Anders Fogh Rasmussen - en moderne skandinavisk tenker

Inngangsporten til å nå snakke litt om Anders Fogh Rasmussen er gjennom boka "Venstre - tid for forvandling." Det er vel den personen, som jeg er mest enig i hva gjelder politisk retorikk - i hvert fall får han, i det jeg har lest, sagt ting på et glitrende vis.

Anders Fogh Rasmussen var ledende bak forvandlingen av partiet Venstre (Danmark), fra å være en nær sagt anakronisme, til å bli det ledende politiske partiet (og desidert størst på borgerlig side). På 80-tallet viste nemlig undersøkelser at Venstres velgere var nok de mest gammeldagse i hele landet, sammenliknet med velgere til andre partier. Iløpet av 10 år endret dette seg markant. Ikke det at det er etterstrevbart å være moderne, men det er nok ikke gagnlig for et politisk parti å ikke tilhøre samfunnsmodellen. Dette var selvsagt ikke Anders Fogh Rasmussens bragd alene - partiet fulgte med, og han hadde et nært arbeidssamarbeid med den mangeårige formann og senere utenriksminister, Uffe Elleman-Jensen. Men Anders Fogh Rasmussen la en ny retorikk til grunn, som viste seg å fornye det danske samfunn og folks tenkemåte. Boken "Venstre - tid for forvandling" er skrevet av den dyktige journalisten Hans Mortensen, som forsøker å beskrive de tanker som ligger bak det moderne Venstre. Anders Fogh Rasmussens tanker er merket med anførselstegn. Det andre er mine betraktninger. Det er ellers andre tanker i boken som ikke er innlemmet, fordi det berører i stor del mye av det samme som jeg gjengir, samt at jeg ikke vil gjengi alt i respekt for bokforfatteren. Hvis du vil lese mer om Venstres nyere historie, og noe mer om Anders Fogh Rasmussen som person, anbefaler jeg boken. Ellers kan du selvsagt ta i bruk nettleksikon og andre kilder.

"Et menneskesyn som setter mennesket først"
Enig i den humanismen som utvises i sitatet ovenfor, og Anders Fogh Rasmussen sa tidlig: "Venstre tror på markedsøkonomien, fordi den er best i stand til å skape mest velferd. Men Venstre ønsker også et sterkt fellesskap om de bærende verdier i vort samfund." Uttrykket "bærende verdier" er de felles prinsipper som folk kan enes om skal være gjeldende i vårt samfunn. Anders Fogh Rasmussen sier videre: "Vi har behov for økonomisk frihet" og er videre kritisk til "organisationsvælde" og "centralisme." Dette betyr ikke at man ikke skal ha organisasjoner eller sentralstyring, langt derifra - organisasjonsfrihet er blant annet et ledende liberalt prinsipp, og sentralstyring er ikke til å unngå i en moderne stat. Men han var kanskje kritisk til de mange organisasjoner som påberoper seg førsterett til å styre samfunnsutviklingen, men ønskemålet er nok at de skal få bli hørt. "De offentlige utgifter skal holdes uendret," sier Fogh Rasmussen, og med dette prinsipp så vektelegger han at det ikke er mulig at det offentlige får en stadig større andel av BNP. Offentlig og privat sektor er avhengig av hverandre, og derfor er det viktig med en tilstrekkelig stor privat sektor, som gjennom skatteinngang finanserer det offentlige. På den andre siden, trenger man det offentliges uttallige institusjoner for å skape et godt samfunn, av blant annet velfungerende borgere.

"Venstre har et tankesystem som er menneskevennlig"
Anders Fogh Rasmussen sier: Vi ønsker et liberalt samfunn (som dagens samfunn best kjennetegnes av) som vil arbejde for reformer, der på én gang utvider det enkelte menneskets frihed og forstærker det personlige sosiale ansvaret overfor det fællesskab, vi alle er en del av." Flott sagt! Videre argumenterer Anders Fogh Rasmussen mot keynesiansk etterspørselspolitikk, i tilfellet strukturkrise - og at reformering må til i enkelte tilfeller: Vi skal være i posisjon og opposisjon til det system vi forvalter, sier Fogh Rasmussen. Med det mener han at politikere blant annet må se kritisk på eksisterende systemer, som kan forbedres - og som kan utgjør en brodd mot konservativ tenkning, i flere politiske leire. Ellers så synes jeg ikke Fogh Rasmussens tidligere lesing av Milton Friedman har så mye eksplisitt for seg. Men det Rasmussen selv skriver: "Venstre vil give en chance til mennesker som ønsker å klare sig selv. Man skal ikke svigtes, selv om man vil leve udenfor de offentlige systemer." Dette synes jeg er flotte tanker, om ansvar for seg selv, og andre. "Venstre vil at alle skal føle sig trygge. Vi vil kæmpe for at alle skal få et arbejde. Vi vil sørge for at alle vil få hjelp i tilfelle arbejdsløshet, sygdom eller invaliditet. Og vil sikre at alle skal føle økonomisk tryghed som eldre."

