Når svaret ligger i vår tid

Flott låt! 

Du trenger ikke være samfunnsmedisiner for å skjønne at også omtanke, varme, hjerterom, raushet og trygghet ville spart samfunnet for milliarder og hatt stor effektiviseringsgevinst. I tillegg ville det løst en rekke samfunnsproblem. Grådighet i alle deres varianter er et samfunns-onde. Husk - du kan være et lykketreff i andres liv. Flott versjon. 

«Speed of the sound of loneliness»

   

Flott stemme, flott låt!    

Charlie

Alle har en Charlie, etter budskapet i Halvdan Sivertsens sang å bedømme. Det er slik med
komikere, så vel som andre yrkesutøvere, at det ikke alltid er lett å forstå et annet menneske. Imidlertid skal man aldri forstå seg i hjel. Min Charlie er åpenbart Dag Solstad, det krevdes litt mer inngående analyse for å få en fornemmelse av hans formidling. Dette bringer ettertanke til alle våre jurymedlemmer. Det er særlig siste to verselinjer, hvor jurymedlemmer føler seg  truffet - og er uthevet her med fet skrift. En av Halvdan Sivertsens aller beste sanger, om forståelse og verdighet. Sangen finnes også på Spotify, i samarbeid med Bodø Symfoniorkester. 

Flott låt! 

En liten fyr med hatt og stokk
Som unge fikk æ aldri nok
Æ hadd en helt og det va du
Men æ va mindre da enn nu
Æ både lo og gråt tell dæ
Men skjønte knapt det du sa tell mæ
Førr ingen elska mer enn du
Og æ va mindre da enn nu

Du va en klovn det lot dem passer
Men hjertet ditt det va fylt av mer
Mer enn dem vill' at vi sku' tru
Og æ va mindre da enn nu

Du vist' oss fattigdom og nød
Du vist' oss urett, krig og død
Du prøvd' å få dem tell å snu
Men æ va mindre da enn nu

Dem slo dæ ned, men aldri ut
Om du forlot ditt land tell slutt
Æ vet du brente kver ei bru
Men æ va mindre da enn nu

Ei due i ei ulveti'
Du sloss førr fred, førr å gjør' oss fri
Å kjære kIovn, vi treng dæ her
En liten fyr så stor så svær
Førr nu forstår æ det du sa
Og æ e mindre nu enn da

På sightseeing i barndommen V

Flott låt!

Fredriksten festning er Norges viktigste og mest ærerike grensefestning. Festningen har blitt angrepet seks ganger, men har aldri tapt.

Majestetisk på toppen av fjellet skuer festningen ned over folkelivet den er ment å forsvare. Og storslått er festningen, som viser seg fra sin mest mystiske side når flombelysningen er på kveldstid.  Men – det er ikke bare Halden by den er forsvarsverk for, men et festningsverk for hele Norges land. Som en dydig kvinne ligger hun på høyden, uinntakelig for omverdenen. Og Bjørnstjerne Bjørnson fant grunn til å nevne Fredriksten Festning og Halden i vår nasjonalsang, som eneste by:

«Thi vi heller landet brændte

enn det kom til fall,

husker bare hvad som hændte

nede på Fredrikshald.»

Fredriksten den gang – og nå

Fredriksten festning består av 600 mål jord, 20.000 kvadratmeter med festningsmurer og 40 bygninger og hvelvinger. Og klokketårnet er byens verdige høyde, der den står som en slags sør-amerikansk Rio De Janeiro-aktig Kristus-figur – og våker beskyttende over landskapet. Idag brukes festningen til ulike kulturelle arrangementer. Stedet ble i 1999 valgt til 1000-års sted for Østfold fylke, noe som gav nytt liv til verket. Du kan dvele ved det felles svensk-norske minnesmerket over Karl 12. fall, 1718. Slentre innom det lukkede citadellet. Eventyrlysten kan du løpe på voller og bastioner – eller en stille, poetisk vandring blant historiske praktbygg. Det er kanskje vanskelig å forestille at man tidligere har trasket i blod på dette sted. Der hvor man i dag hører naiv fuglesang, har man en gang i tiden hørt smertefulle skrik – mens det har gjallet fra revolverløpene.

