Dansk mindretallsregjering må hente støtte fra tre partier

Christiansborg

Statsminister Lars Løkke-Rasmussen må være smidig, i landet som ikke akkurat er kjent for slalåmkjøring.

Dansk Folkeparti, Liberal Alliance og De konservative blir det parlamentariske grunnlaget for mindretallsregjeringen til Venstres Løkke Rasmussen, som må finne støtte i Folketinget fra sak til sak. Etter valget 18.juni i vår ble det kjent at det borgerlig-liberale partiet Venstre, med bare 19,5 prosents oppslutning og 34 mandater bak seg i Folketinget, utgjør Danmarks nye regjering. De blå partiene (Dansk folkeparti, Venstre, Liberal Allianse og Det konservative folkeparti) fikk 90 taburetter, mot de rødes 85 – derfor banet dette veien for et regjeringsskifte, og et farvel til sosialdemokratisk styring. Til tross for Venstres tilbakegang siden forrige valg (fra 47 til 34), får de borgerlige flertall blant Folketingets 175 representanter. Dette skjer hovedsakelig på grunn av Dansk folkepartis framgang, til hele 37 mandater – hjulpet av også Liberal Allianses lille framgang.

Mandatfordelingen

Alle de tre støttepartiene trengs for å få flertall. Venstre har som sagt 34 mandater. Dansk Folkeparti har 37. Liberal Allianse har 13 mandater. Og de konservative – som har gjort et famøst valg, trolig det verste i moderne tid, får 6 mandater. Partienes prosentvise oppslutning er henholdsvis 19,5%, 21,1%, 7,5% og 3,4% (!). Det er flere saksområdet som det kan bli vanskelig å bli enige om, med det spennet som er mellom partiene.  

Dansk Folkeparti

Partiet er et høyrepopulistisk parti, som i sin tid brøt ut av det danske Fremskrittspartiet, under ledelse av Pia Kjærsgaard. Pia Kjærsgaard ledet partiet i årene 1995 – 2012, og overlot partiklubba til Kristian Thulesen Dahl. I årene 2001 – 2011 støttet partiet, uten å sitte i regjering, det liberal-konservative styret utgjort av Venstre og De konservative – fram til et 4-årig rød-grønt intermesso. Partiet fikk såpass mye gjennomslag, at samarbeidet ble kalt VKO-regjeringen. Dansk folkepartis grunnlag er å beskytte frihet og dansk kulturarv. Partiet står for kulturassimilering av innvandrere, der man ønsker at utlendinger skal bli så danske som overhodet mulig. Videre står partiet for et sterkt lovstyre, med særlig vern omkring familien. De vil fremme vekst og entreprenørskap, der de står for utdanning og arbeidslinje. Paradoksalt nok, men ikke så paradoksalt likevel til å være et populistisk høyreparti, er de i økonomisk politikk for et sentrumsparti å regne.

Venstre

Partiet er et konservativt-liberalt parti i den europeiske konteksten, og motoren på borgerlig side. De ble stiftet av bønder som var motstandere av adelsmakten i Danmark. I dag står partiet for en pro-markedsideologi, i følge Wikipedia, men sannheten er nok at partiet står for en blandingsøkonomi, med borgerlig tilnærming. Partiet har produsert statsministre i søkk og kav, og har hatt en lang regjeringsperiode i 2001 til 2011 – sammen med De konservative. Lars Løkke Rasmussen tok over i 2009, da Anders Fogh-Rasmussen ble generalsekretær i NATO. Venstre klassifiseres som sentrum-høyre parti, og har en markedsorientert tradisjon, med agrarrøtter.  Partiet regnes likevel som mer markedsorientert enn sine søsterpartier i Europa. Likevel ble det gjort en vesentlig venstredreining undr Anders Fogh Rasmussens statsministerperiode, slik at det er usikkert hvor partiet i dag står – ved en komparativ undersøkelse. Men under samme statsminister vedtok man skattestopp – skattene skule ikke økes i forhold til forgjengerens sosialdemokratiske styre.

