Følgende sketsjer framkom i sjette sesong av
Komediefabrikken.
2. Knutter’n
3. Reform!
4. En
mislykket kommunikasjonsrådgiver
5. Alfred
reprise
6. Grip
Jazzen
7. Sekretærgeneral
8. Intervju
9. NRKåring
10. Sokrates
Dahl
11. En
translatør
12. Tacosen
13. «Sveits»
14. Nyhetene
15. Oboist
1. Hodet over vannet Prepple Houmb, blant annet
2. Mor, jeg vil tilbake Jan Eggum
3. Hard to stay awake Morten Abel
4. Mummy Poor
rich ones
5. Livskåte fuglar Bjørn
Eidsvåg
6. Jag trodde Anglarna fanns Ole
Ivars
 |
| Flott låt! |
«Nordstjernen viser deg det land
Som er fundert, på lykke
Hvor virkekraften, er til for humanisme.
Som lar deg blomstre
opp av det fundament
som er tilrettelagt for spir
Hvor klosterskogen finnes,
der er ingen snakker hest»
Knut, 8 år
Vi lever i en gledelig tid. Svært mange har det fint, i seg
selv noe å glede seg over. Koronaen er i hvert fall inntil videre tilbakelagt –
idet grøvste. Men stigende priser, som vi har advart imot i foregående
juletaler, inntraff dessverre i år. Selv om vi synes, det har vært større farer
ved vårt samfunn, enn manglende omfordeling, skal vi selvsagt være rause
overfor dem som opplever julestria trøblete, og hverdagen anstrengende. Det vil
alltid finnes folk som sliter, som vi må åpne hjertelaget overfor. Vi kan ikke
rope på stønadskontorer alene – men ta ansvar for dem vi vet kaver, men med det
offentlige engasjementet nærværende. Samfunnskulturen kan bidra til å skape et
triveligere samfunn.
Det norske samfunnet har blitt både rausere og åpnere, særlig
i året som har gått. Samtidig har vi med våre verdier prinsipper og
holdninger også blitt mer samlende. Vi forener oss dermed i respekt, skværhet og
toleranse. Dette er svært flott – noe vi lenge har ettertraktet. Det er mye å
være lykkelig over, vi har fått en form for stuerealisme, der våre
digitale verktøy har fått oss til å flytte deler av sjeselongen ut i gatene.
Selv om vi skal verne den private fred og eiendomsrett – er ingenting bedre enn
at slike ting, som manifesterer seg i for eksempel ytringer. Ytrinskulturen har
blitt varmere, og til dels ærligere. Det har skapt et varmere samfunn.
Global oppvarming er likevel alarmerende, der vi blant annet
på Vestlandet opplevde snøvær i desember – noe som tidligere var forbeholdt 2-3
dager i januar/ februar. Sommeren var også slett – med mye lavtrykk. Dette er
ingen værmelding, men vi synes at det haster med å få strengere tiltak i
klimasaken, for å verne Moder Jord.
Krigen i Ukraina gjør også rystende inntrykk. Men – sannheten
kommer alltid marsjerende; Ukraina er et fritt land, som vi vil hjelpe på
mange mulige måter, uten at landet – på sikt – opplever hjerneflukt. Statsledere
verden over vil fortsatt kjempe for det selvstendige Ukraina. Og som vi har sagt
tidligere – selv om det kan gå i bølger, vil ærlighet og kjærlighet trekke det
lengste strået. I steget imot en stadig bedre morgendag.
Vi bærer alle i oss et Forventningsland. Hvordan ting
skal og bør være, springer ut av det norske folks rettferdighetssans. Vi er en
samlende flokk. Et forventningsland, der lykke inntreffer – og der hverdagen
oppleves robust, meningsfullt og givende. Vi må unne hverandres suksess – og vite
at vi alle har ulike evner, som skal virkeliggjøres. «Tro alltid at beste bare
hender deg,» som Lillebjørn Nilsen sang det i sangen – i hans kanskje beste
tekststrofe.