Etableringsårene

Fredriksten Festning ble bygget i årene 1640 – 1645. Mange kjenner til Freden i Westphalen (1648) fra historietimene. Tredvedårskrigen hadde rast, og Fredriksten ble byggt like i forkant av fredslutningen. Det var en lokal krig mellom Norge-Danmark, mot svenskene, som igangsatte reisingen. Festningen ble bygget under og i forkant av Hannibalfeiden, som var en krig mellom Norge-Danmark mot svenskene, årene 1643 – 1645. Norge skulle da forsvares mot svenskene. Nylig hadde Danmark-Norge tapt store norske områder til svenskene; Jamtland, Harjedalen, Idre og Sarna. Sverige hadde blitt en stormakt i europeisk sammenheng. Blant annet mistet Norge områdene som idag er Svinesund,

Tenk å sunget Is this the way to 
Amarillo på festningen? (Tony Christie)
Flott låt! 

Strømstad og Kapri. Min morfar klarte aldri å komme over at mye av den vakre svenske vestkysten en gang var norsk eie. Fredriksten Festning ble derfor reist for å forsvare Norges suverenitet, overfor svenskene først og fremst. Og vår frihet var ikke gitt. Huset eller bygningen Creetzensten ble reist, og tronet på høyden ved siden av der klokketårnet ligger idag. Siden krigen sluttet i 1646, ble det ikke reist noen nye byggverk på området med det første. Dette hang sammen med at Bohuslan ennå var norsk jord, og der hadde man festningsverket Båhus som bolverk mot sør.

Flere strider

1. juli 1657 var det igjen krig. Den danske kong Fredrik 3. erklærte krig mot svenskene, for å gjenvinne tapt land. Det som heller skjedde, var at svenske styrker overmannet hele Danmark. Fredslutningen i Roskilde 1658 endte med at Bohuslan, og også Trondhjem, ble overlatt til svenskene. Dette innvarslet kanskje en ny storhetstid for Fredriksten, som måtte rustes opp som bolverk mot sør – og etter generell krigsfrykt. Det kom ganske umiddelbart flere feider, men de 

berøres ikke her.

Ny bygningsmasse – ny motstand og Karl 12.

Særlig i årene 1682-1700, etter ordre fra General Gyldenløve, vokste det fram bygningsmasse. I 1709 erklærte danskekongen krig mot svenskene, og unionspartner Norge fulgte med, inn i krigen. Danskekongen Frederik 4. stod i mot Karl 12. Først ble Fredrikshald angrepet 1716, da en viss Peder Colbjørnsen forsvarte byen ved å igangsette lyse luer. I 1718 returnerte svenskene – igjen med krutt og kuler, noe som førte til at Karl 12. falt – etter det som må være et norsk kulestøt. Den gyldne tidsalder i Sverige gikk dermed over i historien.

Svenskene prøver seg

Etter 1720 kom få nye bygg til, men de eksisterende ble utbedret. Festningen gikk en ganske rolig tid i møte. Men i august 1814 ble festningen nytt beleiret av svenskene. Med Mossekonvensjonen (1815) i hendene, forsvant svenskene fra føttene av festningen.

Fredriksten blir historisk minneplass

I 1872 plomberte man kanskje for første gang kanonhullene på Fredriksten Festning. Festningsverket ble stengt. Man så sikkert ikke bruksverdien av en festning som etterhvert ble noe avleggs. Stortinget vedtok i 1888 å bevare stedet som et nasjonalt krigsminnesmerke. Men noen ville ha utviklingen annerledes. I 1897 ble festningen ny-utrustet, blant annet med 12 cm. Schneider-Canet tårnkanoner. Men disse kanonene opplevde nok bareå fyre av festlige salutter. Norge fikk sin suverenitet fra 1905. Ved Karlstadforhandlingene i 1905 ble man enige om at alt militært utstyr skulle demonteres. De ganske påkostede Schneider-Canet tårnkanonene fikk et åtte års jubileum. Årsaken til nedleggelsen av militær virksomhet var at festningen lå i den demilitariserte sonen. Borte var den svenske, og for såvidt den danske, overmakt. Aprildagene 1940 trampet nazi-støvler, uten motstand, over de slitte rullesteinene - opp til Fredriksten Festning. Helt til de forsvant igjen, i 1945. Men det skulle gå 100 år fra 1905 – til 2005 – før all militærvirksomhet ble nedlagt. Fredriksten Festnings dramatiske historie har nok neppe med dette fått sitt endelikt.

På sightseeing i barndommen IV

Musikkpavilijongen i Tistedal: Flott låt! 

Tistedal.

