Benjamin Franklin – en forvandlingens mann I

Benjamin Franklin var en flott mann. Og jeg tror hans tanker også
 kan bidra imot den gjennom-seksualiserte samfunnskulturen. 

Han var blant annet oppfinneren av lynavlederen. Kanskje først og fremst var han kjent i sin samtid for den nye statsdannelsen av De forente amerikanske stater, USA?

Han stod for en radikal opplysningsånd, blant veldig mye. Han var berømt i sin samtid, nest etter kongene (Arvidson 1945:7). Innenfor det musikalske univers var han oppfinner av glass-harmonikaen (Arvidson:1945:7). Han var De forente staters ambassadør i Paris (Arvidson 1945:8). USA var på den tiden en levende protest mot Den gamle verden, der føydale strukturer og eneveldig stat stengte befolkningen ute fra medbestemmelse i offentlige anliggender. I dag er dette ikke så aktuelt gjennom stemmeseddelen akkurat, slik at det ikke er disse borgerlige friheter som er av overføringsverdi til i dag det har vi allerede. Men stemmen – å bli hørt (gjennom det som i dagens statsvitenskapelige tilnærming kalles diskursdemokrati), er nok en problemstilling av overføringsverdi fra det samfunnet Franklin tilhørte. For mye av dagens diskurs preges kanskje for mye av ”eksperter”, med dertil (i hvert fall inntil nylig) altfor stor grad preget av ytringer som reflekterer sosial (ånde)-nød, framfor noe annet. En noenlunde dannet meningsbrytning er fraværende. Ikke at man skal tilbake til ”ring-en-rikssynser” – men man kan føre en anstendig meningsutveksling uten at sjelslivet kommer helt i ulage. Dette reiser mange problemstillinger – men dypest sett handler dette om åndenød og manglende identitet i folk og nasjon, vi vet rett og slett ikke hvordan vi skal oppføre oss. Jeg vil ikke si mangel på dannelse kanskje, men anstendighet. Da må gjerne det kulturelle feltet gjøre sin jobb, fylle befolkningen med hjertevarme? Og – ingen skal drive klappjakt på mennesker som tilhørte aristokratiet i industrisamfunnet (f.eks, sånn vett du:  ”hvem tjener mest i kommunestyret?). Ja, hvilken makt har kommunestyret anno 2015? Vi skal vise større respekt for folkevalgte, selv om det i eksempelvis 2015 nok neppe var her den store makten lå? Og – man skal heller ikke henge ut næringslivstopper fordi de tar seg for eksempel en kjærlighetsreise som er litt dyrere enn hva menigmann har råd til. For det første legger de igjen sikkert en del penger, som kommer det norske samfunnet til gode. For det andre, er det grunn til å tenke seg at de har noen andre behov enn oss vanlige – siden de sikkert strever med problemstillinger og dilemmaer knyttet til at de en gang i tiden ville bli entreprenører, men ikke kjendiser. Men i dag er vi vel alle kjendiser? Tenk over det. At noen har blitt kjendiser kan ha påført dem plager de i utgangspunktet ikke forutså, og ikke var av deres behov. Men selvfølgelig skal man skrive om det når de går helt av skaftet, truer samfunn og åndsutvikling. Tror imidlertid slike reportasjer bare fører til latterlighet – og vi trenger ikke mer latterliggjøring av folk i dagens ironi-Norge. Vi trenger å dra lasset sammen – samhold, og slå hardt ned på forbrytelser mot som truer menneskets identitet, egenart og mangfoldighet. Hvis ikke får vi et helt folk og enkeltmennesker i ulage – som truer grunnvollene i kongeriket.