Lykke til Stavanger Revyteater

Torfinn Nag er ikke med i  Stavanger Revyteater.
Det er derimot Kristin Svensen, Sigrun Eriksen, Pål Mangor
Kvammen, Pål Hjelm og Ebbe Sivertsen. 

Om kort tid er det premiere på Stavanger Revyteaters forestilling Absolutt humør, fra revyartistene som har holdt det gående i akkurat en manns- eller kvinnealder. Da kan man koste på seg et lite dykk i arkivet.

Stavanger Revyteater vies ikke her noen bred gjennomgang. Blant annet fordi jeg var utenbys i årene 2000 – 2006, og noen forestillinger har derfor gått meg hus eller Stavangeren forbi. Men jeg husker min første forestilling, da jeg overvar Stavanger Revyteater. Det var Pur glaskap (1994), som min mor tok meg med på – etter at hun hadde sett diverse bedriftsoppdrag, og det jeg tror var revyen Kamel i svingane, med Stavanger Revyteater. Hun var særlig imponert over deres musikalitet. I forhold til hennes smak var det likt blant annet Manhattan Transfer. Men Stavanger Revyteater har gjort uttallige musikalske ablegøyer opp igjennom årene, som kanskje Andreas Diesen ville sagt det, med et bredt spekter av inspirasjons- og parodikilder. Lerretet er langt. Selv husker jeg nok best potpurrien fra pophistorien, som blant annet inneholdt Bee Gees, Boney M og Bakara, for å nevne noe, fra ovennevnte revy.  Husker også Mer glaskap! (1995), året etter – som også var god.

Kjennetegn for Stavanger Revyteater

Musikalitet, parodier (gjerne musikalske, men ikke nødvendigvis) og typetegninger er en del av ingrediensene i en Stavanger Revyteater-forestilling. Dessuten skal forestillingen – når de er på Høyden – strutte av overskudd, liv og festivitas! Det er noe litt sydlandsk over temperamentet til Stavanger Revyteaters aktører. Humoren skal ha brodd, i spedd varme og lekne, finurlige ordspill – av merket blått til lyst – som kanskje Andreas Diesen vil si seg enig i. På sitt beste er Stavanger Revyteater et velspilt ensemble, som lar hverandre skinne, med ulike kvaliteter.

Pål og Pål                                                          

Parhestene Pål og Pål er som et tohodet troll, på sitt beste. Min favorittfigur av Pål Mangor Kvammen er lærerinnen, uten at jeg vet om figurens opphav var i Stavanger Revyteater. Pål Hjelm, i den grad han kan være tørr, har en kostelig figur i David Bø(e) – ved siden av hans mange andre frodige figurer – deriblant artister fra det sterke kjønn. Når det svinger, er de crazykomikere av rang!

Dykk i arkivet

Husker jeg satt på Folkens galleri i 1997, og så jubileumsforestillingen 10 år med glaskap, som var en kavalkade over deres numre, som hadde overlevd øyeblikkets tidsånd. Det er jo gjerne slik at humor og satire er datostemplet, men langt fra alt. Av flere anmeldelser av denne forestillingen, som alle var gode, har jeg valgt å trekke fram den særdeles skriveføre Ståle Frafjords kritikk i datidens VG. Den finner du under. Lykke til!