"Fra velferdsstat til velferdssamfunn, med økt personlig initiativ"
Anders Fogh Rasmussen ville skape et "mer levende og dynamisk samfund." Han stod for en arbeidslinje, der man selvsagt skal utvise sosial rettferdighet og omtanke for dem som ikke er i stand til å arbeide: "Vi må hjælpe hinanden  ud av den livsløgn, der bygger på, at stadig større offentlige ydelser utgjør større trygghed  (...) det er en karikatur av et velferdssamfund." Her tror jeg han er innenfor noe vesentlig: Passifisering er ikke bra for den enkelte, og jeg tror heller ikke et samfunn er bærekraftig dersom man har for mange stønader.

"Det er enhver regerings pligt konstant at forholde sig kritisk til de bestående systemer i samfundet"
Dette betyr nok ikke at man skal protestere på en gressplen utenfor landets nasjonalforsamling, men at man innenfra forsøker å forandre de systemer man har ansvar for å forvalte. "At sidde å administrere et bestående system kan aldri være et mål i sig selv," sier den tiltaksivrige Fogh Rasmussen. Videre sier han det viktigste for en borgerlig-liberal regjering er å stå for fornyelse. "Socialstaten  har frembragt mennesker uden mod" tror jeg har mye for seg, som er en skadevirkning av for store offentlige velferdsytelser. Passifisering er ikke i noens interesse, men å delta i samfunnet på en konstruktiv måte - så godt det lar seg gjøre. Han står videre for en "kulturkamp," som jeg tillater å omtale som den åndskamp ethvert menneske har, i å bygge seg og sin framtid, i fellesskap med andre. Ingenting kan måle seg med kunnskapsrike enkeltmennesker, som evner å treffe riktige valg - det kan hjelpe mennesker i større grad en lovgivingsendringer. Det innebærer, for å trekke veksler på tidligere Rasmussen-sitat, og være kritisk og ta oppgjør med seg selv, og velge hvilke prinsipper som er viktig for framtiden. Rasmussen utformet i Venstres prinsipp-program at det danske samfunnet skulle bygges på: "Det kristne livssyn med respekt for andres tro og holdninger." Ville heller valgt ordlyd som "kristne og humanistiske verdier", framfor kristent livvsyn. Men jeg synes det ikke er riktig å kritisere Fogh Rasmussen for å bringe inn religiøse aspekter. Nettopp fordi man kommer ikke unna religion i et moderne samfunn heller, og der Rasmussens utsagn egentlig sier at religiøs, privat tro til en viss grad skal respekteres, uansett verdensreligion - men at den danske kulturarv er den kristne tro.

"Det liberale menneskesyn bygger på, at hvert menneske har rett til ansvar for sitt eget liv."
Så må man selvsagt gi muligheter og midler til andre samfunnsinstitusjoner (som skole), slik at menneskene får muligheter til å virkeliggjøre sine liv. Innenfor skolepolitikken, så gjengir jeg noe svært klokt sagt av Anders Fogh Rasmussen, som jeg i sin helhet slutter meg til. Han berører blant annet det jeg har sagt i alle år, at fagkunnskap blir undervurdert i møte med såkalt evne til å kunne drøfte, og han ser ellers stor verdi i paratviten (den kunnskap vi møter verden med): "Det kan være udmærket at sidde i rundkreds å samtale med hinanden. Men den første forudsætning for at føre en meningsfyllt samtale er altså, at man ved, hvad man snakker om. Hvis ukvalificerede meninger bliver lige så gangbare som kvalificeret viden, så ender det alt sammen i tomhed og dumhed. Og hvis man er nødt til å slå opp i leksikon eller på internett, hver gang man nærmer seg noget konkret, så blir det altså en noget tung samtale." Men så er det også mang en hersketeknikk som dessverre har uttrykt seg som "det er ikke det vi diskuterer." Likefullt vil jeg mene at uttrykket er fabelaktig godt, fordi essensen i det er undervurdering av fagkunnskap.