Vi liker å diskutere oss fram til løsninger i dette landet,
så lenge det ikke stanser den gode virkekraften, hos den enkelte. Diskusjoner
for diskusjonens egen del, er vi ikke glade i. For mange debatter har vi tidvis,
fortsatt – la derfor skaperkraften få blomstre. Der verdiavvik finnes, kan samtale
være problematisk. Debatter skal være på sin plass – derfor håper vi på bedre,
og mer spissede diskusjoner, framover – i de fór, der det er nødvendig. Vi ser
også dét, allerede.
Vi er for få i dette landet. Det skulle gjerne vært 7
millioner mennesker i første omgang, omtrent millionen, mer enn vi har i dag. Vi
er et langstrakt, og glissent befolket land – tatt våre enorme arealer i
betraktning, og vår økonomiske kapasitet. Dette kan vi klare, uten åpne grenser.
Vi skal ha en restriktiv innvandringspolitikk – kan vi kalle det, men den skal
aldri være streng. Humanisme, hjerterom. En streng holdning, kan føre til ekskluderende
holdninger overfor dem med utenlandsk bakgrunn – som allerede er her. Det er
in-humant. Og det understøtter ikke den Fredsnasjonen vi er. La fødselstallene
øke. La deg derfor forføre i 2023.
Flere bør se sin plikt i å være konstruktiv, selv om det
skal være muligheter for å diskutere og debattere. Dette organet, vil alltid
være regjeringsvennlig – den til enhver tid sittende Regjering. Vi flagger våre
ønsker – men er til syvende og sist lojale, overfor apparatet. Støre har sterke
diplomatiske ferdigheter, men det må også fylles med innhold. Vi håper derfor
Regjeringen Støre har sterke fagstatsråder, der Støre kan være samlende og
forene de tråder som fører til best samfunnsutvikling i hele landet.
Vi registrer at mye er i velutvikling, og på plass – så hva
er dette Forventningslandet? Det er et land, fylt med hjertevarme – der det
positive/ optimistiske menneskesyn preger oss. Vi kan selvsagt ikke være
fullstendig karnevalistiske, men vi forvalter framgang, tro og håp – i våre
utsagn, avgjørelser og beslutninger. Vi bygger et land, på det
forhåpningsfulle.
Vi ønsker Senterpartiet også alt vel, selv om de kan bli
mindre interessestyrt og mindre isolasjonistiske. Dette tjener ikke Norges interesser.
Det er imidlertid ikke noe galt ved navnet Senterpartiet.
Hvis liberalismen har et kjærlighetsbudskap, er det å være
raus, medgjørlig og forsoningsfull. Men noen sterke prinsipper vil alltid være
gjeldende, det er å ikke krenke menneskerettigheter – retten til frihet, liv og
privat rom. Det skal samtidig ikke være avvik mellom liv og lære, noe som kan
være utfordrende i saker av moralsk og samvittighetsmessig karakter. Liberalismen
hegner om lovverk – hvorfor kalle noe gjennomgående for liberale rettigheter og
friheter, hvis så ikke skulle være tilfelle?
Religionsfriheten står sterkt innenfor liberalismen - er den
hjemlet i noe, er det menneskerettigheter og liberalisme. Lovverket skal være
gjeldene, samtidig som man må åpne for tro, der det finnes muligheter – men lovverket
er knesettende. Vi er derfor stolte av at vi siden år 2000 har jobbet for et
liberalt tankesett i dette landet og forhåpentligvis bidratt til økt forståelse
på området. Dette skal fortsette, men hva de neste 20 år bringer av
hovedprioritering, vites foreløpig ikke eksakt.
Av egenarbeider, har vi i 2022 avholdt 2 Europakonserter. Håper
Norge framover kan binde seg tettere til det europeiske fellesskap. Vi kan
trekke fram de to norske og de to skandinaviske konsertene. De to norske
konsertene kom i november, og kan betraktes som førjulsmusikk; Østafjellskonserten
og Olavshallkonserten. De to skandinaviske konsertene inngår som 2 av 3
konserter, for henholdsvis Sverige og Danmark; Gotlandskonserten og Fynkonserten.
Når ferdigstillelse av den svenske triologi og danske triologi kommer, vet vi
ikke, men det blir ikke før 2024. Etter innkjøp av ny programvare. Flere norske
konserter vil sannsynligvis komme, og først ut, i 2023. Vi har også et mål om
50 artikler i Riksbladet årlig, og er oppimot dette i år. 2023 vil bli
et mer skrivende år for eget vedkommende, enn hva det musikalske 2022 har vært.
