Vellykkede skandinaviske politikerkvinner

Det er særlig to kvinner som utmerker seg på den skandinaviske politiske arena: Den danske ultra-sosialisten fra «Enhedslisten,» Johanne Schmidt-Nielsen, og den svenske liberaleren fra «Folkpartiet,» Nyamko Sabuni. Går de med en statsminister i magen?

Nyamko Sabuni gjør åpenbart det, etter at hun medga at ambisjoner for en politiker bør være å nå til topps, på «Skavlan» 10. mars, 2013. Hun kaster foreløpig inn håndkleet, og gir seg med politisk arbeid for en periode. Men hun kan fortsatt omtales som en av Skandinavias aller mest vellykkede politikerkvinner, for den karismatiske og sterke personligheten gir seg uten åpenbare riper i lakken. Annerledes er det med «Enhedslisten» sin «leder» Johanne Schmidt-Nielsen, for hun fortsetter – og det ser ut som om framgangen ikke har noen ende. Egentlig hadde denne artikkelen vært bedre «taimet» 8. mars, med disse kvinnene er vel verdt en omtale uansett – siden vi nok kan vente oss mye fra dem i årene som kommer.

Danmarks radikale stjerneskudd

Schmidt-Nielsen, som er født så sent som i 1984 (det er da man merker at man begynner å dra på årene), leder Folketingets mest ytterliggående venstreparti. «Enhedslisten» kan henges på fire knagger; sosialisme, kommunisme, anti-kapitalisme og grønn politikk. Ved siste valg i 2011 (under Schmidt-Nielsens lederskap) fikk partiet 12 plasser i nasjonalforsamlingen, en framgang på 8 taburetter siden forrige valg. Partiet fikk rekordstore 6,7 prosent av stemmene. Det er mye for et parti som kan sammenliknes med norske Rødt. Partiet fikk følgende oppslutning ved foregående valg: 2,2 prosent (2007), 3,4 prosent (2005), 2,4 prosent (2003), 2,7 (1998), 3,1 prosent (1994) og 1,7 prosent (1990). Partiet opplevde altså en nesten tredobling i oppslutning, «mot normalt» de siste 20 årene. Partiet har ikke sluttet å vokse siden valget i 2011. De borgerlige partiene leder over den Rød-grønne blokken, i Berlingske Tidenes partibarometer fra 7. mars, som ikke skiller seg særlig fra andre meningsmålinger opptatt ved omtrent samme tidsrom. De borgerlige får 56,2 prosents oppslutning. De Rød-grønne får 43,8 prosents oppslutning. De borgerlige har hatt overtaket siden november 2012. «Enhedslisten» er imidlertid foreløpig en valgvinner på den Rød-grønne siden, med stabilt oppunder 10 prosents oppslutning siden sommeren 2012. Interessant er det at velgerne ser ut til å fordele seg mellom Socialdemokratene og Enhedslisten: Når Sosialdemokratene går ned, går Enhedslisten litt opp, og motsatt. SF – sosialistisk folkeparti – har stabiliserte seg som et stabilt 6-prosents-parti siden sensommeren 2012, og selvsagt kan det være at Enhedslisten stjeler stemmer også fra dem – det er meget sannsynlig. Mye av Enhedslistens framgang tilskrives den karismatiske Johanne Schmidt-Nilesen. Jeg opplevde henne via dansk TV2 valgnatten 2011 (da vi faktisk hadde danske venner på besøk), og for meg fortonte hun seg som en imponerende retoriker. Schmidt Nielsen partiets ansikt utad, siden partiet ikke har noen formell leder. Men hun er på den annen side valgt til parlamentarisk leder i Folketinget, slik at mer ordnet lederverv er tildelt henne.  Hun er dessuten partiets talskvinne på områdene likestilling, integrasjon og asyl, så hun har ansvaret for politikkområder som kan berøre sterke menneskeskjebner.  Hun har ikke verdens lengste utdanningsrulleblad, hun er utdannet med en bachelor i «socialvidenskap» ved Roskilde Universitet. Manglende utdannelse har hun imidlertid tatt igjen ved praktisk politisk arbeid. Hun har vært aktiv i politikken siden 1997, fra hun var 13 år.

Kongolesisk-svensk ministerstjerne

Sabuni, født 1969, har vært ungdoms-, likestillings- og integrasjonsminister i Sverige perioden 2006 til 2013, for Folkpartiet liberalerna – som kan omtales som et liberalt parti, noe lenger til høyre enn norske Venstre.  Folkpartiet liberalerna kan som Venstre klassifiseres som et sosial-liberalt parti, ispedd noe mer konservativ liberalisme, enn norske Venstre. Sabunis parti gjør det helt greit, til svakt, på meningsmålingene til å være Folkpartiets nyere historiske opplsuntning. Det har bare lykkes meg i å frambringe en meningsmåling fra januar 2013, og der er den største overraskelsen min det ytterliggående innvandringsskeptiske høyrepartiet Sverigedemokratene høye oppslutning: 9,1 prosent. Dette kan umulig være musikk i kongolesisk-svenske ører. Trolig lekker det fra mange borgerlige partier (kanskje også noe fra venstrepartier), der både Centern (tilsvarende norsk Senterparti) og Kristeligdemokraterna (tilsvarende norsk KrF) vaker rundt sperregrensen, som i Sverige er på 5 prosent. Centern havner faktisk 1 prosent under. Dette er neppe lystig lesing for den borgerlige blokken, anført av Moderaterna (tilsvarende norsk Høyre) som har en oppslutning på 29,3 prosent. Alt i alt leder den rød-grønne blokken over den borgerlige alliansen, i favør 47,2 prosent mot 43,2 prosent. Det er vel tvilsomt om de borgerlige vil lene seg på partiet som har gjort innvandringsspørsmålet til sin kjernesak. Sekulære Sabuni – som hadde et religiøst splittet foreldrepar – ble motivert til politisk karriere etter nynazistiske understrømmer i det svenske samfunnet. En av hennes kardinalsaker har nettopp vært religiøs nøytralitet, der hun etter fransk modell har ønsket å forby hijab i skolen. Blant annet har hun også kritisert muslimsk livsform eller livsførsel, hvorpå muslimer på sin side har karakterisert henne som islamofob og populist. Hun har selv ønsket å avtre i god tid før valget, slik at alliansen kan gå til valg på en etterfølger. Selv om hun gir seg, skal det vanskelig tenkes at hun gir seg med politiske arbeid. Kanskje kommer hun tilbake i svensk politikk for fullt etter valget, eller kanskje blir hun å se på den internasjonale politiske scenen. Ut i fra hennes ambisjoner og selvsikkerhet og dømme – på Skavlan – har hun nok mye gjennomføringskraft for liberal politikk, der enkeltmenneskers ukrenkelige rettigheter og plikter settes i førersete.