På sightseeing i barndommen III

Halden er en flott by, som her får sin lille historiske og personlige gjennomgang. Noen sammenlikninger med Stavanger vil også gjøres, med vekt på Halden.

Dette er en svært stor forenkling av Haldens rommelige kultur, i bred forstand, derfor ønsker jeg å komme tilbake til byen ved en annen anledning. Fokus i denne artikkelen er hovedsakelig egne oppveksterfaringer.

Folk og fe

Halden har kanskje ikke så mange feer. Men: Innbyggertallet har de siste årene vokst med ca. 100 i snitt årlig, og er per 1. januar 2017: 30.790. Til sammenlikning har Stavanger cirka 133.000 innbyggere. Tross ¼ av folketallet, er kommunegrensen i Halden, hold deg fast: 9 ganger så stor i forhold til Stavanger. Halden er altså en storkommune, med nok av boltreplass. Historisk passerte Stavanger Halden i innbyggertall omtrent midt på 1800-tallet, nærmere bestemt mellom 1850 og 1865. Stavanger hadde i 1865 10171 innbyggere. Halden hadde i 1850 9217 innbyggere. Hvorvidt befolkningstallet gikk opp eller ned i 15 års-intervallet er vanskelig å si, derfor er det vanskelig å være mer nøyaktig. Men begge byer har hatt en kontinuerlig vekst over tid, dersom man deler opp historiske epoker i intervaller. Unntaket er Halden som på 1990-tallet opplevde befolkningsnedgang, grunnet nasjonale kriser som rammet industrisamfunnet hardt. Befolkningstallet i Halden stod nærmest blikkstille mellom punktene 1900 til 1945 – stabilt på rundt 22.500 innbyggere. Halden passerte 30.000 innbyggere i 2013.

Husker du!

Flott låt! 

Husker vi reiste ned fra Tistedalen til Halden for å handle og kose oss. Blant annet var det åstedet for filmleie, stedet der kjøpesenteret Tista ligger i dag, lå det over veien en videoforretning. Vi leide ulike filmer. Blant annet husker jeg min personlige favoritt i unge år var Lucky Luke. Husker en replikk fra et basar-lotteri brødrene Dalton var på, på et religiøst forsamlingslokale: ”Du vinner hver gang du, pastor.” Den replikken gjorde inntrykk! Selvsagt ble det også andre filmer, etter hvert som vi vokste til. Men vi hadde i hvert fall videoleie som et ankerfeste. Husker vi også kjøpte brus på et eget mineralvann-utsalg. Det Sandefjord-baserte firmaet Grans hadde slått seg opp i byen, med egen butikk. Det var gjerne slik tidligere, at man hadde egne utsalg for vareslag. På 80-tallet var forretningslivet i Norge i rivende utvikling (også i Halden og Tistedal satte utviklingen spor.) Man gikk fra egne utsalg, gjerne over disk, til supermarkeder – eller butikker der varene ble stående framme. Grans hadde imidlertid beholdt sitt salg over disk – og Sitronbrus var den sikre vinneren. Husker samtidig at sentrum, som nå, var svært koselig. Det var derfor en lykkelig byvandring for voksne, så vel som unge barnesinn.

Historiske næringsveier

Langs elva Tista, mellom Tistedal og Halden,
ligger Saugbruks. 

