Herlige fnisekompanjonger

I går var det premiere på Fnisekompaniets «Nå? Koser vi oss?» Det var velspilt, veldreid fnising – som står til terningkast 5.  

Gaffel og Karaffel: Fullsatt.

Kapellmester: Anders Brunvær Hauge.

Tospannet Pål Schreiner og Andreas Lagesen er både like og ulike – aller viktigst utfyller de hverandre. Begge er absurde og begge vet hvordan de, sammen med en dyktig regissør, skaper logiske og ulogiske sketsjer, med elegante sluttvrier. Jeg ville nok heller kalt showet «Nå koser vi oss!» for vi trenger ingen undring; Også tredje spir, Mari Hauge, viser komisk talent og musikalsk-herlige ferdigheter. Hva gjelder scenisk utfoldelse viser de alle teft; scenisk ro, mimikk og kroppsspråk, og jevnt over solide tekster, og sprell.

Lagesen & Schreiner

Det er vel Pål Schreiner som er mest på scenen, med sin lekenhet og bemerkelsesverdige trygghet. Han viser variasjoner over russiske egennavn, som er morsomtgodt skuespilleri. Han raljerer over emojier/ kommunikasjonsrådgivere, og folks malplasserte mobilmerknader. Både Lagesen og Schreiner (og ikke minst Mari Hauge) har gode ferdigheter i svensk takt og tone – da de under en TV-programpost fra Eskilstuna tidvis raljerer meget godt over det svenske.'

Figurmakeren og parodikeren

Der Pål Schreiner er en finslepen figurmaker, er Lagesen en skarp parodiker – om det for anledningen dreier seg om Willoch, Nordstoga eller andre. Det er flott de gir rom for begge deler – som skaper et flott show av godt, blanda drops. Vi synes første halvdel er bedre enn andre halvdel, der vi særlig kan trekke fram nesten-åpningsnummeret Revyskolen – med Andreas Lagesen. Her parodierer han historiske revyfigurer, som er universelt morsomt, men som særlig må være en vårløsning for det indre-medisinske humor-Norge.

Som sagt, terningkast 5.