.
Slå rot, og voks i hver en avkrok
Vi bærer deg fram, uten no' skam, for du er snill.