På sightseeing i barndommen IV

Musikkpavilijongen i Tistedal: Flott låt! 

Tistedal.

Kjører du 4 kilometer østover, opp langs Iddeveien, kommer du til Tistedal. Har alltid syntes det er noe likt en fransk provinsby, over stedet. Tistedal er opprinnelig et gammelt sagbrukssted, hvor de har saget store mengder treverk siden 1600-tallet. Har lurt på hvorfor det heter Tistedal. Ikke de første to stavelsene, som kan ha norrøn opprinnelse. Men hvorfor ordet dal har sneket seg inn i navnet. Tistedal likner ikke en dal, mer et platå – med åskammer på sidene. Det oppfattes i hvert fall ikke som et dalsøkk. Dal heter det likevel, fordi veien nedover mot Halden er omgitt av fjell, og det er

altså et område utenfor Tistedal sentrum, som mest kan betegnes som et dalføre. Det er også her det meste av industrien ligger. Tistedal har hatt betydelig verkstedsindustri, og møbel- og trevare-industri, i tilknytning til Tistedalen sentrums tilstøtende sjø – Femsjøen. Tistedalen hadde i hvert fall tre kraftverk, blant annet for å holde i gang det som en gang var markant industrivirksomhet. Vannet i elva Tista fraktet tømmer og med en voldsom kraft ble treverket slynget nedover langs elveløpet. Treverket skulle til Halden bomullsspinneri – som lå nederst i Tistedal, og ble nedlagt i 1971. Selv om nok

Lar min morfars loftsmelodi spille: Flott låt! 

arbeidsdagene var harde, var nok samholdet tilsvarende sterkt – og med et gløtt på gamle bilder kan det frambringe industri-romantikk hos titteren. I min barndom var hjertet av sentrum Tistedalen Delikatesse, som var et supermarked. I dag er det bare delikatesse-avdelingen som eksisterer, men som til gjengjeld er prisbelønt for arbeidet sitt. I min barndom lå det et postkontor her, i et bygg som i dag huser fast food-mat. Jeg husker ikke, som min mor, det yrende folkelivet som kretset rundt torget i Tistedal. Til det var industri-nedleggelsene for mange til, på 80-tallet. 

Bygningene ligger der...

Men jeg husker de hadde en bowlingbane i de gamle fabrikk-lokalene. Det er i dag en saga blott. Husker jeg brukte kulestørrelse 10 og 12. Bror min var flinkest, husker jeg i hvert fall en gang passerte 100 poeng, og fikk 106. 100 var et magisk bowlingtall. Men som lillebrødre erfarer, gjelder det å henge med i svingene. Vi hadde ikke allverdens med penger – men snille foreldre som påkostet det som ifølge forståesegpåer skulle være god trening. Vi fikk ikke alt – men nok til å ha noe å se fram til. Husker jeg kjøpte tyggegummi til 25 øre (2 for 50, du måtte det) over disk i en butikk som lå cirka venstre i bildet. Runde fotball-aktige tyggigummier kostet 50 øre. Den ble nedlagt iløpet av de omtalte årene.

Langs venstre veikant slumpet vi innom en butikk, og kjøpte tyggegummier. 

Huset vårt høyt oppe i Fjellveien hadde panorama-utsikt over Tistedalen. Huset var rommelig og hagen var stor. Et par mål. I dag er deler av hagen skilt av, og den gamle tomten huser i dag to boliger. Husker min far jobbet i hagen da vi var på ferier, fordi morfar – som hadde blitt en eldre mann – ikke rakk over alt. Far fikset også på verandaen en gang, min far har et snekker-talent. Blant annet husker jeg vi hadde det vi hadde danske-bambus i hagen. Dette var bambus som var importert fra Danmark, og var vant til å vokse i sand. I norsk jordsmonn fikk det ekstremt mye mer næring enn hva plantene skulle ha, og det var vanskelig å holde de forholdsvis eksotiske plantene i sjakk. 

Her bodde det nok mange familier i gamle dager. I gamle dager
gav man hus navn, og dette bygget ligger nært "Olavsborg" - etter
en av mine nære slektninger. 

Morfar hadde sluttet i Divisjonsmusikken, og lagt blåseinstrumentene bort. Han spilte heller Cello. Det gjorde han gjerne på kjøkkenet i andre etasje. I første etasje var huset svært, med stor stue, kjøkken og soverom – blant annet. Det opplevdes i hvert fall stort for et barn. Vi lekte mye i hagen, slik det var vanligere blant barn før i tiden. Men vi hadde data; Commodore 64. Den stod sentralt plassert i stua, og koblet til fjernsynet. Vi spilte særlig The Boss – et tidlig fotballmanager-spill, der spillerkvalitetene var rangert fra 1 til 9. Også et gangsterspill som het Chicago, som var svært avansert etter datidens standard. Jeg tror spillet strakk seg over to disketter. Helt til det klikka, som det ofte gjorde med Commodore-spill.

Det gule huset var der Oscar Borg bodde.
Det må vel bli Oscarsborg det da? 

Av felles-aktiviteter spilte vi blant annet Hestespillet - hvor hver og en var sin egen trav-konge. Det gjaldt å få brikkene først i mål, ved å trekke lapper – det skaffet meg ny innsikt i begrepet flaks. Vi spilte badminton på kjøkken-siden av huset. Vi hadde våre egne faste kopper og krus – noe annet synes et barn ofte er ekkelt. Fjernsynet var utstyrt med hele to svenske kanaler, men vi så også på monopol-kanalen ”Norge.” Det var vel sommeren 1992 jeg hørte på The Doors. Filmen om bandet hadde nylig nådd Norge, og jeg begynte å adoptere min brors mer raffinerte og seriøse musikksmak. Han har bidratt til min musikalske utvikling, slik at det ikke bare var underholdnings-musikk som ble stående i CD-hylla.

Femsjøen.

Her kan det fort begynne å myldre av liv igjen. 

Husker vi på kveldene, under ett av oppholdene, laget daglige sketsjer – bror min og jeg. Det gikk bokstavelig talt rett hjem, og gjorde nok vi etter hvert fikk et blasért publikum. Vi hadde fin voksenkontakt – blant annet av den eldre garde som var venner av mine besteforeldre. Bading foretok vi ved den romantiske Femsjøen, men vi kjørte et stykke for å komme til en anlagt badeplass. Veldig koselig, en badeplass som var ganske topografisk lik Vaulen. Tistdalen hadde en egen hoppbakke i tre. Idag er den store mekanikken fjernet fra fossefallet. Kanskje må det noen utenforstående til, for å igjen få fart på de dundrende fabrikkhjulene? Flott låt!