Kjører du 4 kilometer østover, opp langs Iddeveien, kommer du til Tistedal. Har alltid syntes det er noe likt en fransk provinsby, over stedet. Tistedal er opprinnelig et gammelt sagbrukssted, hvor de har saget store mengder treverk siden 1600-tallet. Har lurt på hvorfor det heter Tistedal. Ikke de første to stavelsene, som kan ha norrøn opprinnelse. Men hvorfor ordet dal har sneket seg inn i navnet. Tistedal likner ikke en dal, mer et platå – med åskammer på sidene. Det oppfattes i hvert fall ikke som et dalsøkk. Dal heter det likevel, fordi veien nedover mot Halden er omgitt av fjell, og det er

altså et område utenfor Tistedal sentrum, som mest kan betegnes som et dalføre. Det er også her det meste av industrien ligger. Tistedal har hatt betydelig verkstedsindustri, og møbel- og trevare-industri, i tilknytning til Tistedalen sentrums tilstøtende sjø – Femsjøen. Tistedalen hadde i hvert fall tre kraftverk, blant annet for å holde i gang det som en gang var markant industrivirksomhet. Vannet i elva Tista fraktet tømmer og med en voldsom kraft ble treverket slynget nedover langs elveløpet. Treverket skulle til Halden bomullsspinneri – som lå nederst i Tistedal, og ble nedlagt i 1971. Selv om nok

Lar min morfars loftsmelodi spille: Flott låt! 

arbeidsdagene var harde, var nok samholdet tilsvarende sterkt – og med et gløtt på gamle bilder kan det frambringe industri-romantikk hos titteren. I min barndom var hjertet av sentrum Tistedalen Delikatesse, som var et supermarked. I dag er det bare delikatesse-avdelingen som eksisterer, men som til gjengjeld er prisbelønt for arbeidet sitt. I min barndom lå det et postkontor her, i et bygg som i dag huser fast food-mat. Jeg husker ikke, som min mor, det yrende folkelivet som kretset rundt torget i Tistedal. Til det var industri-nedleggelsene for mange til, på 80-tallet. 

Bygningene ligger der...

Men jeg husker de hadde en bowlingbane i de gamle fabrikk-lokalene. Det er i dag en saga blott. Husker jeg brukte kulestørrelse 10 og 12. Bror min var flinkest, husker jeg i hvert fall en gang passerte 100 poeng, og fikk 106. 100 var et magisk bowlingtall. Men som lillebrødre erfarer, gjelder det å henge med i svingene. Vi hadde ikke allverdens med penger – men snille foreldre som påkostet det som ifølge forståesegpåer skulle være god trening. Vi fikk ikke alt – men nok til å ha noe å se fram til. Husker jeg kjøpte tyggegummi til 25 øre (2 for 50, du måtte det) over disk i en butikk som lå cirka venstre i bildet. Runde fotball-aktige tyggigummier kostet 50 øre. Den ble nedlagt iløpet av de omtalte årene.

Langs venstre veikant slumpet vi innom en butikk, og kjøpte tyggegummier. 

Huset vårt høyt oppe i Fjellveien hadde panorama-utsikt over Tistedalen. Huset var rommelig og hagen var stor. Et par mål. I dag er deler av hagen skilt av, og den gamle tomten huser i dag to boliger. Husker min far jobbet i hagen da vi var på ferier, fordi morfar – som hadde blitt en eldre mann – ikke rakk over alt. Far fikset også på verandaen en gang, min far har et snekker-talent. Blant annet husker jeg vi hadde det vi hadde danske-bambus i hagen. Dette var bambus som var importert fra Danmark, og var vant til å vokse i sand. I norsk jordsmonn fikk det ekstremt mye mer næring enn hva plantene skulle ha, og det var vanskelig å holde de forholdsvis eksotiske plantene i sjakk. 

Her bodde det nok mange familier i gamle dager. I gamle dager
gav man hus navn, og dette bygget ligger nært "Olavsborg" - etter
en av mine nære slektninger. 

Morfar hadde sluttet i Divisjonsmusikken, og lagt blåseinstrumentene bort. Han spilte heller Cello. Det gjorde han gjerne på kjøkkenet i andre etasje. I første etasje var huset svært, med stor stue, kjøkken og soverom – blant annet. Det opplevdes i hvert fall stort for et barn. Vi lekte mye i hagen, slik det var vanligere blant barn før i tiden. Men vi hadde data; Commodore 64. Den stod sentralt plassert i stua, og koblet til fjernsynet. Vi spilte særlig The Boss – et tidlig fotballmanager-spill, der spillerkvalitetene var rangert fra 1 til 9. Også et gangsterspill som het Chicago, som var svært avansert etter datidens standard. Jeg tror spillet strakk seg over to disketter. Helt til det klikka, som det ofte gjorde med Commodore-spill.

Det gule huset var der Oscar Borg bodde.
Det må vel bli Oscarsborg det da? 

