Sunday, June 24, 2018

Stolthet & trolldom


TANKEFRIHET: Alle og enhver synes vel det er irriterende og utmattende å bli ilagt ting man ikke liker. Vær nøktern på dette felt! Når en person sier at vedkommende liker noe, så er det ikke sikkert vedkommende liker alt det DU forbinder med dette. Vis derfor en viss fordomsfrihet og toleranse i disse spørsmålene - nøkternhet. Jeg skal under liste opp noen kulturuttrykk jeg liker – og får vel da komme med en avvisning av ting jeg kan tippe leseren
 har fantasi til å forestille seg at jeg kanskje liker.

Rolv Wesenlund: Ja, jeg liker veldig mye av det han har gjort. Jeg synes han er et godt menneske, absurd i uttrykket, er jovial, og har en særegen timing. Jeg liker ikke alle utspilte sketsjer med Rolv Wesenlund. 

Cornelis Vreeswijk: Ja, jeg liker Cornelis Vreeswijk. Nei, jeg liker ikke først og fremst «Somliga går med trasiga skor» eller «Fredrik Åkare og Cecilia Lind». Jeg liker ikke først og fremst de mer melankolske bidragene hans, jeg synes ikke privatlivet er noe forbilledlig. Jeg liker han ikke på grunn det privatlivet han hadde, det er jo bare kaos. Og jeg synes generelt ikke 60-tallet er hans beste kunstneriske tiår. Jeg liker Cornelis Vreeswijk på 70-tallet og kan spesielt trekke fram hans Bellman-tolkninger.

Paul Simon: Ja, jeg liker Paul Simon. Nei, jeg liker ikke først og fremst Simon and Garfunkel. Jeg liker mange av hans låter der han blander visesang med World music, fra mer midtveis i karrieren. Jeg liker ikke alt han har gjort.

Trond Kirkvaag: Ja, jeg liker Trond Kirkvaag. Jeg liker først og fremst hans absurde spillestil, som var banebrytende i sin tid, i hvert fall. Hvis du skal forsøke å sammenlikne Trond Kirkvaag med andre komikere, vil du kanskje nevne Chaplin, Buster Keaton, Monty Python, og Helan og Halvan. Har ikke noe forhold til Chaplin eller Buster Keaton. Helan og Halvan synes jeg er grusomt. Chaplin og Buster Keaton har jeg ikke sett noe særlig av, har aldri festet meg med det. Monty Python liker jeg. Ja, det er litt sånn Trond Kirkvaag.

Du liker Rolf Just Nilsen: Ja, jeg synes han i sin samtid var banebrytende, elegant – og brøt til en viss grad med tradisjon, han fornyet den. Jeg tenker først og fremst på parodi- og tekstlige ferdigheter. Han var også en skuespillermessig teknisk sterk skuespiller. Kan ikke si at jeg kan stilles til ansvar for alt han har gjort, jeg har ikke oversikten over alt. Men jeg synes han som parodiker og skuespillerteknisk skilte seg ut. Ja, han var født på 1920-tallet.

Toralv Maurstad: Ja, jeg synes han var banebrytende i etterkrigstiden, og har klart å opprettholde dette langt inn i pensjonisttilværelsen, en energi og tilstedeværelse, kraft og teknikk, som er ekstraordinært. Jeg liker som regel ikke allslags Nathionaltheather-skuespillere som har eksistert, mange ikke. Jeg trenger ikke nevne navn, vi er et lite land, og skal også stort sett respektere de avdøde, som virket i sin samtid.

Dag Solstad: Ja, jeg liker Dag Solstad. Om jeg er revolusjonær? Nei, jeg er vel ikke det? Det er ikke hans tidligere kommunistiske engasjement som appellerer til meg. Det er det ikke. Jeg synes han beskriver og raljerer over konformitet, blant annet, og er en absurdist uten sidestykke.

Vazelina Bilopphøggers: Ja, dette var en av mine absolutte barndomsband. Om jeg liker 50-talls rock’n roll? Nei, jeg gjør i all hovedsak ikke det. Jeg likte noen Jerry Lee Lewis-låter godt, men stort sett ikke 50-talls rock. 70-tallet er liksom mitt musikalske tiår. Jeg synes Vazelina sprer livsglede og eleganse.

The Monroes: Ja, dette var en av mine barndoms favorittband. Ja, det var vel Sunday People som jeg kanskje ble hektet av. Om jeg liker SKA-musikk? Du tenker kanskje på The Madness? Nei, jeg har ikke noe forhold til The Madness – og liker ikke ska-musikk generelt, som hovedregel.

Beach Boys: Ja, dette var en av mine barndoms absolutte favorittband. De ble kanskje i tillegg til de vennene jeg hadde, kamerater i høytaleren.  Jeg vet ikke hva du tenker? Er de ikke musikalske genier?

