Intet mindre enn en ny dag.
Alt det pliktgjorte klirrer på ryggen
Med vidåpne øyne og forventningsjag
der sola kaster ifra deg skyggen
Og maler omrisset av en unge
La så dine kunnskapssalver runge
Intet mindre enn en ny dag
Alt du er stråler i kinnet
Med hevet hode mot alle de fag
Der vitebegjæret nagles i minnet
Og tegner omrisset av en unge
Og fargelegger ordene på din tunge
Intet mindre enn en ny dag
Alt det du har lært har satt seg i håret
Med håndslag har du klødd deg, revet med nag
Med betenkte øyne hever du låret
Og trør hjemover, som en unge
Og synes enkelte oppgaver, var passelig tunge
Intet mindre enn en ny dag
Alt det du har er samlet rundt bordet
Her kan du snakke, fortelle – ja, klag:
Og tenke over hvorfor du gjorde det du gjorde
Og skru på lyset, la den lyden klunge
Pust fram gjøremål, fra en sidelomme
Intet mindre enn en ny dag
Alt du blir er samlet i hodet
Når lyset slukkes settes i gang de gnag
som natten tromler med sin egen kode
Og bygger opp ditt selv, ditt indre
Intet daggry bærer på noe mindre
No comments:
Post a Comment