Av felles-aktiviteter spilte vi blant annet Hestespillet - hvor hver og en var sin egen trav-konge. Det gjaldt å få brikkene først i mål, ved å trekke lapper – det skaffet meg ny innsikt i begrepet flaks. Vi spilte badminton på kjøkken-siden av huset. Vi hadde våre egne faste kopper og krus – noe annet synes et barn ofte er ekkelt. Fjernsynet var utstyrt med hele to svenske kanaler, men vi så også på monopol-kanalen ”Norge.” Det var vel sommeren 1992 jeg hørte på The Doors. Filmen om bandet hadde nylig nådd Norge, og jeg begynte å adoptere min brors mer raffinerte og seriøse musikksmak. Han har bidratt til min musikalske utvikling, slik at det ikke bare var underholdnings-musikk som ble stående i CD-hylla.

Femsjøen.

Her kan det fort begynne å myldre av liv igjen. 

Husker vi på kveldene, under ett av oppholdene, laget daglige sketsjer – bror min og jeg. Det gikk bokstavelig talt rett hjem, og gjorde nok vi etter hvert fikk et blasért publikum. Vi hadde fin voksenkontakt – blant annet av den eldre garde som var venner av mine besteforeldre. Bading foretok vi ved den romantiske Femsjøen, men vi kjørte et stykke for å komme til en anlagt badeplass. Veldig koselig, en badeplass som var ganske topografisk lik Vaulen. Tistdalen hadde en egen hoppbakke i tre. Idag er den store mekanikken fjernet fra fossefallet. Kanskje må det noen utenforstående til, for å igjen få fart på de dundrende fabrikkhjulene? Flott låt! 

På sightseeing i barndommen III

Halden er en flott by, som her får sin lille historiske og personlige gjennomgang. Noen sammenlikninger med Stavanger vil også gjøres, med vekt på Halden.

Dette er en svært stor forenkling av Haldens rommelige kultur, i bred forstand, derfor ønsker jeg å komme tilbake til byen ved en annen anledning. Fokus i denne artikkelen er hovedsakelig egne oppveksterfaringer.

Folk og fe

Halden har kanskje ikke så mange feer. Men: Innbyggertallet har de siste årene vokst med ca. 100 i snitt årlig, og er per 1. januar 2017: 30.790. Til sammenlikning har Stavanger cirka 133.000 innbyggere. Tross ¼ av folketallet, er kommunegrensen i Halden, hold deg fast: 9 ganger så stor i forhold til Stavanger. Halden er altså en storkommune, med nok av boltreplass. Historisk passerte Stavanger Halden i innbyggertall omtrent midt på 1800-tallet, nærmere bestemt mellom 1850 og 1865. Stavanger hadde i 1865 10171 innbyggere. Halden hadde i 1850 9217 innbyggere. Hvorvidt befolkningstallet gikk opp eller ned i 15 års-intervallet er vanskelig å si, derfor er det vanskelig å være mer nøyaktig. Men begge byer har hatt en kontinuerlig vekst over tid, dersom man deler opp historiske epoker i intervaller. Unntaket er Halden som på 1990-tallet opplevde befolkningsnedgang, grunnet nasjonale kriser som rammet industrisamfunnet hardt. Befolkningstallet i Halden stod nærmest blikkstille mellom punktene 1900 til 1945 – stabilt på rundt 22.500 innbyggere. Halden passerte 30.000 innbyggere i 2013.

Husker du!

Flott låt! 

Husker vi reiste ned fra Tistedalen til Halden for å handle og kose oss. Blant annet var det åstedet for filmleie, stedet der kjøpesenteret Tista ligger i dag, lå det over veien en videoforretning. Vi leide ulike filmer. Blant annet husker jeg min personlige favoritt i unge år var Lucky Luke. Husker en replikk fra et basar-lotteri brødrene Dalton var på, på et religiøst forsamlingslokale: ”Du vinner hver gang du, pastor.” Den replikken gjorde inntrykk! Selvsagt ble det også andre filmer, etter hvert som vi vokste til. Men vi hadde i hvert fall videoleie som et ankerfeste. Husker vi også kjøpte brus på et eget mineralvann-utsalg. Det Sandefjord-baserte firmaet Grans hadde slått seg opp i byen, med egen butikk. Det var gjerne slik tidligere, at man hadde egne utsalg for vareslag. På 80-tallet var forretningslivet i Norge i rivende utvikling (også i Halden og Tistedal satte utviklingen spor.) Man gikk fra egne utsalg, gjerne over disk, til supermarkeder – eller butikker der varene ble stående framme. Grans hadde imidlertid beholdt sitt salg over disk – og Sitronbrus var den sikre vinneren. Husker samtidig at sentrum, som nå, var svært koselig. Det var derfor en lykkelig byvandring for voksne, så vel som unge barnesinn.