1860-årene var en brytningstid for så vel Halden, som Stavanger. Det vil si – for Stavangers del kom kriseårene på 1870- og 1880-tallet. Byen var ganske ensidig avhengig av sildefiske og seilskutefart. Dampbåter ble først innført på 1890-tallet, og Stavanger saktet akterut. Ved 1890-tallet blomstret industrien, godt hjulpet av nyåpnet Jærbanen og hermetikkindustrien som drivkraft i næringsutviklingen. I Halden hadde man tidlig en betydelig skotøy-produksjon, som fortsatte inn i etterkrigstiden. Den eldste industribedriften i Halden var Halden spinderi & bomullsveveri, som startet så tidlig som 1813 – men ble nedlagt 1971.  I motsetning til Stavanger opplevde Halden oppgang, da sør-vestlandet opplevde nedgang: I 1859 blir sagbruksprivilegiene opphevet, og Saugbruksforeningen blir etablert – en glede for byen fortsatt. I dag er en av hjørnesteinsbedriftene Saugbruks, men Halden kan vise til betydelig erverv innenfor kjemisk industri, eletronikk og IT. saugbruks er eiet av Norske Skog, som etter flere medieoppslag den siste tiden har vist seg å være ved konkursens rand. Imidlertid står det ikke dårlig til med avdelingen i Halden, som ligger langs Tista-elva – mellom Halden og Tistedal. De sliter faktisk med å få nok tømmer. Og de forundrer meg ikke. Jeg har tidligere møtt bønder som sier det ikke er noe penger i skogdrift. Derfor: Norsk skogdrift må gjøres langt mer profitabelt.

Husker du!

I hjertet av Halden ligger fortsatt den vakre pavilijongen. 

Via Halden gikk turen til Svinesund. De voksne skulle handle mat. Da ble det Kinaputter anmass for de små. Både små og større putter ble kjøpt, som kom godt med til den stavangerske 17. mai eller nyttårsfeiring.  Halden Arbeiderblad ligger sentralt plassert i sentrum. Den gang skrev de i hvert fall mye om hvordan kø-forholdene til enhver tid var, ved svenskegrensa. Lite visste vi den gang at vi bedrev Harry-handel. Men på en av kassettene mine har jeg følgende sang, som jeg hørte på vei til Svinesund. Det var en megahit i 1990,også i ørene mine: Flott låt!

Kultur

Fra prøvene på "Jeppe på bjerget," Fredrikshald Teater.

Noen ganger er det slik at det knapt går an å skru på TV, før det finnes en eller flere på de mange kanaler som er, eller har nære aner, fra Halden. Det er gjerne slik at der det finnes arbeid, der finnes det også flinke folk – og Halden har vært en svært innovativ by som har fostret mange. Særlig kulturpersonligheter. Nå er det ikke slik at alle som er på TV er flinke, men ofte er det slik. Dag Solstads murstein av en bok, 25. septemberplassen, henter sin handling fra Halden. Den har jeg lest. Den raljerer blant annet over borgerskapet i Halden, som en hvilken som helst små-by – og som også Stavangers Alexander L. Kielland har gjort. Nå er nok Solstads verk langt morsommere. Blant annet går han løs på tittel-velde. Vi så en prøveforestilling av Jeppe på Bjerget mens vi var i Halden. Jeg måtte ringe ekstra, for ved premieredatoen var i dratt. De var svært hyggelige og imøtekommende. De hadde en flott forestilling på gang, som var tidsriktig i forhold til kulisser og kostymer – og blant flere svært gode rolleprestasjoner hadde de en eminent Jeppe. Jeg har et dårlig forhold til stykket fra før av, men blant elleville påfunn fra teaterlagets side var dette en tekst som mer enn noen gang ble ansett som relevant. Blant annet slo de et slag for demokratiet, i epilogen. Stavanger har et eget teater – Rogaland Teater, og vi har hatt en visjonær ordfører i Leif Johan Sevland som har skjønt at foruten gode utdanningsinstitusjoner, er kultur nøkkelen for å oppnå framgang utover næringslivet.

Denne gang

Vi handlet litt i sentrum og gikk rundt i byen, samt var på besøk i utkanten av Halden sentrum. Og sannelig støtte vi ikke på bassisten i Onkel Tuka, på gaten. Vi hilste på han, som var svært hyggelig og imøtekommende. Vi slo av en prat om konserten de nylig hadde hatt i Stavanger. Senere under Halden-oppholdet leste jeg i Halden Arbeiderblad, mens jeg ventet på utsøkt Kinamat på stedet Saigon. Der viste det seg at bassisten i Onkel Tuka var journalist i selveste Halden Arbeiderblad. Halden er ikke Nord-Europas største by, men svært så inkluderende og sjarmerende.