New deal var et storstilt reformprogram, etter
børskrakket i 1929. Tiltakene skulle bringe de økonomiske hjulene i gang igjen,
og føre hverdagen tilbake til folk. New Deal brøt med tidligere tiders
tankegang, og de såkalte klassiske økonomene, som etter bedriftsøkonomiske
prinsipper mente man skulle spare i nedgangstider. Man kan si at New Deal var
keynesiansk etterspørselspolitikk, etter samfunnsøkonomen Keynes, da det gjaldt
å opprettholde etterspørsel og kjøpekraft i en tid da man opplevde krise/ økonomisk
krise – med tilhørende sosial nød.
Ingen president har hatt større betydning for USA i det 20.
århundret enn Franklin D. Roosevelt – FDR, som var presidenten som iverksatte
New Deal. FDR er den eneste amerikanske presidenten, som gikk inn i en fjerde
valgperiode (ikke tre perioder, som man ofte framholder). På grunn av
unntakstilstand tilsidesatte man den skikk og bruk som har vært rådende både
før og etter, at en president ikke skal sitte mer enn to perioder Denne artikkelen tar for seg New Deal, ikke president
Franklin Delanor Roosevelt. Mennesket FDR har jeg skrevet om tidligere, og kan
leses, om ønskelig: Her. FDR hadde tidligere hadde vært guvernør, og innførte
arbeidsledighetstrygd, styrket barnelovgiving, skattelette for bønder og
pensjoner til eldre, i den forbindelse. Store deler lå, og ligger også i dag, under
delstatenes myndighet, ikke nasjonalstatlig, i USA. Han hadde derfor bakgrunn fra
å bringe økonomi og tro på fote igjen. Selv om denne artikkelen omhandler New
Deal (reformprogrammet), er det umulig å ikke sveipe innom FDR. Det bør også rask
nevnes at FDR var bærer av både tradisjonelle høyre- og venstre-standpunkter,
selv om han tilhørte Demokratene.
Bygge samhold
I administrasjonens første dager (fra 1933), skapte FDR en
optimisme og handlekraft - i en rystet nasjon. Han første radiotale som
president holdt han 12. mars 1933, da han kom med de velklingende ordene; «Det
eneste vi har å frykte, er frykten selv.» Og radiotaler ble hans varemerke. Han
klinket inn mot og tro i det amerikanske folket, og viste en sterk medfølelse,
fra Det hvite Hus. Roosevelt hadde et knippe nøkkelrådgivere rundt seg, som kom
med til dels kryssende råd. Noen var forkjempere for fiskal konservatisme, for
å konsolidere dollarens troverdighet, andre kjempet for flere offentlige tiltak,
for å holde hjulene i sving. Det vil altså si, på den ene siden spare penger,
på den andre siden bruke penger. Men alle framholdt behovet for økt samarbeid
og integrasjon. Sammenvevingen mellom mennesker og borgerånd måtte styrkes. I
datidens USA betydde dette også endring i bedriftsstrukturen, til større
enheter. Blant annet aksept for masseproduksjonens muligheter, og evne til distribusjon
– som også krevde strukturelle endringer, hvor hver og én ikke lenger skulle
sitte på hver sin tue.
De første hundre dager
Fra mars (FDRs innsettelse) til juni 1933 – de hundre dager –
fikk FDR gjennomført mye såkalt Depresjonslovgiving. Roosevelt hadde fremragende
personlige ferdigheter – som strakk seg utover rene politiske syn. Blant annet
var han en samarbeidets mann, en glitrende koalisjonsmaker – og hans evne til å
kommunisere med befolkningen var uten sidestykke. New Deal var ikke et enhetlig,
overordnet program – men en rekke enkeltvedtak. Man kan kanskje karakterisere
New Deal med ordnene «lettelse for den enkelte, reform og gjenoppbygging.»
Fem tiltak var spesielt viktig og innovativt, og gjennomgås
her:
CCC – The Civilian Conservation Corps
Tiltaket førte til ansettelse av unge mennesker for å beskytte og
konservere USAs naturressurser. Hjelpeprogrammet kom tidlig, i mars – ved FDRs
innsettelse. Men tiltaket strakk seg utover naturressursene; Veibygging og
annet, der ungdommen var stasjonert i arbeidsleire, rundt omkring i landet. CCC
gav unge arbeidsledige husly, og en månedslønn på 30 dollar. Da programmet ble faset
ut i 1942, hadde 2,5 millioner unge vært innom arbeidsprogrammet, da man i 1942
hadde en befolkning på 135 millioner mennesker.
FERA – Federal Emergency Relief Administration
Kongressen bidrog med 500 millioner dollar til dette
hjelpetiltaket. Halvparten av pengene gikk med til direkte lettelse for
delstatene. Resten av pengene ble gitt som en slags stønad til delstatene, der
hver tredje dollar som ble gitt fra delstatene, ble fulgt av en fjerde dollar i
støtte. Hensikten med prosjektet var «å gi ufaglærte jobber i delstatene.»