Vi håper på flere dyptgående artikler, men vil ikke røpe noe enda, selv om
stikkord og halvferdige artikler allerede er på plass.
Måtte 2023 bli et år preget av lykke – i verdens rikeste
land. Ha integritet - og ta i vare kamerater, og venner. Jeg vi ønske deg en riktig god, fredfull, jul.
Ikke alle sangene hørte jeg mye på dette året, men alle låtene blir likevel stående igjen som minner. Dette er mer favorittlåter fra 1998, i ettertid.
1. Tubhumping Chumbawamba
2. Baby one more time Britney Spears
3. This kiss Faith Hill
4. Time of your life Green Day
5. Torn Nathalia Imbrugla
6. Your still the one Shania Twain
Denne artikkelen ble publisert på Facebook, i en utgave med noen andre tall vedrørende partioppslutning, 16 oktober 2022. Bortsett fra det, er innholdet nesten det samme.
Mitt lenge foretrukne alternativ har vært en firepartiregjering, som må hente vekslende støtte, fra ett annet parti.
En firepartiregjering, av H, V, KrF og MdG – med noe
endret departementsstruktur, enn dagens. Under forutsetning av følgende
omtrentlige oppslutning om partiene;
H: 30 % (9)
V: 5 % (3)
KrF: 4,5 % (3)
Mdg: 4 % (3)
43,5 %
Statsminister: H
Finansminister: H
Utenriksminister: V/H
Klima- og miljøminister: KrF
Samferdselsminister: MdG
Justisminister: H
Administrasjons- og fornyingsminister: MdG
Utdannings- og vitenskapsminister: H
Kommunal- og arbeidsminister: H
Nærings- og handelsdepartement: H/ V
Sosialminister: V
Helse- og omsorgsdepartementet: H
Forsvarsdepartementet: H
Barne- og familiedepartementet: KrF
Bistandsdepartementet: KrF
Kulturdepartementet: H
Landbruk- og fiskeridepartementet: MdG
Olje- og Energidepartementet: V
1.
Bitter sweet symphony The verve
2.
Perfect day Various artist (original: Lou
Reed)
3.
Baby, youre so cool Sway
4.
Syver Leif
& Kompisane
Sosialdemokraterne, Venstre og sentrum-høyre partiet Moderaterne danner regjering i Danmark, noe jeg synes er positivt for å forhindre ytterliggående utslag, i både rød og blå leir. Regjering på tvers av sentrum er et «nytt» fenomen i Danmark, og de bryter dermed en barriere. Jeg har tidligere tatt til orde for flittigere bruk av dette, også i Norge. Det er den første såkalte danske sentrumsregjering, på 44 år.
Mellom sosialdemokratiet og konservatisme, befinner det seg
en liberalisme/ sentrumsliberalisme. Det er en sentrumsliberalisme i de
klassiske sakene, som deler land i ulike konfliktlinjer. Med andre ord, det
kompromisses over konfliktlinjer – som kan være både riktig, og samlende. Og
det demper også ytterligående tolkninger, innenfor liberalismen.
Sosialdemokratene får statsministerposten, under ledelse av
Mette Fredriksen. Moderaterne – anført av Lars Løkke-Rasmussen – får utenriksministerposten,
en posisjon som tidligere har vært beholdt av den tidligere Venstre-mannen Uffe
Ellemann Jensen, Løkke Rasmussens tidligere partiformann og -felle. Interessant
nok, der dagens Venstre-formann, hans sønn, Jacob Ellemann Jensen Forsvarsminister
(og visestatsminister).
Regjeringen er en mindretallsregjering, ett mandat (bare)
unna flertall. Noe man klarte å stable på beina gjennom blokkoverskridende
samarbeid. Hadde man forholdt seg til de tradisjonelle blokkene, hadde vel
løsningen vært 5-6 partier fra hver leir. Vel mange.
