Adam Smith - verdens fremste økonom - har satt spor etter seg, mer enn det rent økonomiske feltet. Man kan kanskje dele Smiths tilhengere i to: Den ene halvdelen applauderer han som en drivende dyktig økonomisk tenker. Den andre halvdelen framholder hans etiske dybde, når de samtidig verdsetter hans økonomiske tanker. Adam Smith kan ikke tas til inntekt for et umoralsk profittjag. Han var en skotsk moralfilosof og en foregangsmann for opplysningstiden - og var en pionér som økonomisk tenker. Han er mest kjent for to klassiske verker: The Theory of Moral Sentiments (1759), og Wealth of Nations (1776). Sistnevnte verk er regnet for den første økonomiske lærebok.
Seminarer, forelesinger og kongress-paper
Smith studerte sosial-filosofi ved Universitetet i Glasgow, og Oxford. Etter å ha gitt en rekke forelesinger ved universitetet i Edinburgh, ble han invitert til å jobbe sammen med David Hume ("all kunnskap bygger på erfaring, sa Hume. Men har Hume erfart all kunnskap?"). Smith fikk et professorat i Glasgow, der han underviste i moral-filosofi, og det var under denne perioden han skrev sitt største store verk, tittel gjengitt ovenfor. Han reiste rundt i Europa, og traff ledende intelektuelle i datiden.
Etterlot seg behørig bagasje
Smith la fundamentet til den frie markedsøkonomien. Han vektla at den rasjonelle egeninteresse og konkurranse kan lede til økonomisk velstandsvekst. Smith var kontroversiell i sin samtid, og ble ofte satirisk omhandlet av datidens torryer eller konservative, i den moraliserende tradisjonen til William Hogarth eller Jonathan Swift (forfatteren bak bøker som "Gullivers reise"). I 2005 ble "Wealth of Nations" kåret til Skottlands beste bok (kanskje ikke uventet, ut i fra skottenes noe gjerrige sinnelag, ifølge myten). Det sies at tidligere statsminister Margareth Thatcher hadde en utgave av boka i håndvesken.
Litt slektstre
Smith var født i Kirkcaldy i Skotland. Faren var merittert, han hadde alskens høyere stillinger - det virker som om folks høye tillitt til mannen gjorde at man kastet allslags titler etter Mr. Smith. Han giftet seg i 1720 med Margaret Douglas. Adam var nært knyttet til sin mor, som nok stimulerte hans interesse for skolegang. På skolen lærte han seg latin, matematikk, historie og skriving.
Universitetskritikk
Smith gikk inn i universitet i Glasgow når han var fjorten (!), og studerte moral-filosofi under Francis Hutcheson. Smith utviklet en pasjon for selvråderett, fornuft og ytringsfrihet. Smith syntes undervisningen i Glasgow var langt mer stimulerende enn hva den var i Oxford - der Adam Smith mente at man hadde fjernet seg fra sitt oppdrag om å lære fra seg. Han fortalte også senere at boka han en dag leste av David Hume, ble konfiskert ved universitetet i Oxford (Kanskje var det her idéen om "den usynlige hånd" stammet fra?) Men Smith satt ofte i biblioteket i Oxford, og leste utdrag fra de mange bøkene de hadde der. Senere skrev han utfyllende om den manglende intelektuelle aktiviteten ved engelske universiteter, kontra skotske.
Personlighet og overbevisninger
Det er ikke mye som er kjent omkring Smiths personlige oppfatninger, utover det som står i hans akademiske artikler. Hans personlige notater ble ødelagt etter hans død, etter eget ønske. Han ble aldri gift, men forble nært moren hele livet. Hun døde seks år før Smith. Smith beskrives som en humoristisk anlagt person. Kjent var han for å snakke med seg selv. Han hadde ikke så høye tanker om sin egen fysikk, derfor satt han aldri portrettmodell - slik storheter gjerne gjorde før i tiden. Bildene som er tegnet av han er derfor tegnet etter malernes hukommelse. Det er hefitig diskutert hans religiøse overbevisninger. Han berører aldri Gud direkte i sine utlegninger, men skriver om "universets store far," noe som kanskje gir grunn til å kalle han agnostiker. Men hans nære venn David Hume var ateist.
The Theory of Moral Sentiments
I 1759 publiserte han sitt første verk, The theory of Moral Sentiments. Han gjorde stadige revisjoner av boken, fram til sin død. Selv om forståsegpåere framholder "Wealth of Nations" som hans beste verk, pekte Smith selv på førstnevnte. Smith kritiserte tenkere i hans egen tid, og vektla at sosial bevissthet ville vokse fram med relasjonsbygging. Gleden ved at det går andre vel, er et uutslettelig trekk ved menneskenaturen, ifølge Smith. Det er derfor ikke egoisme som er særtrekket ved menneskenaturen. Likevel går det an å argumentere for at nok neppe alle mennesker er bygget for hverandre, mener jeg. Feilen kan være at med for tett integrering kan man "gå hverandre på nervene," et perspektiv som nok kanskje også Smith vil være enig i. Mange har kanskje lett for å bli uten selvkritikk der integrasjonen er for tett, slik at man blir likegyldig den andre. Og for de som gjerne er tilbøyelige til sjalusi og misunnelse, kan dette være svært så gjeldende. Men: Smiths poeng er at dette er ikke i ens egeninteresse. Neivel, men historien har gang på gang vist at enkelte mennesker på dette punkt ikke klarer å handle rasjonelt. Smith var kanskje litt vel optimistisk? Han medgir imidlertid at lovløshet og voldelig konflikt kan oppstå, men det er ikke det som preger menneskenaturens "sosiale orden." Det er heller unntaket som bekrefter regelen, og Smith skriver normativt.
