Sunday, December 25, 2011

Martin Guerre til Norge?

Hvorfor ikke sette opp Martin Guerre i amfiet på Bømlo?

Den største innsigelsen mot å gjøre dette, er at de billettlukene ikke har blitt nedrent hvor Martin Guerre er blitt satt opp. Likevel; Musikalen har sine klare musikalske høydepunkt – og tematikken er interessant og allmenngyldig, og særlig passende for omgivelsene på Bømlo. Det ville kanskje vært en fin julepresang? Et annet forslag ville jo vært Kristina från Duvemåla, men en slik maratonforestilling krever kanskje umåtelig store ressurser som en vanskelig klarer å imøtegå noe sted? Martin Guerre er i det minste overkommelig.

Handlingsgangen
”Martin Guerre” er løselig basert på livet til den historiske personen Martin Guerre. Handlingen utspiller seg i det senmiddelalderske Frankrike (1500-tallet), i den anti-protestantiske småbyen Antrigat. Her må den unge Martin Guerre inngå i et arrangert ekteskap med Bertrande de Rolls, for å sikre den katolske familiearven. Martin er ikke fornøyd med giftemålet, noe som blir forsterket ved at hans barndomskamerat, Guillaume, er hemmelig forelsket i Bertrande. Noen har imidlertid tolket dette som at to personer er forelsket i samme jente, og jeg er ikke informert nok til å avgjøre hva som er riktig – om Martin Guerre er motvillig ekteskapet, eller ikke. Martin Guerre reiser i hvert fall hjemmefra – og dermed fra Bertrande – for å kjempe i krigen for de protestantiske hugenottene. Motivasjonen bak dette er jeg ikke sikker på. I løpet av kamphandlingene for de protestantiske hugenottene blir han venn med Arnaud du Thil. Martin Guerre meddeler sin historie til Arnaud du Thil, og musikalhistorien begynner her – syv år etter giftemålet. Martin Guerre dør tilsynelatende i krigen. Arnaud du Thil reiser til landsbyen for å gi beskjed om Martin Guerres bortgang. Han blir forvekslet av folk for å være den avdøde soldaten – Martin Guerre – noe Arnaid du Thil velger å spille på, og han blir dermed tettere knyttet til Bertrande. Arnaud du Thil (som nå kaller seg Martin Guerre) og Bertrande inngår et romantisk forhold. Guillaume – han som var forelsket i Bertrande, fra over 7 år tilbake, blir sjalu på det han tror er den tilbakevendte soldaten – Martin Guerre. Bertrande konverterer til protestantisme, på hemmelig vis. Etter en stund blir Arnaid du Thil arrestert av myndighetene, med mistanke om at han ikke er Martin Guerre, noe Arnaid du Thil fortsatt framholder. I rettssakens sluttfase dukker den ekte Martin Guerre opp, som likevel har overlevd krigen, og er siste vitne i rettssaken. Arnaid du Thil blir satt i fengsel, men Martin Guerre tilgir han for å ha stjålet sin identitet, og vedkjenner seg Arnaid du Thil pg Bertrandes kjærlighet til hverandre. Arnaid du Thil blir satt fri eller rømmer fengselet (av grunner jeg ikke helt vet), men Guillaume klarer å myrde du Thil, før han kommer sørlig langt. Stykket ender med at du Thil og Guillaume synger en kjærlighetsduett i armene på hverandre, i det du thil dør. Dramatisk? Beklager den stykkevise gjengivelsen.

AktualitetVil også framholde at jeg synes tematikken er spennende; foruten den klassiske kjærlighetshistorien i en musikal (om en her ganske intrikat), synes jeg det er spennende med religionskrig og –forskjeller, hvilket er særlig relevant den dag i dag – om enn kanskje ikke det konkrete uttrykket: Katolisisme vs. protestantisme. Men det er mange ganger lett å glemme historien, der religiøse forskjeller – som gjerne manifisterer seg som etniske motsetninger, alltid har eksistert, i hvert fall så lenge vi har hatt religion. Og siden Bømlo er et religiøst senter i Norge, hadde det vel ikke vært mer passende sted å spille Martin Guerre, enn her – der Moster Amfi er et kirkehistorisk senter. At amfiet også er en gammel kalkgruve fra middelalderen, gjør det ikke mindre aktuelt å bruke stedet, siden historien om Martin Guerre nettopp utspiller seg i middelalderen.

Musikalske høydepunktBakmennene til Martin Guerre er de samme folkene som stod bak Les Miserables og Miss Saigon, så det lukter kvalitet: Claude-Michel Schönberg er komponist, Alain Boublil (sammen med Stephen Clarke) er tekstforfatter. Jeg har aldri sett stykket, jeg har bare lest handlingsgangen på nettet. Jeg har imidlertid min klare musikalske favoritter fra forestillingen, der jeg vil særlig trekke fram to (av flere gode) sanger – som jeg har hørt uttalige ganger: Louisann/ welcome home og Betlehem. Jeg klarte ikke å finne hele sangen Louisann/ welcome home (som var hensikten), men noe av sangen inngår i slutten på denne medleyen som er vedlagt ved link, like under, i dokumentet – men dessverre inngår ikke den mest forrykende sistedelen i dette klippet (hør fra ca. 1 minutt og 45 sekunder og utover). Det jeg synes er så medrivende er blåserrekka, godt forankret i den folkemusiske tradisjon.




Siden det er 1. juledag i dag er det passende å avslutte med tekstgjengivelse av den protestantiske hymnen Betlehem.

Bethlehem, Bethlehem

Look, a star shines over Bethlehem

East and west, all are blessed

(Bertrande joins the Protestants, Arnaud remains at a distance)

Love has found us as we pray before you

See the love around us, love of Bethlehem

There a stable was the altar table

For the feast, a manger

For priest, a stranger

Braying cattle for the choir

Singing praised to the new Messiah

(Bertrande goes to Arnaud and he joins in the singing)

Bethlehem, Bethlehem

Look, a star shines over Bethlehem

Fierce and bright burns the light

(Guillaue enters and lurks in the background, watching what is going on)

By that banner, we shall march till morning

As we sing Hosanna into Bethlehem






No comments: