På sightseeing i barndommen II

Halden er en rik kulturby – på arkitektur og musikk, spesielt.

Har svært stor sans for Haldens bygningsarkitektur. Det er den norske empirebyen. Empire-stilen er benevnelsen på de sene faser av klassisistisk arkitektur. Det er arkitektur fra første halvdel av 1800-tallet. Navnet empire stammer fra Napoleons regentperiode, 1804 – 1815. Derimot fortsatte stilen i full mundur utover 1820-tallet – og strekker seg altså til 1850, men da kalt sen-empire. Av norske bygg for øvrig er eksempelvis Oslo Børs og Slottet empire-bygg. Av og til spesifiserer man ikke stilen som empire, men man kaller det bare klassisisme. I Norge brukes betegnelsen om hele perioden som henter inspirasjon fra romersk og gresk oldtid. I Sverige kaller man det gjerne Karl Johan-stil, etter deres konge - men det skulle tatt seg ut om vi kalte stilen etter vår erkerival, i Norge. I USA kalles ofte stilen federal, i samsvar med deres selvstendighetskamp. Det hvite hus er eksempel på empirestil. Tyskland kalles stilen Biedermayer, som er kanskje i Norge brukt om en spesiell type sofaer - som jeg er så glad i. Empire-stilen består av rette linjer og militær orden, hvilket passer forsvarsbyen Halden (Wikiepdia; Halden). Andre har karakterisert byggestilen med majestetisk ro og harmoni. Fra og med 1748, da franskmennene begynte sine utgravinger i Pompeii, kan perioden strekke seg tilbake til – så Napoleons påtroppende ledelse i 1804 er ikke gitt. Plutselig stod man ansikt til ansikt med byggeskikk som hadde sin opprinnelse fra noen generasjoner etterpå Kristi fødsel. Den norske empirien hentet hovedsakelig sin inspirasjon fra England og Danmark, siden vi lå under dansk styre. I tillegg til Oslo og Halden finner man empire-stilen også på Sørlandet. Men – i Halden heter gjerne stilen Fredrikshald-stilen - selvfølgelig. 

Haldens arkitektur

Fredrikshald Teater. Hvis du vi se inni teatret, for du gløtt av
det ved å trykke her. Vi så Jeppe på Bjerget, som jeg
 vil komme tilbake til i et annet innlegg. 

Årsaken til at Halden er en empireby, skyldes blant annet bybrannen i 1826. Fredrikshald har stått i brann flere ganger. Store deler av byen måtte rett og slett gjenoppbygges, og da med materiale som var mindre antennelig. Fortsatt står enkelte bygg igjen der, fra 1700-tallet. Alle de tre G-ene i norsk arkitektur jobbet i Halden på dette tidspunkt, som var empire-arkitekter: Garben, Grosch og Gredde. Blant annet er Norges eldste bevarte teater bygget i barokkstil, oppført 1838 – og tegnet av Garben. Bygget ble oppført etter initiativ fra Det dramatiske selskap. Bygget har ingen foaje, det hadde man nok ikke råd til i den tiden – man går direkte inn i teatersalen. Dårlig stilt var i hvert fall økonomien i byen på 1800-tallet, selv om de oppførte noen praktbygg, men det var i alle tilfeller ikke rom for boltreplass til publikum. Byens økonomi bedret seg i 1850-årene, som omtales gjerne som en av byens gullaldere. Da var imidlertid den arkitektoniske klassisismen over. Men kanskje får Østfold en gang sitt eget regionteater – med sete i Halden og Fredrikshald teater? 

Haldens musikkliv

Parken og musikkpaviljongen. Flott låt! 

Musikklivet i Halden er sterkt, før som nå. Foruten musikkforeninger er Fredriksten Festning åstedet for countryfestival og andre musikkarrangement – som Allsang på grensen. Som tidligere skrevet kommer bandet Onkel Tuka herifra. Men byen kan skilte med andre, som Henning Kvitnes og Ole Idole. I dag spiller ikke militærmusikken lenger i byens gater. Min morfar var ansatt i militærmusikken som blåser. I tillegg var han vaktmester på baptistsamfunnet Elim. Han var en dyktig musiker, etter attesten av selveste Oscar Borg å bedømme. Oscar Borg (1851 - 1930) var en komponist og dirigent, som spilte en nøkkelrolle i Haldens musikkliv, både før og etter 1900. Fattiggutten hadde fått til å studere på musikalska akademin i Stockholm - ble uteksaminert med beste karakter. Han var kontraktforpliktet til å vende tilbake til korpset i fem år, men ble der i 40.Militærkorpset i byen utviklet seg til å bli en av landets fremste. Blant mange verv var han leder av Tistedalen musikkforening i 1920 - 1929. Han skrev mye musikk, blant annet 50 marsjer. Velklingende harmonier kjennetegnet hans musikk. Én av marsjene heter Haakon 7. marsj – den finner du her.