Hva er Magna Carta?

Helt fra Vilhelm Erobreren sine dager var engelskmennene vant med konger som styrte med jernhånd (Estlander 1975:44).  Magna Carta var et lovverk til beskyttelse for det engelske folk, som kongen heretter måtte rette seg etter (Estlander 1975:45). Magna Carta («det store brev») er et dokument på 63 paragrafer. Dette var et resultat av fredsforhandlinger i England, 1215 e. kr. Allerede på 1200-tallet ble det betraktet som en slags grunnlov, rettigheter som undersåtter hadde overfor kongen (Bagge 1984:262).Den slo fast at ingen engelskmann kunne fengsles eller miste liv og eiendom uten lov og dom (Estlander 1975:45). Motvillig undertegnet Kong Johan uten land dokumentet, og mente samtidig at «alle ville gjøre seg til konger over meg» - og forsøkte like etterpå å få dokumentet opphevet(Estlander 1975:45). Dokumentet ble trukket fram ved anledninger da kongemakten hadde en tendens til å bli for sterk, blant annet kampen mellom kongen og parlamentet på 1600-tallet (Bagge 1984:262). Man har betraktet år 1215 og vedtaket om Magna Carta som gjennombruddet for det engelske demokrati. Betydningen av dokumentet kan kanskje synes vanskelig for enkelte, fordi det består av detaljbestemmelser av rettsvesenet og forholdet mellom kongen og hans vasaller – hovedsakelig på det økonomiske området (Bagge 1984:262). Det  ble gitt retningslinjer for at kongen kun i bestemte situasjoner kunne kreve økonomisk bistand fra sine vasaller, og den berømte paragraf 39 sa at man bare kunne fengsles etter dom (Bagge 1984:262). Borgerskapet i byene og mindre jordeiere fikk muligheten til å sende representanter til parlamentet (Estlander 1975:46) Ser man dokumentet i lys av andre tilsvarende dokumenter, er det noen spesielle trekk: Man aksepterer en sterk statsmakt, og ønsker ikke å svekke den kongelige rettshåndhevelse, men de ønsker en rettshåndhevelse i tråd med den vanlige manns interesser (Bagge 1984:263). For det andre, selv om mange av paragrafene er utformet for høyadelen, har den betydning og gyldighet også overfor menigmann, den frie befolkning (Bagge 1984:263). Men det overordnede prinsippet er at undersåttene er underlagt kongemakten (Bagge 1984:264). Ved bruk av moderne terminologi er det skillet mellom offentlig-privat som blir trukket opp med Magna Carta (Bagge 1984:265) – uten at Bagge helt forklarer hvorfor. Men det er grunn til å tro at det er fordi Magna Carta satte en stopper for kongemaktens altomfattende virkeområde.  

Kilder:

·        Bagge, Sverre (1984): «Høymiddelalderen» Oslo: Cappelen.

·        Estlander, Bernhard (1975): «Fra sagn og saga 2 – glimt fra historien i tiden 1000 – 1600»  

             Oslo: Cappelen.