Historiske næringsveier

Langs elva Tista, mellom Tistedal og Halden,
ligger Saugbruks. 

1860-årene var en brytningstid for så vel Halden, som Stavanger. Det vil si – for Stavangers del kom kriseårene på 1870- og 1880-tallet. Byen var ganske ensidig avhengig av sildefiske og seilskutefart. Dampbåter ble først innført på 1890-tallet, og Stavanger saktet akterut. Ved 1890-tallet blomstret industrien, godt hjulpet av nyåpnet Jærbanen og hermetikkindustrien som drivkraft i næringsutviklingen. I Halden hadde man tidlig en betydelig skotøy-produksjon, som fortsatte inn i etterkrigstiden. Den eldste industribedriften i Halden var Halden spinderi & bomullsveveri, som startet så tidlig som 1813 – men ble nedlagt 1971.  I motsetning til Stavanger opplevde Halden oppgang, da sør-vestlandet opplevde nedgang: I 1859 blir sagbruksprivilegiene opphevet, og Saugbruksforeningen blir etablert – en glede for byen fortsatt. I dag er en av hjørnesteinsbedriftene Saugbruks, men Halden kan vise til betydelig erverv innenfor kjemisk industri, eletronikk og IT. saugbruks er eiet av Norske Skog, som etter flere medieoppslag den siste tiden har vist seg å være ved konkursens rand. Imidlertid står det ikke dårlig til med avdelingen i Halden, som ligger langs Tista-elva – mellom Halden og Tistedal. De sliter faktisk med å få nok tømmer. Og de forundrer meg ikke. Jeg har tidligere møtt bønder som sier det ikke er noe penger i skogdrift. Derfor: Norsk skogdrift må gjøres langt mer profitabelt.

Husker du!

I hjertet av Halden ligger fortsatt den vakre pavilijongen. 

Via Halden gikk turen til Svinesund. De voksne skulle handle mat. Da ble det Kinaputter anmass for de små. Både små og større putter ble kjøpt, som kom godt med til den stavangerske 17. mai eller nyttårsfeiring.  Halden Arbeiderblad ligger sentralt plassert i sentrum. Den gang skrev de i hvert fall mye om hvordan kø-forholdene til enhver tid var, ved svenskegrensa. Lite visste vi den gang at vi bedrev Harry-handel. Men på en av kassettene mine har jeg følgende sang, som jeg hørte på vei til Svinesund. Det var en megahit i 1990,også i ørene mine: Flott låt!

Kultur

Fra prøvene på "Jeppe på bjerget," Fredrikshald Teater.

Noen ganger er det slik at det knapt går an å skru på TV, før det finnes en eller flere på de mange kanaler som er, eller har nære aner, fra Halden. Det er gjerne slik at der det finnes arbeid, der finnes det også flinke folk – og Halden har vært en svært innovativ by som har fostret mange. Særlig kulturpersonligheter. Nå er det ikke slik at alle som er på TV er flinke, men ofte er det slik. Dag Solstads murstein av en bok, 25. septemberplassen, henter sin handling fra Halden. Den har jeg lest. Den raljerer blant annet over borgerskapet i Halden, som en hvilken som helst små-by – og som også Stavangers Alexander L. Kielland har gjort. Nå er nok Solstads verk langt morsommere. Blant annet går han løs på tittel-velde. Vi så en prøveforestilling av Jeppe på Bjerget mens vi var i Halden. Jeg måtte ringe ekstra, for ved premieredatoen var i dratt. De var svært hyggelige og imøtekommende. De hadde en flott forestilling på gang, som var tidsriktig i forhold til kulisser og kostymer – og blant flere svært gode rolleprestasjoner hadde de en eminent Jeppe. Jeg har et dårlig forhold til stykket fra før av, men blant elleville påfunn fra teaterlagets side var dette en tekst som mer enn noen gang ble ansett som relevant. Blant annet slo de et slag for demokratiet, i epilogen. Stavanger har et eget teater – Rogaland Teater, og vi har hatt en visjonær ordfører i Leif Johan Sevland som har skjønt at foruten gode utdanningsinstitusjoner, er kultur nøkkelen for å oppnå framgang utover næringslivet.