Liberal Alliance

Det opprinnelige partiet – med partinavnet Ny Allince – så på seg selv som et sentrumsparti, som skulle ivareta de beste elementer fra sosial-liberalismen og sosial-konservatismen. Det er en statsvitenskapelig vits å omtale partiet som et opprinnelig kaderparti, der partiets daværende leder – Nacer Khader – vant fram på grunn av personpopularitet. Etter at partiets Gitte Seeberg forlot partiet, ble sosial-konservatismen droppet, og partiet skiftet navn til Liberal Alliance. Men det var ikke før Khader ble erstattet av Anders Samuelsen (fr januar 2009) at partiet beveget seg i retning av et mer klassisk liberalt parti. Partiet har fremmet utpreget økonomisk reform, der man blant annet har ønsket å innføre flat skatt på 40 prosent, framfor den progressive beskatningen man har i dag. Man har ønsket å halvere bedriftsbeskatningen, og ha større egenandeler i helsevesenet.  Man gikk i 2011 imot regjeringspartiet Venstre ønske om inngåelse i Euro Plus Pact. Liberal Alliance er det eneste partiet i Danmark som er forkjemper for kjernekraft. I 2009 gikk man imot subsidier til miljøtiltak, fordi man ikke samtidig innførte grønne skattekutt. Partiet ønsket likestilling av homofile og heterofile innenfor kirken, og man gikk imot strengere grensekontroller i 2011. Liberal Alliance ønsker å åpne opp for at utlendinger kan kjøpe ferieboliger i Danmark, der det sær-danske regelverket på dette området er svært restriktivt.

Det konservative folkeparti

Partiets storhetstid i moderne historie var under Poul Schluters ledelse, som var statsminister i perioden 1982 – 1993. Partiet ligger nært sine skandinaviske søsterpartier, Høyre (Norge) og Moderaterna (Sverige), men regnes likevel for et parti som hegner enda mer om familien og nasjonen. Segmenter av partiet regnes som sosial-konservative og nasjonal-konservative, framfor liberal-konservative. Partiet arbeider for utbredelse av de konservative holdninger. Partiet framhever tenkere som David Hume, Edmund Burke og Karl Popper – framfor ideologi, forfekter partiet holdninger og verdier. Partiet står for individuell frihet og ansvar, markedsøkonomi, privat eiendomsrett, fellesskapets betydning for individet, begrensning og reformering av offentlig sektor, desentralisering, effektivt nasjonalt forsvar, økt samarbeid med EU, og respekt for nasjonal egenart, samt vektleggelse av historie og tradisjon, der gjennomgangstonen er «forandre for å bevare.» De vil ta vare på nasjonalfellesskapet og folkekirken. De viktigste samfunnsinstitusjoner er angivelig «kongehuset, folkekirken, folkeskolen og forsvaret» De Konservative oppsummerer selv sitt verdigrunnlag slik:

• Fellesskapet skal ta ansvar overfor de svakeste.
• Individet skal ha størst mulig frihet og ansvar for eget liv.
• Man skal belønnes for å yte en ekstra innsats.
• Man skal kunne forvalte en større del av sine egne penger.
• Statens utgifter skal holdes nede og ikke overleveres til neste generasjon.
• Den økonomiske politikken skal være ansvarlig og evne å prioritere.
• Verne om dansk kultur, tradisjoner og kristne verdier.

I dag fremhever partiet spesielt følgende politiske saker:

• Redusert skattetrykk; av den siste tjente krone skal ingen betale mer enn halvparten i skatt.
• Aktiv forebyggelse av livvstilssykdommer og fedmeepidemier; livstruende sykdommer skal ha høyeste prioritet
• Målsetning om uavhengighet av fossile energikilder i 2050; økt utbygging av havvindmøller
• Et trygt Danmark; en streng justispolitikk hvor kriminelle straffes konsekvent og hardt.

Hvilken politikk kan man vente?

Her kan man vente seg en ganske ortodoks borgerlig politikk, det er få venstreliberale eller venstreborgerlige elementer i partiprogrammene. Politikken vil ha en konservativ grunntone, der man ønsker å bevare det bestående, blant annet institusjoner og struktur. Skattetrykken ventes lavere, som et ledd i tilpasning til internasjonal konkurransesituasjon, noe som nok er musikk i ørene for partiene som vil overlate større ansvar til folks liv. «Du er din lykkes smed» er nok gjennomgangstonen, der alt og alle bærer frukter av hva de selv sår. Helsepolitikken blir nok mindre ekspansiv enn hva den ville vært under sosialdemokratene, og justispolitikken mer rettskaffen.  Man ønsker mer privat eller personlig inittiativ generelt, der særlig bedriftsbeskatningen ventes senket. De blir generelt ikke noe tull med finansene, og det forventes en stram økonomisk politikk. Videre ventes en patriotisk linje, med sterkt vern om Vestlige verdier og prinsipper, en restriktiv innvandringspolitikk og et pragmatisk forhold til det europeiske fellesskap.