Eg vil mala dagen blå

Akkurat nå sitter jeg å hører på noe som tilhører fordums tider - både i musikkhistorien, og i mitt personlige liv. Det er den danske sangen "Jeg vil male dagen blå." Da jeg gikk på Romerike folkehøyskole var det en visesanger fra Skedsmokorset som introduserte oss for denne sangen. Sangen minner meg om et borgerlig 50-tall, der damene strøk tøy hjemme, mens mennene var på jobb. Et klassisk kjønnsrollemønster. Sangen appelerer til det grunnleggende gode i mennesket, hvis det er lov å håpe på det? Jeg har oversatt sangen til dialekt under, og tatt meg visse kunstneriske friheter, for å blant annet gjøre den aktuell til årstiden. Danmark er dejlig!

Eg vil mala dagen blå,

med solskinnstribår på.

Bere lyse fram fra skyggen.

Gje meg sjøl et puff i ryggen

Tro på allting, selv på lykken.

Jeg vil male dagen blå.

Jeg vil male dagen gul,

solen som ein sommerfugl.

Setter seg på mine hender,

alle regnværsdager ender.

Det står mai på min kalender,

jeg vil male dagen gul

Jeg vil male dagen rød

La den siste sorg få dø

Jeg vil plukke kantareller,

sitte oppe sene kvelder.

Leva nå, det er nå som gjelder,

jeg vil male dagen rød.

Jeg vil male dagen grønn,

dyb og kjølig, flaskegrønn.

Sette tente lys i staker,

glemme rynker, dobbelthaker.

Håba at mitt speil bedrager,

jeg vil male dagen grønn.

Jeg vil mala dagen kvid,

å, det e ein ulvetid.

Kjøba franske annemonår,

for de siste tjue kronår.

Lytta te Vivaldis tonår,

jeg vil mala dagen kvid.

Jeg vil mala dagen klar,

sette pris på det en har.

Eg har tusen ting å gjørr

Tørka kler og kjøba smør

Snart e det slutt på januar.

Eg vil mala dagen klar.