Denne gang

Vi handlet litt i sentrum og gikk rundt i byen, samt var på besøk i utkanten av Halden sentrum. Og sannelig støtte vi ikke på bassisten i Onkel Tuka, på gaten. Vi hilste på han, som var svært hyggelig og imøtekommende. Vi slo av en prat om konserten de nylig hadde hatt i Stavanger. Senere under Halden-oppholdet leste jeg i Halden Arbeiderblad, mens jeg ventet på utsøkt Kinamat på stedet Saigon. Der viste det seg at bassisten i Onkel Tuka var journalist i selveste Halden Arbeiderblad. Halden er ikke Nord-Europas største by, men svært så inkluderende og sjarmerende. 

På sightseeing i barndommen II

Halden er en rik kulturby – på arkitektur og musikk, spesielt.

Har svært stor sans for Haldens bygningsarkitektur. Det er den norske empirebyen. Empire-stilen er benevnelsen på de sene faser av klassisistisk arkitektur. Det er arkitektur fra første halvdel av 1800-tallet. Navnet empire stammer fra Napoleons regentperiode, 1804 – 1815. Derimot fortsatte stilen i full mundur utover 1820-tallet – og strekker seg altså til 1850, men da kalt sen-empire. Av norske bygg for øvrig er eksempelvis Oslo Børs og Slottet empire-bygg. Av og til spesifiserer man ikke stilen som empire, men man kaller det bare klassisisme. I Norge brukes betegnelsen om hele perioden som henter inspirasjon fra romersk og gresk oldtid. I Sverige kaller man det gjerne Karl Johan-stil, etter deres konge - men det skulle tatt seg ut om vi kalte stilen etter vår erkerival, i Norge. I USA kalles ofte stilen federal, i samsvar med deres selvstendighetskamp. Det hvite hus er eksempel på empirestil. Tyskland kalles stilen Biedermayer, som er kanskje i Norge brukt om en spesiell type sofaer - som jeg er så glad i. Empire-stilen består av rette linjer og militær orden, hvilket passer forsvarsbyen Halden (Wikiepdia; Halden). Andre har karakterisert byggestilen med majestetisk ro og harmoni. Fra og med 1748, da franskmennene begynte sine utgravinger i Pompeii, kan perioden strekke seg tilbake til – så Napoleons påtroppende ledelse i 1804 er ikke gitt. Plutselig stod man ansikt til ansikt med byggeskikk som hadde sin opprinnelse fra noen generasjoner etterpå Kristi fødsel. Den norske empirien hentet hovedsakelig sin inspirasjon fra England og Danmark, siden vi lå under dansk styre. I tillegg til Oslo og Halden finner man empire-stilen også på Sørlandet. Men – i Halden heter gjerne stilen Fredrikshald-stilen - selvfølgelig. 

Haldens arkitektur

Fredrikshald Teater. Hvis du vi se inni teatret, for du gløtt av
det ved å trykke her. Vi så Jeppe på Bjerget, som jeg
 vil komme tilbake til i et annet innlegg. 

Årsaken til at Halden er en empireby, skyldes blant annet bybrannen i 1826. Fredrikshald har stått i brann flere ganger. Store deler av byen måtte rett og slett gjenoppbygges, og da med materiale som var mindre antennelig. Fortsatt står enkelte bygg igjen der, fra 1700-tallet. Alle de tre G-ene i norsk arkitektur jobbet i Halden på dette tidspunkt, som var empire-arkitekter: Garben, Grosch og Gredde. Blant annet er Norges eldste bevarte teater bygget i barokkstil, oppført 1838 – og tegnet av Garben. Bygget ble oppført etter initiativ fra Det dramatiske selskap. Bygget har ingen foaje, det hadde man nok ikke råd til i den tiden – man går direkte inn i teatersalen. Dårlig stilt var i hvert fall økonomien i byen på 1800-tallet, selv om de oppførte noen praktbygg, men det var i alle tilfeller ikke rom for boltreplass til publikum. Byens økonomi bedret seg i 1850-årene, som omtales gjerne som en av byens gullaldere. Da var imidlertid den arkitektoniske klassisismen over. Men kanskje får Østfold en gang sitt eget regionteater – med sete i Halden og Fredrikshald teater? 

Haldens musikkliv

Parken og musikkpaviljongen. Flott låt! 