Nåværende Utenriksminister, og tidligere Statsminister for
Venstre, Lars Løkke-Rasmussen, har tidligere forsøkt å danne sentrumsregjering
i Danmark – for 3 år siden, men uten å lykkes. Han møtte motstand både i
Venstre-leiren, og i sosialdemokratiet. Det er derfor ikke overraskende at Lars
Løkke Rasmussen nå sitter i regjering, med Sosialdemokraterne. Både
Sosialdemokraterne og Moderaterne, som lenge lå på rundt 2 prosents
oppslutning, gikk til valg på den sentrumsløsning. Løkke-Rasmussens parti fikk
9,3 prosent av stemmene, og ble Danmarks tredje største. For de andre
regjeringsmakkerne, var oppslutningen følgende:
Sosialdemokratiet 27,5
prosent
Venstre 13,3
prosent
Radikale Venstre, Danmarks liberale sentrum-venstre parti,
trakk seg fra disse tiders regjeringsforhandlinger.
Dette var 3 favoritter fra dette året, der enkelte av sangene ble hørt en del på senere.
1.
Dance into the light Phil Collins
2.
Killing me softly Fugees
3.
Lemon Tree Fools
Garden
 |
| Hovedscenen, 375 plasser. |
Nyheten kom i dag, der interiøret kan disponeres fritt –
mens det er eksteriøret, som kan dateres helt tilbake til 1883, som skal vernes.
Ingenting er bedre enn denne løsningen; Vern av eksteriør, omdisponeringer av
interiør.
Noen har tatt til orde for å rive innmaten i den gamle salen
og gjøre det om til en black box. Dette er noe tilsvarende man allerede har i Teaterhallen,
dagens andrescene ved Rogaland Teater. Man trenger ikke to slike løsninger.
Viktigere – teatersalen (den gamle hovedscenen) har også historisk verdi, som
bør bevares. Salen i den gamle hovedscenen har i dag cirka 375 seter. Forslaget
mitt er å redusere dette, til la oss si 320 seter. Dette kan fint gjøre, ved å fjerne omtrent 3 rader nede, og 2 oppe. Dette frigjør plass til
bein, og man trenger ikke mer enn 320 seter til å spille klassisk
titteskapsteater, som Ibsen, som Hovedscenen er svært egnet for. For slikt
teater, som fortsatt har verdi (1700 – 1900-talls teater), er den gamle
hovedscenen ypperlig egnet til. Foajeen er liten, og hva er vel bedre enn at
færre oppholder seg i dette området i pausen?. Dessuten kan Den gamle hovedscenen være et
fortsatt tilholdssted for Barne- og ungdomsteatret, med noe utvidet
disposisjonstid.
Det foreslås derfor 4 framtidige scener for Rogaland Teater
Hovedscenen; 550
seter
Den gamle scenen 320 seter
Teaterhallen
Intimscenen
Dette er tre åpenbare favoritter fra 1995. Om jeg ikke hørte på dem mye akkurat det året, hørte jeg mye på dem i nærliggende år – i etterkant.
1.
Ganster’ paradise Collio (original:
Past time paradise, Stevie Wonder)
2.
Common people Pulp
3.
Where the wild roses grow Nick Cave
Jeg har ikke tatt utgangspunkt i artikler på nettet for
denne artikkelen, jeg vil at den heller skal ha en viss personlig preg. Du kan
søke han opp.
Foruten skuespiller, var han teatersjef ved Nationalteatret
og Oslo Nye Teater – og satte sterke kunstneriske krav. Selv var han svært ærekjær,
og var blant annet Peer Gynt, Henrik Ibsens sagnomsuste skikkelse. Han gjorde
seg tidlig bemerket i rolletolkninger som omhandlet trøblete unge sinn, gjerne
skrevet av 1900-talls dramatikere. Han var en moderne teaterskuespiller.
Kontant i uttrykket, blant annet. Jeg har tidligere omhandlet han i en
artikkel, her i Riksbladet.
Jeg har bare opplevd han laiv ved en anledning. Det var i et
George Bernhard Shaw-stykke, som jeg mener het Kjære Løgnhals. De gjestespilte
på Rogaland Teater på midten av 90-tallet, og var i et tospann begivenhetsrikt
å få med seg. Han må ha vært 70 år, cirka. Stykket mener jeg omhandlet brevutveksling,
som Shaw hadde med sin kone eller elskerinne.
Jeg har sett han i klipp fra Nationalteatret, gjennom en dokumentar
– der han blant annet på en morsom måte angir de beste ståstedene på scenen,
for best mulig akustikk til salen. For øvrig – han var av den generasjonen
skuespillere som kunne spille finmasket, for 500 mennesker, uten mikrofon.
