Helt på grensen til det parodiske, var det en film av Bud
Spencer som møtte oss – første
ettermiddagen i leiligheten, i Italia. Jeg husker Bud Spencer, da jeg var liten, og har forsøkt å slitt meg gjennom to-tre Bud Spencer-filmer. Jeg husker han som krasj og smash-cowboykongen, med særdeles intrikat handlingsgang i spaghettiwestern-filmene han figurerte i. Da vi gikk tur i to italienske byer, og bladde i gjennom plakat-utvalget de hadde i småbutikkene, som Italia har så mange av, var det ikke lenge før et Bud Spencer-motiv dukket opp mellom plansjene.
Det kan jeg fortelle deg, jeg kjøpte ikke inn en
slik plakat til den relativt blanke veggen jeg har
i stuen. Men, jeg har selvfølgelig skjønt det – og
tidsånden vi lever i: Ja, nå er det Bud Spencer
som gjelder!
ettermiddagen i leiligheten, i Italia. Jeg husker Bud Spencer, da jeg var liten, og har forsøkt å slitt meg gjennom to-tre Bud Spencer-filmer. Jeg husker han som krasj og smash-cowboykongen, med særdeles intrikat handlingsgang i spaghettiwestern-filmene han figurerte i. Da vi gikk tur i to italienske byer, og bladde i gjennom plakat-utvalget de hadde i småbutikkene, som Italia har så mange av, var det ikke lenge før et Bud Spencer-motiv dukket opp mellom plansjene.
Det kan jeg fortelle deg, jeg kjøpte ikke inn en
slik plakat til den relativt blanke veggen jeg har
i stuen. Men, jeg har selvfølgelig skjønt det – og
tidsånden vi lever i: Ja, nå er det Bud Spencer
som gjelder!
No comments:
Post a Comment