Musikklivet i Halden er sterkt, før som nå. Foruten musikkforeninger er Fredriksten Festning åstedet for countryfestival og andre musikkarrangement – som Allsang på grensen. Som tidligere skrevet kommer bandet Onkel Tuka herifra. Men byen kan skilte med andre, som Henning Kvitnes og Ole Idole. I dag spiller ikke militærmusikken lenger i byens gater. Min morfar var ansatt i militærmusikken som blåser. I tillegg var han vaktmester på baptistsamfunnet Elim. Han var en dyktig musiker, etter attesten av selveste Oscar Borg å bedømme. Oscar Borg (1851 - 1930) var en komponist og dirigent, som spilte en nøkkelrolle i Haldens musikkliv, både før og etter 1900. Fattiggutten hadde fått til å studere på musikalska akademin i Stockholm - ble uteksaminert med beste karakter. Han var kontraktforpliktet til å vende tilbake til korpset i fem år, men ble der i 40.Militærkorpset i byen utviklet seg til å bli en av landets fremste. Blant mange verv var han leder av Tistedalen musikkforening i 1920 - 1929. Han skrev mye musikk, blant annet 50 marsjer. Velklingende harmonier kjennetegnet hans musikk. Én av marsjene heter Haakon 7. marsj – den finner du her. 

På sightseeing i barndommen

Flott låt!

Hver sommer i barndommen var jeg i Halden og Tistedal, fram til tidlig 1990-tall. Også andre ferier. 10. oktober til 12. oktober (2017) var jeg tilbake på gamle tomter. Har vært innom Halden og Tistedal ved to anledninger siden den gang, men de turene har vært enda kortere. Ting forandrer seg i løpet av 25 år. Noe forblir også uforandret.

Festningsbyen Halden har hatt mange storhetsperioder iløpet av sin over 350 år gamle historie, og kanskje er den mest markante perioden da byen fordrev svenskene bort fra Norge. Byen ble først kalt Fredrikshald, fra 1665. Til 1928. Ved flere anledninger forsøkte Sverige å innta Norge via festningsbyen Halden (eller Fredrikshald), men måtte gi tapt alle ganger – fordi de etter datidens krigs-skikk, ikke klarte å innta Fredriksten festning. Det mest kjente slaget er da Karl 12. falt i 1718, etter skudd fra en norsk eller svensk soldat. Historikerne blir aldri sikre vedrørende dette. Teorien om at det var en svensk judas-soldat som drepte Karl 12. har grobunn i det som var generell krigstretthet blant svenske soldater og folk, etter mange etter hvert tapte slag for Karl 12 i forkant av kapitulasjonen i Norge. Svenske velmaktsdager fikk sitt punktum i Halden, i alle tilfeller. Dette sluttførte de svenske glansdager. Og blant norske forståsegpåere var det et norsk skudd som satte en stopper for Karl 12. sin framferd. 

Årets kulturlokomotiv 2017: Dag Solstad

Juryens mandat er følgende: ”Juryen tildeler årlig ut en lokomotivpris innenfor kultur- og samfunnsliv, der oppdraget er å finne en person eller organisasjon som bidrar til å fremme sitt fagfelt og/ eller utøve en misjon som menneske, på en fremragende måte. Prisen tildeles en person som over tid har utgjort en forskjell i tilværelsen, og som løser sine oppgaver i 

skjæringspunktet mellom fellesskap og utfoldelse,

mellom tradisjon og nyskaping, på et unikt vis.

Her er juryens begrunnelse for årets prisvinner: Dag Solstad har siden sin forfatterdebut i 1965 vist en evne til å skildre det såkalte moderne industrisamfunnets organisering og sviktende innretning for enkeltmenneskets livsutfoldelse. Han har for det meste hatt en viss politisk slagside i sin forfattergjerning. I tillegg har han på en mesterlig måte belyst enkeltmenneskets fortvilelser, utfordringer og tilkort-kommenhet i møte med den store, mekaniserte og fremmedgjørende verden. Med en særegen skrivestil åpner han et univers for både humor, brodd og satire – som sammen med det tidligere nevnte skaper en absurd og levende samfunnsskildring. Juryen har lest mange av hans bøker, men vil ikke trekke fram enkeltverk. Likevel er det særlig bøker fra 80- og 90-tallet som ligger juryen nærmest, der han skriver med et så fantasirikt overskudd at jurymedlemmer må lese avsnitt høyt for hverandre. Etter juryens bedømmelse er han det norske industrisamfunnets nasjonalpoet, selv om romanene er universelle – og bør få et enda større utenlandsk, som hjemlig, publikum.

Gleden er på juryens side.

Onkel Tuka

Flott låt!

På lørdag var jeg på konsert og opplevde Halden-bandet Onkel Tuka, i Stavanger.