Jobber kostet mer enn trygd, men siden det var delvis finansiert av sentralt
hold i form av hver fjerde dollar, var det en gulrot for ansettelser fra
delstatene. Ordningen gav 20 millioner jobber, selv om akkurat disse tallene er
vanskelig å regne seg fram til, også med tanke på de ringvirkningene som fulgte.
AAA – Agricultural Adjustment Administration
Fondet skulle hjelpe landets bønder, og medførte sentral
prisfastsettelse og planlegging av hvilke varer som skulle produseres. Man
kanaliserte derfor produksjonen til nøkkel- eller basisprodukter.
Basisprodukter fikk sin fastpris/ veiledende pris, som vi som var barn på
80-tallet kjenner til. Vareslagene gjaldt korn, hvete, bomull, ris og
melkeprodukter. Erfaringene fra årene 1909 til 1914, hadde vist at det var
mulig med minimumspriser, og derfor ville veiledende priser sørge for inntekstsikring
til bønder, samt at prisene ble holdt til en overkommelig penge for
forbrukeren. AAA innebar også subsidier, hvorpå bønder fikk kompensasjon der det
var overproduksjon. Imidlertid, det fantes godseiere som ikke gav underordnede
bønder disse pengene – og de ble heller brukt til traktorer eller egenprofitt.
Traktorer var ikke det verste, for å forbedre produksjonen, derimot ble profitt
sett på som urettferdig i en beinhard tid. Mange amerikanere reagerte også på
at mat ble destruert – for å forhindre overproduksjon, mens mange gikk sultne i
gatene. Dette er en kritikk jeg intuitivt er enig i, man kunne for eksempel
gitt maten utenfor markedet til de aller mest trengende, samtidig som man
opprettholdt et alminnelig prisnivå.
TVA – The Tennessee Valley Authority
TVA var en av de mest kontroversielle tiltakene i hele New
Deal-pakken. TVA var en offentlig bedrift eller organisasjon, som bygget dammer,
kraftverk og billige jordbruksmaskiner for bønder – og mest av alt, brakte
lavkost-elektrisitet til tusenvis av mennesker, i seks sørlige provinser. Det
ble av flere fordømt som veien imot sosialisme, men like fullt stod det i
årtier som eksempel på hvordan man kunne løfte fattige dramatisk – gjennom planlegging,
ved sosiale og økonomiske velferdsprogrammer til underutviklede regioner. irkningsSelv
om det var kontroversielt, var det virkningsfullt. Jeg ser at kritikken
selvsagt kunne være at det bare kom seks provinser til gode, og at man i disse
regionene ikke klart å forsyne alle rettferdig med subsidierte tjenester og
produkter. Men det hjalp nok alle i den forstand at det var et felles løft, for
å gjenoppbygge landet, og blant annet frigi midler til kjøpekraft.
PWA – The Public Works Administration
Dette tiltaket ble ledet av innenriksminister Harold Ickes,
og fordelte hele 3,3 milliarder dollar til bygging av veier, offentlige
bygninger, som i sin intensjon skulle skape jobber og gjenopprette markedsetterspørsel
i befolkningen. Egentlig var regningen på 4,2 milliarder dollar, og i tillegg
til det allerede nevnte bygget man skoler, postkontorer og bruer, med mer.
Roosevelts kritikere på høyre- og venstresiden
Fra høyresiden kom kritikken i form av at tiltakene var for
intervenerende; For stor inngripen i folks liv, og langt utover det man
tradisjonelt så på som en offentlig oppgave. Fra venstresiden kom det kritikk
av at man ikke gjorde nok. Republikanske tidskrift og republikanske
forretningssammenslutninger, angrep administrasjonen for å rokke med
eiendomsrettighetene, og en framvoksende velferdsstat – som la bånd på den
personlige friheten. Den konservative demokraten Al smith, som hadde stilt opp
som presidentkandidat i 1928 karakteriserte New Deal som «sosialisme.» Den
største utfordringen for FDR kom imidlertid fra venstre – flere bevegelser oppstod,
og ble sett på som protestering.
Konklusjon
New Deal var kanskje
sentrum-venstre- orientert i økonomisk forstand, men det kan nevnes at FDR –
ved å lese overstående artikkel – stod til høyre i andre saksområder, blant
annet bekjempelse av kriminalitet og mislighold. På den andre siden, hva
gjelder økonomi har høyre- og venstresiden lært av hverandre, så det er vanskelig
i dag for sentrum-venstresiden å kreve enerett på dette tankegodset. I henhold
til økonomisk teori var programmet banebrytende, ved at tanken var å ikke
foreta innstramminger i krisetider, som ville bråstoppe økonomi- og
samfunnsliv. Som vi ser av tiltakene var fellestrekket å skape jobber, som
skaper mange ringvirkninger. I tillegg var det bygging av nødvendig
infrastruktur og bygninger som kom befolkningen til gode, og skapte et dynamisk
næringsliv – i mange år etterpå. Kanskje er det den viktigste overordnede
lærdommen man kan trekke fra New Deal-programmet?
No comments:
Post a Comment