Elitisme er et elendig begrep, også for vår nye tid

- Et essay om samfunnskultur

Jeg er en alminnelig mann fra Hinna ved Stavanger, men reagerer på elite-debatten som har versert. Vi er mange relativt opplyste mennesker i kunnskaps-Norge, men vi tilhører ikke den elite noen definerer som en elite.

For det første hører ikke elite-begrepet hjemme i Norge. Vi er ikke et stender- og privilegiesamfunn, vi har en sosialdemokratisk arv, som sitter i alles ryggmarg. Revolusjoner og kriger som i århundrer har rast på det europeiske kontinent har vi blitt spart for i Norge, med unntak av tidvis Venstretradisjon i å bekjempe embetsmannsstaten.  Dette var en historisk kamp imot privilegier, og er et tilbakelagt stadiet. Når Senterpartiet i særdeleshet på misforstått vis maner til et moderne bondeopprør, er det faktum et opprør imot kunnskaps-Norge og kunnskap generelt. For hvem er elite? Elite er ikke maktmennesker, elite er ikke folk i maktposisjoner (som i all hovedsak utøver sitt ansvar på ære og samvittighet). Skulle det finnes maktmisbruk, har vi også apparater til å fange dette opp – og mye mer er under oppseiling. Selvsagt finnes det tendenser i Norge til utfrysing og tilsidesettelse, en form for maktmisbruk man ikke trenger å ha formell posisjon til å utøve. Og skulle det være maktmisbruk i formell posisjon, er det andre som er skikket. 

Tilfellet elite-begrepet.

Aldri har så mange høyere utdanning som i dag, vi er i verdenstoppen i alt fra bachelor- til phd-grader. Problemet er at jeg aldri har lest en god definisjon av elite på norsk, og jeg lurer egentlig på hva denne eliten er på universelt grunnlag. Urban har et eget ord, de fleste bor i byer (der også høyskoler og universiteter ligger), og arbeidsmarkedet for høy utdanning er langt bedre enn i rurale strøk. Det har derfor sin naturlige forklaring. Jeg kjenner mange alminnelige mennesker, det kan være foreldre eller kamerater som er rike på kunnskap, men helt alminnelige mennesker. For meg tilhører de en elite, selv om de ikke nødvendigvis innehar svært ansvarsfulle stillinger. Å snakke om eliter i Norge i dag er derfor svært misvisende, som sekkebetegnelse. Det skaper bare forakt, for de fleste med sunn fornuft omtaler ikke seg selv som tilhørende en elite – derfor blir det klassisk, sosiologisk «Vi mot dem.» Jeg tror de aller fleste er ærekjære, enten de innehar en toppstilling eller ikke. Å derfor lage fiendebilder egentlig ingen tilhører er derfor lite formålstjenelig, i dag og for den nye tid.

Nå synes jeg Senterpartiet kan roe gemyttene

Det er særlig Senterpartiet som liker å bruke begrepet, som et moderne bondeopprør – i forlengelsen av de norske motkulturene. Nå synes jeg det er på tide å ikke lenger bruke den slags populisme, for vi er ikke lenger et bondesamfunn – vi er mange, rike på kunnskap. Kall det ikke eliter, kall det heller kunnskapsbærere – slik at vi kan holde dette adskilt fra andre nevnte begreper. Framtiden møtes med kunnskap (Norge trenger), da trenger vi ikke fordomsfull stempling som "elite" - også for liberaldemokratiets del.