Solid terningkast 5. Det svingte virkelig av musikere som var samspilte og gode enkeltvis – og en frontfigur som var dyktig, morsom og publikumsvennlig! Konsertopplevelsen var en god oppvarming til min snart forestående Halden-reise. Sangen under er hentet fra deres plate Klokkene ringer! Tekstene deres er av og til påvirket av kristendom Men – det er visstnok ektefølt, og det er jo greit og flott!  Sangen under
er litt tilfeldig valgt, men representativ for
lydbildet.

Katalonia – suverenitet eller spansk enhet?

Katalonia har aldri hatt noen folke-avstemming om løsrivelse, før 1. oktober 2017. 

Mer kommer snart! 

Lykke til Stavanger Revyteater

Torfinn Nag er ikke med i  Stavanger Revyteater.
Det er derimot Kristin Svensen, Sigrun Eriksen, Pål Mangor
Kvammen, Pål Hjelm og Ebbe Sivertsen. 

Om kort tid er det premiere på Stavanger Revyteaters forestilling Absolutt humør, fra revyartistene som har holdt det gående i akkurat en manns- eller kvinnealder. Da kan man koste på seg et lite dykk i arkivet.

Stavanger Revyteater vies ikke her noen bred gjennomgang. Blant annet fordi jeg var utenbys i årene 2000 – 2006, og noen forestillinger har derfor gått meg hus eller Stavangeren forbi. Men jeg husker min første forestilling, da jeg overvar Stavanger Revyteater. Det var Pur glaskap (1994), som min mor tok meg med på – etter at hun hadde sett diverse bedriftsoppdrag, og det jeg tror var revyen Kamel i svingane, med Stavanger Revyteater. Hun var særlig imponert over deres musikalitet. I forhold til hennes smak var det likt blant annet Manhattan Transfer. Men Stavanger Revyteater har gjort uttallige musikalske ablegøyer opp igjennom årene, som kanskje Andreas Diesen ville sagt det, med et bredt spekter av inspirasjons- og parodikilder. Lerretet er langt. Selv husker jeg nok best potpurrien fra pophistorien, som blant annet inneholdt Bee Gees, Boney M og Bakara, for å nevne noe, fra ovennevnte revy.  Husker også Mer glaskap! (1995), året etter – som også var god.

Kjennetegn for Stavanger Revyteater

Musikalitet, parodier (gjerne musikalske, men ikke nødvendigvis) og typetegninger er en del av ingrediensene i en Stavanger Revyteater-forestilling. Dessuten skal forestillingen – når de er på Høyden – strutte av overskudd, liv og festivitas! Det er noe litt sydlandsk over temperamentet til Stavanger Revyteaters aktører. Humoren skal ha brodd, i spedd varme og lekne, finurlige ordspill – av merket blått til lyst – som kanskje Andreas Diesen vil si seg enig i. På sitt beste er Stavanger Revyteater et velspilt ensemble, som lar hverandre skinne, med ulike kvaliteter.

Pål og Pål                                                          

Parhestene Pål og Pål er som et tohodet troll, på sitt beste. Min favorittfigur av Pål Mangor Kvammen er lærerinnen, uten at jeg vet om figurens opphav var i Stavanger Revyteater. Pål Hjelm, i den grad han kan være tørr, har en kostelig figur i David Bø(e) – ved siden av hans mange andre frodige figurer – deriblant artister fra det sterke kjønn. Når det svinger, er de crazykomikere av rang!

Dykk i arkivet

Husker jeg satt på Folkens galleri i 1997, og så jubileumsforestillingen 10 år med glaskap, som var en kavalkade over deres numre, som hadde overlevd øyeblikkets tidsånd. Det er jo gjerne slik at humor og satire er datostemplet, men langt fra alt. Av flere anmeldelser av denne forestillingen, som alle var gode, har jeg valgt å trekke fram den særdeles skriveføre Ståle Frafjords kritikk i datidens VG. Den finner du under. Lykke til!

Noe av det vakreste fra den unge voksentilværelse

20-åra kan være en vanskelig tid for mange.

Mange flytter for seg selv, og bryter opp fra det tilvante. Uendelige mengder med studiepoeng skal tas, og veien fram kan synes ørkesløs. Økonomien er trang, ikke plass for noe utover eksistenstilværelsen. En del spør seg hva som er meningen med livet? Livsvilkårene for folk i 20-åra bør styrkes, men det er en annen diskusjon.

Mange får også kjæreste for første gang. Sammen med det som er nevnt over, bringer dette mye følelser inn i et relativt ungt sinn. Synes en sang av Bjørn Eidsvåg beskriver dette særdeles godt; både musikalsk – og bruddstykker av teksten. Han synger ikke denne på konserter lenger visstnok, sannsynligvis fordi han har vokst fra konteksten. Flott låt!