Folkebibliotekene - for alle folk

Oslo Frp ønsker en årlig biblioteksavgift , hvilket jeg mener er et særdeles dårlig forslag. Gratis hjemlån bør opprettholdes, og offentlige midler til bibliotekene bør minst være uforandret.

Det er fristende å være retorisk; Hvorfor kjemper ikke Fremskrittspartiet for sterk nedsettelse av skatter og avgifter også innenfor kultursektoren, når de nå går i bresjen for å innføre avgift for folkebibliotekene? Fordi Frp aldri har vært noe kulturparti. Det nyeste forslaget, anført av Christian Tybring-Gjedde, går ifølge Oslo Frp sine nettsider ut på å innføre et lånegebyr. Det framgår ikke på FrPs nettsider hvordan gebyret skal virke (Er det en årlig tilslutningsavgift per bruker? Er det gebyr per lån?), men ifølge VG sine nettsider skal det angivelig dreie seg om en årsavgift. Er denne frivillig eller er alle pliktig til å betale denne? Jeg velger å forstå denne avgiften som en slags NRK-lisens (som er verd diskusjon ved annen anledning), der Oslo-borgerne betaler en årlig regning til biblioteket. Frp argumenterer ellers med at avgifter rammer usosialt, der de med lavere lønninger relativt sett betaler mer enn de med høyere lønninger – vil ikke det samme argumentet også gjelde innenfor kultursektoren, så hvorfor annen argumentasjon her? Hvorfor skal kulturen belastes med en egenandel, når det er mange som ikke benytter seg av biblioteksordningen i det hele tatt? Jeg kan ikke tro at det finnes et menneske som ikke er innom NRK sine tjenester iløpet av et år, så lisenesen er jo langt mer berettiget i så måte. Det er lite klokt av Tybring-Gjedde å uttale at ”folk har råd til å betale nå til dags.” For det første kan man hevde dette overfor enhver (liten) avgiftsøkning, men grand totalen kan bli ytterst belastende. Dessuten, det er mange vanskeligstilte som ville kjent denne avgiftsøkningen alene på kroppen, og de som da har benyttet biblioteket til å berike sine liv, blir etter dette i dobbelt forstand fattigere. FrP burde byttet ut slagordet ”for folk flest,” med ”for median-nordmannen,” for partiet viser med dette at de ikke er for alle folk. Men jeg tror median-nordmannen heller ikke hadde likt å få en regning fra Deichmanske i posten, så jeg vet heller ikke om partiet er for folk flest – og dette synliggjør i så måte den tidligere framsatte kritikken av ledelsen i FrP om å kjempe for lite i mot avgiftstrykket. Et av hovedargumentene på FrP sine internettsider, er at vi i våre dager har internett(?) Det er mulig det har gått troll i min datamaskin, men kan noen vise meg hvordan jeg kan lese Aksel Sandemoses ”Varulven” på nettet? Videre hevdes det at bøker om et par år vil være tilgjengelig på internett. For det første, hadde FrP vært et kulturparti hadde de gjerne tatt opp hvilke problemer dette skaper overfor åndsverksloven. Er det ikke problematisk at ikke kunstnere får betalt for sine verker? For det andre, tror virkelig FrP på at alt som er produsert i verden om få år vil finnes på nettet? Er det informasjon og verker som bibliotekene har, som ikke vil finnes på internett? Jeg tror det (blant annet som følge av åndsverksloven), og det er viktig at informasjonen gjøres mest mulig tilgjengelig for alle, derfor vil en avgift eksludere brukere. Det er noen glupinger i FrP som har sittet å regnet på at 143 millioner over kommunebudsjettet, tilsier 56 kroner per utlån. Det er fristende å spørre om disse tallknuserne har trukket fra avgiften som må betales ved for sent innleverte utlån? Den avgiften er ganske betydelig. Viktige, er ikke dette en ganske lav sum for å lese eksempelvis en bok? Og blir dette tallet lavere om det skal finansieres mer direkte av brukerne? Litt historieforelesing er verd å ta med seg litt avslutningsvis. Folkebibliotekene ble opprettet. Ideen om at befolkningen skal ha gratis adgang til kunnskap og kultur er flere hundre år gammel, og har sine røtter i den amerikanske folkeopplysningstanken - kan ikke FrP hente inspirasjon fra USA også her?