Valget kan gi en
fargesprakende koalisjon av Sosialdemokrater og De konservative, eller en
koalisjon av De konservative, liberale og ett eller to separatistpartier for
Katalonia. Spanjolene har nå valget mellom samling eller delvis oppløsning.
Det var stor usikkerhet knyttet til Brexit-effekten. Den
fortoner seg i etterkant av valget som liten, partienes oppslutning har ikke
endret seg mye. Litt tøysete kan man si at forandringene er innenfor
feilmarginen. Det kan derfor være vanskelig å stable sammen en ny regjering,
også etter nyvalget. Det som imidlertid blir interessant, er hvor politikerne
velger å samarbeide. Blir det en Brexit-effekt her? Vil de to store
statsbærende partiene samarbeide med de partier som står for (rike) Katalonias
løsrivelse, og dermed mer såkalt uavhengighet? Eller vil man samarbeide på
tvers av ideologiske skillelinjer, for å bevare spansk enhet? Ingenting er gitt
av dette etter nyvalget 25. juni, 2016.
Partienes matematiske
samarbeidsløsninger
Med mindre vi utelukker samarbeid mellom helt ytterliggående
partier, finnes de samarbeidsløsninger i alle retninger – utgått av en slags
sentrumstilnæring. Partiene har følgende oppslutning i valgkanalen, til
nasjonalforsamlingens 350 seter. I parentes står endret oppslutning fra sist
valg, i 2015.
PP De
konservative 33
prosent 137 seter (+4,3 %)
PSOE Sosialdemokratene 22,7 prosent 85
seter (+0,7 %)
Podemos Sosialistene 21,1
prosent 71 seter (-3,4 %)
Borgerne De
liberale 13,1
prosent 32 seter (+2,6 %)
ERC Katalonias
venstreside 2,6 prosent 9 seter (+0,2 %)
CDC Katalonias
høyreside 2,0 prosent 8
seter (-0,3 %)
For å få flertall kreves det 176 seter i parlamentet. De kan
oppnås ved følgende samarbeidskoalisjoner:
PP + PSOE 137
+ 85 seter 222 seter
PP + Borgerne + ERC eller CDC 137 + 32 + 8/9 seter 177/ 178 seter.
Samarbeidsinvitasjoner
Tidligere har jeg blogget om at Borgerne ikke vil inngå
kompaniskap med De konservative. Kanskje de har forandret mening etter dettte
nyvalget, hvis de søker innflytelse? Da må de imidlertid ha med seg et av de to
katalonske miniputt-partiene, og vi skal ta en liten gjennomgang av disse. ERC
er først og fremst et løsrivelsesparti for Katalonia, Spanias relativt rike østkyst.
Partiet har i seg sosialdemokratiske elementer, og republikanisme. Lederen er
Alfred Bosch. CDC representerer interessene til Katalonias høyreside, og er et
løsrivelsesparti det også, der tanken om Katalonias selvstendighet har vokst
seg sterkere i partiet de siste 10 årene. Ved å lese deres ideologiske
forankring er det grunn til å slå fast at dette er et regionalt catch-all
parti, som består av liberalisme, konservatisme, sosialdemokrati og
sentrumspolitikk. Noen mener partiet står for en sentrumstilnærming, og
sosial-liberalt perspektiv i katalansk politikk. Derfor synes partiet mer
forenelig med partiet Borgerne, enn ERC. Dette er kanskje den mest naturlige
samarbeidspartneres i et eventuelt borgerlig prosjekt?
Framtidsutsikter
Det er kanskje grunn til å tro at det blir en allianse
mellom de konservative, de liberale og det katalonske uavhengighetspartiet CDC:
Vi kan da vente oss en mer desentralisert politikk for Spania, der ikke
Katalonia løsriver seg, men kanskje får økt indre selvstyre og sjølråderett.
Problemet er ikke dette isolert sett, men følgene det vil få for spansk enhet
generelt. Vil man bevare den spanske nasjonalstaten slik den er, også på lengre
sikt, kan det kanskje synes mer selvfølgelig at de to statsbærende partiene av
sosialdemokrater og konservative samarbeider. Uansett utfall vil politikken ha
et sterkt sentrumsperspektiv, der løsningen også mellom PP og PSOE også ligger i
sentrum. Spanias politiske liv må lære seg å samarbeide på tvers av gamle
skillelinjer og ideologiske fanesaker, og føre en kompromissbasert politikk
framover.
No comments:
Post a Comment