Kvasse, komiske kjekkaser

Denne anmeldelsen stod på trykk i Stavanger Aftenblad 29. september i fjor, etter Eplekjekkasenes første show. Det er kjekt å kikke tilbake på denne, nå når sesongen oppsummeres. Kritikken er skrevet av Elisabeth Bie, journalist i Stavanger Aftenblad.     

Rykende aktuelle. Frekke, treffsikre og ekstremt observante. Eplekjekkasene heter de, og er fryktelig løgne.

Fire vanlige, norske mannfolk i assortert alder og størrelse.  Deres talent og kreativitet. Deres ukuelige vilje til å jobbe med hver detalj for at samspillet mellom tekst og utførelse skal sitte som et skudd. Og en instruktør som har fått det beste utav dem. Som ensemble er de umake, men suverene. Hver for seg også. Harald Ellingsen er stand-up mannen, ofte alene på scenen med sine aktuelle og treffsikre hverdagsbetraktninger, enten han nå snakker om facebook, moderne familekonstellasjoner, julekortbilder, den norske turist eller tegn på at du kan ha blitt snikislamisert. Vi kjenner noen eller kjenner oss igjen. Og vi ler. Høyt og lenge. Egil bjørøen utmerker seg som vanlig med glitrende parodier. Hans Eyvind Hellstrøm og Morten Abel var to av showets absolutte høydepunkt: treffsikkert kroppsspråk og stemmebruk følges av glitrende, treffende tekster. De to yngste på laget, Andreas Lagesen og André Hageseter er de største allrounderne i ensemblet, men begge levérer også glitrende enkeltprestasjoner. Lagesen parodierer Ove Rocketroll og Tønes så jeg ler bare jeg tenker på det. André Hageseter er en stemmeimitator av rang, hans Geir Helljesen i Humordebatten var suveren. «Kor tar de det fra?» holder gjennomført høy kvalitet i alle detaljer og ledd, selv om Eplekjekkasene gaper over mye. Ikke mye glam her, det er absolutt ikke kostymer, musikk, lyssetting og fancy scenedekorasjoner som gjør «Kor tar de det fra?» til en så herlig opplevelse. Hvileskjærene, som det må være noen av for at vi skal hente oss inn igjen mellom latterkulene, er minimale. Og heldigvis: eplekjekkasenes humor er så variert at den ikke bare kaller på gapskratten. En av showets beste tekster kom i nummeret «Nettavisa,» der Egil Bjørøens betraktninger rundt nettsurfing kaller mer på et ettertenksomt smil enn latter. Men gapskratt ble det nok av! Publikum likte aller best innslaget «Førtiårslaget,» om fire fjonge venniner som har laget sang og underholdning til Kari i anledning den store bursdagen, her nådde latteren hysteriske høyder. I løpet av det to timer lange showet får vi sang og dans, parodier og imitasjoner, stand-up, kostymesketsjer. De fleste hadde gått på trynet med å gape over så mye, men ikke denne gjengen. For fellesnevneren er gode og freidige tekster. Dette MÅ oppleves! Dette showet MÅ få et langt liv!