Give a little bit: Ja, det er en sang av The Supertramp. Nei, jeg har ikke noe forhold til The supertramp, men akkurat den sangen liker jeg.

Ole Paus: Ja, jeg liker Ole Paus. Først og fremst var det Pausposten, som jeg ble hektet av, senere mer hans seriøse sanger. «I en sofa fra Ikea?» sier du? Asså, jeg har aldri vært fengslet av den sangen, og synes for øvrig den er utspilt.

Harald Heide Steen jr: Ja, jeg liker Harald Heide Steen. Ubåt-kapteinen, den russiske? Ja, den er god den. Har du hørt «Harald Heide Steen synger griseviser,» da han er en middelalder-trubadur, eller da han gjorde en fenomenal rolle Mestertyven Ole Høiland fra 1974? Sjekk det.

Bob Dylan: Ja, han er flink han. Har ikke noe lidenskapelig forhold til Bob Dylan, liker spredte sanger, fra ulike tiår.

«Det børjar verka kjærlek banne meg» Ja, jeg liker den, ville vel selv synge den? Det er en svensk grand prix-sang, ja? Har ikke spesielt interesse for Grand prix, selv om det kommer flere gode låter fra den kanten. Jeg synes generelt Grand prix er blitt for outrert.

Du liker sånne gamle Stavanger-sanger du? Ja, av og til tekst og av og til orkestrering. Noen ganger begge deler faktisk. Jeg liker ikke alt av Stavanger-sanger, men synes enkelte sanger står for eleganse, patriotisme og tilhørighet.

Du liker sånne gamle revyinnslag. Stort sett ikke, jeg kan eksempelvis ikke fordra Einar Rose generelt. Det sitter langt inne å snakke om ting jeg ikke liker, men jeg kan si såpass at jeg stort sett ikke liker det. Jeg liker det ikke. Er ikke begeistret for Leif Juster. Men jeg synes ett og annet gammelt revyinnslag kan være til en viss grad morsomt, og enkelte ganger både hjerteskjærende og rørende. Men stort sett liker jeg det ikke.

Hvilket forhold har du til Dizzie Tunes? Både/ og. Jeg synes 70-talls Dizzie Tunes er elegant, varmt og musikalsk i verdensklasse. Om jeg liker Tor Erik Gunstrøm? Han har gjort fine ting han. Om jeg har sett «Absolutt Dizzie?» Det vet jeg ikke, liker generelt ikke det de gjorde på 90-tallet. «New York, New York» - ja, det er et flott nummer, men utspilt, og i utgangspunktet ikke først og fremst den jeg sikter til av Dizzie-numre. 

Visesang: Jeg liker mye visesang, ikke alt. Jeg synes visesangens fare er at det kan bli for konvensjonelt, musikalsk. Men veldig mye visesang har en god ånd over seg, som ofte kan appellere til enkelthet, framfor det oppkavede og avanserte - både melodisk og tekstlig. Samhold. Tilhørighet. Tenker du kanskje på Louis Jacoby fra Vestfold? Sjekk det.

Du liker Bellman, du? Ja – det er mer en fascinasjon, enn interesse. Jeg vil kunne det han kunne, han klarte nok å forføre damene med musikken sin. Jeg synes det er spennende. Stort sett liker jeg overhode ikke slik det utøves. Mannskor og gjerne nesten sakrale innspillinger. Jeg liker Bellman fordi han har mange gode melodilinjer, livsglade tekster – og skulle ønsket noen spilte inn en rocka utgivelse av et utvalg Bellman-låter.

Liker du klassisk musikk? Er du Mozart-entusiast – verdens beste komponist? Nei, jeg liker ikke Mozart. Kan ikke si det er dårlig, men det er ikke klassisk, musikalsk innertier for meg. Det er ikke der interessen for klassisk musikk ligger. Hvis jeg skal peke på en favoritt, er det per dags dato vanskelig. Men ikke Mozart. Har tidligere hatt Johan Sebastian Bach som en favoritt, med sin vanvittige produksjon for øvrig, men jeg har ikke Bach som favoritt nå lenger. Jeg hadde Haydn i en periode, på grunn av klar, enkelthet i uttrykket, ikke melodilinjene. Jeg liker ikke Beethoven, men synes han har laget verdens beste klassiske sang «Ode to Joy,» det som i dag brukes som Europahymne. Generelt liker jeg noe Johan Halvorsen, og særlig Holbergoverturen -  men kan ikke fordra Holberg, forfatteren, hvis du av en eller annen grunn skulle finne på å tenke på det?

Grieg: Nei, jeg liker ikke spesielt godt Grieg, selv om jeg liker Halvorsen. Men – flink Grieg!

Eksemplene er hentet fra barndommen. Har utviklet meg og liker en rekke andre kulturuttrykk idag. 

No comments: