Jon Niklas Rønning er en morsom og sjelden plante i
show-Norge; Det er alltid gjennomarbeidet og kvalitetsmerket, det han kommer
med.
Terningkast 5: Jeg har vært fan av han i i hvert fall
15 år. Jon Niklas Rønnings «Jeg reiser alene» var en meget trivelig opplevelse,
som etter det Riksbladet erindrer inneholder aktuelle sleivspark og en god
porsjon 90-talls mimring, for de av oss som var ungdommer den gang. Selv om det
er universelt forståelig - for alle.
Siden det er omtrent tre uker siden Riksbladet så forestillingen,
uten notatblokk, vil vi ikke skrive en konvensjonell anmeldelse av
forestillingen. Men vi kan gjerne trekke fram et personlig høydepunkt, som går
i den absurde retningen: Rønnings raljering over bursdags- eller jubilanttaler,
der taleren i hovedsak ikke sier noen ting – men pakker det hele inn i floskler
og generelle vendinger.
Ellers er det noe som kunne vært strøket, Beatles-potpurriet er ikke helt vellykket. Riksbladet har sine teorier om hvorfor, men lar være å komme med dem her.
Ellers er det noe som kunne vært strøket, Beatles-potpurriet er ikke helt vellykket. Riksbladet har sine teorier om hvorfor, men lar være å komme med dem her.
Jon Niklas Rønning er best i sine veltrimmede sanger, og er
en god iakttaker som balanserer akkurat passelig på frekkhets-grensen – med stil
og eleganse. Det blir spennende å følge med Rønning, i lang tid framover.
No comments:
Post a Comment