Mangfold. Verdiskapning. Kunnskap. Maktspredning.

Disse fire ordene falt under Høyres landsmøte av Erna Solberg. Slagordet bidrar til å forene de borgerlige.

Det er en klok dame, som med disse ordene får fram Høyres politikk, samtidig som hun forener de borgerlige. Fortsatt er det imidlertid store skjær i sjøen i arbeidet med å utarbeide en felles plattform for de fire borgerlige partiene (hvordan skal dette iverksettes i praktisk politikk?). Like fullt er dette overordnede idéer som kan tekkes alt fra Krf/ Venstre på venstresiden, og FrP på høyresiden – i den fullt mulige framtidige borgerlige alliansen.

Dette er noe mer abstrakt enn Jan Petersens ”skatt og skole” – som i 2005 forsøkte å få fram Høyres kjernesaker med disse ordene. Erna har valgt en klokere strategi, hun har satset på idéer som forener, ikke enkeltsaker som kan splitte. (Ingen er imot skole, men skattereduksjon som et mål i seg selv kan virke litt navlebeskuende for ”de med mest.”) Skatt i seg selv hadde bidratt til å befeste myten om Høyre som et kalkulator-parti, som det vel var Kristin Halvorsen som så virkningsfullt karakteriserte partiet.  Svakeheten  - sett opp i mot Petersens slagord – er at idérike slagord er vanskeligere å forene i praktisk politikk. For å igjen bruke Ernas ord; det er ikke noe ”quick fix”-løsninger her, dette må løses gjennom møysommelig tilnærming mellom partiene, blant annet i Stortinget. Men dette slagordet legger grunnlaget for samarbeid. Og dette er fortrinnsvis et slagord som prøver og forene Venstre og FrP. KrF nikker kanskje ikke like gjenkjennende til ordene som de to partiene som tilhører den liberale idétradisjon, men Erna vet at så lenge Venstre og FrP snakker sammen, vil ikke KrF stille seg utenfor.  

 Stavanger Aftenblad-journalisten  Torunn Egge-Roux uttrykte i sin kommentar denne dato, at ordene (Mangfold, verdiskapning, kunnskap og maktspredning) like fullt kunne vært et Venstre-slagord. Det er jeg helt enig i, det er vel kanskje derfor jeg liker ordene så godt? Det hadde i så fall tydeliggjort Venstres tilhørighet som et borgerlig parti.  Venstre har imidertid en utfordring med å gjøre partiet breiere enn det det er i dag, etter mitt skjønn så er Venstre i for stor grad opptatt med å dyrke hjertesakene – de sakene som partiet har sakseierskap til. Dette kretser kanskje særlig rundt  innvandring og miljø – saker som skaper avstand, framfor tilnærming til Framskrittspartiet. Det er ikke et mål i tilnærme seg Framskrittspartiet, ei heller oppgi sine standpunkter, men jeg rendyrkningen av disse stanspunktene gjør Venstre til litt ”sær og vanskelige” når velgerne går til valgurnene med regjeringsskifte for øye. Ernas budskap skulle derfor vært gjenfortalt av Venstrefolk, framfor en Høyre-leder. Jeg håper den nye nestlederen i Venstre, Terje Breivik, kan bidra til å gjøre bredden i Venstres program mer synlig.

I 2005 hadde jeg et leserinnlegg i Stavanger Aftenblad under tittelen ”Høyre mangler sosiale antenner.” Hovedbudskapet i den artikkelen var at Høyre ikke var i kontakt med grasrota. Denne kursen har blitt forandret med Erna Solberg, hun framstår uovertruffen, og jeg kan ikke skjønne noe annet enn at vi har en ny statsminister i 2013.