Motstridelse eller komplimentære arbeider?
Det vil aldri stå samme ting i to ulike bøker. Flere har imidlertid kritisert de to verkene til Smith for å være motstridende. "The Theory of Moral Sentiments" vektlegger sympati for andre, mens "The Wealth of Nations" fokuserer på egeninteressen. Men jaggu har ikke folk de senere år kommet fram til at det ikke eksisterer noen motsetning. Man har vektlagt at de to perspektivene avhenger av situasjonen, mener enkelte. Til det kan man svare på mange måter: Hvis man elsker den neste, som deg selv, vil ikke noe motsetning oppstå - man må søke såkalte vinn-vinn-situasjoner. Dessuten er det ikke i folks egeninteresse å opptre usympatisk. Man kan selvsagt utnytte den andres uvitenhet, men det vil neppe være i egeninteressen til den personen som har handlet slemt når dette kommer for dagen, eller det vil forkrøple sinnet - og kanskje det blir oppdaget hos nestemann. I et moderne samfunn er det grunn til å legge til at lover og regler er utformet for å regulere dette, og gjøre folk bevisst hva som er god atferd, hva man bør kunne forvente av andre. I den såkalte moderne tidsalder har derfor Smith fortsatt mye for seg.
The Wealth of Nations
Interessant nok er det uenigheter mellom skoleretninger om hvilke begreper fra Adam Smith som er det viktigste. Uenigheten går mellom klassiske og neoklassiske økonomer. Neoklassisistene vektlegger den usynlige hånd (markedet regulerer seg selv), mens klassistene vektlegger den gjesidige avhengighet, slik jeg forstår debatten. Men dette må kvalitetssikres av den ivrige leser. For det første er jo begrepet "gjensidig avhengighet" langt mer åpenbart moralsk, enn "den usynlige hånd" - som kan forveksles med den sterkestes rett, som man skal ha et noe alternativt moralsyn for å forfekte, hvis man ikke samtidig mener at "sterk" innebefatter et solid moralsyn. I et perfekt samfunn, der man utopisk nok utruster alle med samme moralsyn i utgangspunktet, vil den usynlige hånd imidlertid være formålstjenelig, siden da umoral skaper svakhet. Og - et moralsk menneske mener jeg i utgangspunktet er sterkt, selv om nok samfunnet nok neppe kan omtales som perfekt - slik at vi idag allerede har en viss, om enn ikke gjennomsiktelig, utvelgelse av gode mennesker. På den andre siden kan også "gjensidig avhengighet" føre til kompaniskap med svært umoralske mennesker, slik at her er det ikke gitt. Men i et samfunn av utallige individer står man fritt til å velge hvem man kan samarbeide med, selv om kommunikasjonsmetoder begrenser dette noe. Det er derfor langt lettere regulere dette selv, ut ifra moralsyn, og derfor appelerer kanskje naturlig nok de klassistiske tilhengerne til meg mer, enn de neoklassisistiske. Selv om vi igjen kan argumentere for at også de moralsk svake menneskene nok finner hverandre de også - dessverre.
Kritikk av Adam Smith
Alfred Marshall kritiserte Smiths definisjon av økonomi - på flere punkter. Han framholdt at mennesker var vel så viktig som penger, tjenester er like viktig som varer. Dette bygger på at det ikke er en bestemt type verdiskaping som er bedre enn andre, men det blir for omfattende til å drøfte videre her. Og Nobelpris-vinner i økonomi, Joseph E. Stiglitz, har sagt: Grunnen til at den usynlige hånd ofte ikke virker er fordi den ikke er der. Men dette har jeg allerede vært inne på :)
Ideárv
For ettertiden er det først og fremst hans liberalistiske idéer som forbindes med Smiths navn, men dette er også en sannhet med modifikasjoner. Sosial harmoni må ses på sentralt hos Adam Smith, som neimen ikke alltid vektlegges blant de drevne liberalister. Det er grunn til å hevde at Smith forfektet sosial harmoni, når det skrives "Arbeidsdeling er en viktig årsak til samfunnsmessig velferd" (Malnes og Midgaard 1993:178). Dette tilsier ikke immobilitet, men at mennesker har bestemte funksjoner å fylle i samfunnsmaskineriet - hvilket kan skape en tilfredshet hos den enkelte også. Dette betyr heller ikke at posisjoner kan rullere, slik at de beste til enhver tid fyller de riktige posisjoner. Smith mener også at staten må ivareta det som ikke kan fikses ved den "usynlige hånd" - eksempel samfunnets sikkerhet (Malnes og Midgaard 1993:1973). Noen lettvekterstat var kanskje ikke i Smiths tanker, men kanskje noe imot en nattvekterstat? Han medgir også at forbrytelser skjer i samfunnet på grunn av økonomisk skjevfordeling, og henviser igjen til at "den usynlige hånd" - abstrakt forstått - ikke alltid fungerer. Men riktignok advarte Smith mot ineffektivitet - såvel offentlig som privat - og kan ikke tas til inntekt for noe storslagent byråkrati. Han advarer også, ifølge Malnes og Midgaard, om at åndelig forringelse vil komme i kjølvannet av et samfunn med ufortrødent pengejag. Han mener menneskets karakteregenskaper er det beste bolverk mot både åndsnød og et utrygt samfunn.
No comments:
Post a Comment