På sightseeing i barndommen V

Flott låt!

Fredriksten festning er Norges viktigste og mest ærerike grensefestning. Festningen har blitt angrepet seks ganger, men har aldri tapt.

Majestetisk på toppen av fjellet skuer festningen ned over folkelivet den er ment å forsvare. Og storslått er festningen, som viser seg fra sin mest mystiske side når flombelysningen er på kveldstid.  Men – det er ikke bare Halden by den er forsvarsverk for, men et festningsverk for hele Norges land. Som en dydig kvinne ligger hun på høyden, uinntakelig for omverdenen. Og Bjørnstjerne Bjørnson fant grunn til å nevne Fredriksten Festning og Halden i vår nasjonalsang, som eneste by:

«Thi vi heller landet brændte

enn det kom til fall,

husker bare hvad som hændte

nede på Fredrikshald.»

Fredriksten den gang – og nå

Fredriksten festning består av 600 mål jord, 20.000 kvadratmeter med festningsmurer og 40 bygninger og hvelvinger. Og klokketårnet er byens verdige høyde, der den står som en slags sør-amerikansk Rio De Janeiro-aktig Kristus-figur – og våker beskyttende over landskapet. Idag brukes festningen til ulike kulturelle arrangementer. Stedet ble i 1999 valgt til 1000-års sted for Østfold fylke, noe som gav nytt liv til verket. Du kan dvele ved det felles svensk-norske minnesmerket over Karl 12. fall, 1718. Slentre innom det lukkede citadellet. Eventyrlysten kan du løpe på voller og bastioner – eller en stille, poetisk vandring blant historiske praktbygg. Det er kanskje vanskelig å forestille at man tidligere har trasket i blod på dette sted. Der hvor man i dag hører naiv fuglesang, har man en gang i tiden hørt smertefulle skrik – mens det har gjallet fra revolverløpene.

Etableringsårene

Fredriksten Festning ble bygget i årene 1640 – 1645. Mange kjenner til Freden i Westphalen (1648) fra historietimene. Tredvedårskrigen hadde rast, og Fredriksten ble byggt like i forkant av fredslutningen. Det var en lokal krig mellom Norge-Danmark, mot svenskene, som igangsatte reisingen. Festningen ble bygget under og i forkant av Hannibalfeiden, som var en krig mellom Norge-Danmark mot svenskene, årene 1643 – 1645. Norge skulle da forsvares mot svenskene. Nylig hadde Danmark-Norge tapt store norske områder til svenskene; Jamtland, Harjedalen, Idre og Sarna. Sverige hadde blitt en stormakt i europeisk sammenheng. Blant annet mistet Norge områdene som idag er Svinesund,

Tenk å sunget Is this the way to 
Amarillo på festningen? (Tony Christie)
Flott låt! 

Strømstad og Kapri. Min morfar klarte aldri å komme over at mye av den vakre svenske vestkysten en gang var norsk eie. Fredriksten Festning ble derfor reist for å forsvare Norges suverenitet, overfor svenskene først og fremst. Og vår frihet var ikke gitt. Huset eller bygningen Creetzensten ble reist, og tronet på høyden ved siden av der klokketårnet ligger idag. Siden krigen sluttet i 1646, ble det ikke reist noen nye byggverk på området med det første. Dette hang sammen med at Bohuslan ennå var norsk jord, og der hadde man festningsverket Båhus som bolverk mot sør.

Flere strider

1. juli 1657 var det igjen krig. Den danske kong Fredrik 3. erklærte krig mot svenskene, for å gjenvinne tapt land. Det som heller skjedde, var at svenske styrker overmannet hele Danmark. Fredslutningen i Roskilde 1658 endte med at Bohuslan, og også Trondhjem, ble overlatt til svenskene. Dette innvarslet kanskje en ny storhetstid for Fredriksten, som måtte rustes opp som bolverk mot sør – og etter generell krigsfrykt. Det kom ganske umiddelbart flere feider, men de 

berøres ikke her.

Ny bygningsmasse – ny motstand og Karl 12.

Særlig i årene 1682-1700, etter ordre fra General Gyldenløve, vokste det fram bygningsmasse. I 1709 erklærte danskekongen krig mot svenskene, og unionspartner Norge fulgte med, inn i krigen. Danskekongen Frederik 4. stod i mot Karl 12. Først ble Fredrikshald angrepet 1716, da en viss Peder Colbjørnsen forsvarte byen ved å igangsette lyse luer. I 1718 returnerte svenskene – igjen med krutt og kuler, noe som førte til at Karl 12. falt – etter det som må være et norsk kulestøt. Den gyldne tidsalder i Sverige gikk dermed over i historien.

Svenskene prøver seg

Etter 1720 kom få nye bygg til, men de eksisterende ble utbedret. Festningen gikk en ganske rolig tid i møte. Men i august 1814 ble festningen nytt beleiret av svenskene. Med Mossekonvensjonen (1815) i hendene, forsvant svenskene fra føttene av festningen.

Fredriksten blir historisk minneplass

I 1872 plomberte man kanskje for første gang kanonhullene på Fredriksten Festning. Festningsverket ble stengt. Man så sikkert ikke bruksverdien av en festning som etterhvert ble noe avleggs. Stortinget vedtok i 1888 å bevare stedet som et nasjonalt krigsminnesmerke. Men noen ville ha utviklingen annerledes. I 1897 ble festningen ny-utrustet, blant annet med 12 cm. Schneider-Canet tårnkanoner. Men disse kanonene opplevde nok bareå fyre av festlige salutter. Norge fikk sin suverenitet fra 1905. Ved Karlstadforhandlingene i 1905 ble man enige om at alt militært utstyr skulle demonteres. De ganske påkostede Schneider-Canet tårnkanonene fikk et åtte års jubileum. Årsaken til nedleggelsen av militær virksomhet var at festningen lå i den demilitariserte sonen. Borte var den svenske, og for såvidt den danske, overmakt. Aprildagene 1940 trampet nazi-støvler, uten motstand, over de slitte rullesteinene - opp til Fredriksten Festning. Helt til de forsvant igjen, i 1945. Men det skulle gå 100 år fra 1905 – til 2005 – før all militærvirksomhet ble nedlagt. Fredriksten Festnings dramatiske historie har nok neppe med dette fått sitt endelikt.