Lovely Rita!

Rita Eriksen vant fortjent ”Stjernekamp,” som har vært en programserie i regi av NRK1, denne høsten. Det var herlig!

Rita Eriksen framstår som en komplett artist, som behersker alle sjangre. Jeg har ikke fått med meg alle programmene, derfor er jeg vel på gyngende grunn i å bedømme hvor fortjent det var. Imidlertid er min begeistring for Rita Eriksen vanvittig! I likhet med Toralv Maurstad – som satt i salen – fikk jeg også tårer i ørene av hennes framførelse av sangen ”Blåmann.” Det var utrolig hva Rita Eriksen klarte å vrenge ut av en så liten versestubb! Jeg syntes ikke det ble for mye, når hun klemte til på de høyeste tonene, det var bare vakkert! Selv husker jeg sangen ”The water is wide” fra en fordums Kristianslyst-revy jeg medvirket i, der sangen i norsk språkdrakt ble hetende ”Det fins et tre.” Det er en vakker vise! Det er en klassiker fra Rita Eriksen, og et hyggelig gjenhør i NRKs beste sendetid. Når vi er inne på Rita Eriksen vil jeg også trekke fram hennes tolkning av Alf Prøysens ”Sønnavindsvalsen,” som kom ut på 90-tallet. Dette frambringer både frysninger og skjelvinger i knærne, fra artistens som nå med rette har fått et løft som kunstner. Og scenekunstner er hun også å regne, så kanskje vanker det en og annen musikalrolle på Rita i framtiden. Jeg husker henne fra Bjørn Eidsvåg musikalen som gikk på Rogaland Teater for et par år siden, en innsats som var framragende. Tittelen på denne artikkelen er vel hentet fra Eric Idle, og en Monty Python-sketsj. Ikke uten grunn – for dette var morsomt!