Du kan jo søke han opp? Han er rett og slett enestående.
Også i tospann med Espen Skjønberg de senere årene kom han
til sin rett ("Mens vi venter på Godot") – og det er bemerkelsesverdig at disse to skuespillerne nå er døde,
bare med et par måneders mellomrom. I denne forunderlige verden, der Toralv
Maurstad gav sine eventyrlige bidrag.
1.
Landskapshymne
2.
Kornkammerovertyre
3.
Vindkastlåt
4.
Etableringshymne
5.
Kystveihymne
6.
Lykkesholmhymne
7.
Hymne til vandfald
8.
Efterårshymne
9.
Løvskoghymne
10.
Hjulverkshymne
11.
Brosteinslåt
12.
Fyntårnlåt
13.
Marinahymne
14.
Bylivshymne
Jeg har hittil lært mye av folk jeg har møtt – ikke bare gjennom spredte bøker. De det angår vet trolig noe om det, for jeg forsøker så godt jeg kan å ikke forsømme slike relasjoner. Sammenfattet, vil jeg si – i summen av lærdom – at vår århundrelange kulturarv, er det noen faktorer som er grunnleggende for et lands framgang, og folks lykke. Siden land oppstod for røfflig 500 år siden, har dette vært vesentlig - slik jeg forstår historien. Det er verd å tenke på, i en urolig verden.
Jeg håper derfor jeg gjennom årene har bygget mine
skriverier på et optimistisk menneskesyn
-
Humanisme og tro.
Og at samfunnstenkningen bygger på
retninger, i sine ulike uttrykk, gjerne sentrérte, men som i alle tilfeller er
-
Det konstruktive.
På min Danmarksferd (høstferien), opplevde jeg
valgkamp-plakater alle steder, i bykjernen. Det er nemlig skrevet ut nyvalg i
Danmark, hvor valget avholdes innen kort tid. Personfokuseringen, med
utelukkende fjes og partilogo på alle plakatene, henger i sammen med en fragmentering av
partilandskapet. Fordi antall personligheter overgår antall partier, vil derfor
oppsplittingen øke. Dette vil jeg advare imot, i hvert fall i kombinasjon, med den
lave sperregrensen.
Danmark har sperregrense på kun 2 %, for å gjengi regelen
enkelt. Vi skal derfor være glad for sperregrense i Norge på 4 %, for å unngå
vanskeligheter, av betydning.
Uansett utfall, mellom de to blokkene (av rød og blå), blir dette forferdelig
vanskelig å manøvrere i, ut ifra vanlig, tradisjonell styringstankegang.
Kjenner ikke nåtidens dansk politikk inngående nok - men det er få som gjør,
for tiden. Dette kan eller bør kanskje bety blokkoverskridende regjering - slik det hittil foreligger. Det ser ut for at hver av blokkende trenger 5-6 partier for å skaffe flertall, og det kan være ytterst vanskelig. Blokkoverskridende regjering er et ukjent
fenomen i Danmark, men ikke samarbeid på tvers av sentrum.
Tror landet uansett
må belage seg på samarbeid på tvers av gamle skillelinjer - så får vi se.
Har lenge hatt troen på Danmark, og har det fortsatt.
Her er juryens begrunnelse for årets prisvinner:
Paul Simon har gjennom flere tiår og generasjoner forsynt
verden med flotte låter, som ikke bare musikalsk gjør han til en verdens-ener, men
det også teksten skildrer hverdagsmennesker på søkende og eventyrlig måte.
Katalogen er ikke blant de største, selv om han har laget eller utgitt
hundrevis av sanger – men det er først og fremst hans 40 beste som er
enestående. Han har klart det kunstsstykket det er å blande world music med
visesangen, mens det først og fremst er som singer/ songwriter, med særkjennetegn
og originalitet, som han gjør han bemerket. Det er med stor glede vi i år gir
en av musikkhistoriens fremste populærkulturelle komponister denne
hedersbetegnelsen.
Gleden er på juryens side.
Noen ganger er det ikke viktig hvem som synger. Når den er laget. Hvem som framfører den. Den blir bare stående som flott: Flott låt!
