Det var fabelkatig å få oppleve klipp fra Toralv Maurstads rikholdige karriere på NRK1, lørdag.
En av tidenes største scenekunstnere ble hedret med et program på NRK 1 lørdag, et program som forøvrig gikk i reprise - og som jeg så for andre gang. Det er på sin plass med en lettere omskriving av Peer Gynt: Han skal man akte og hedre og gjøre til lags, det kommer ingen bedre fra bygdene nå til dags." Det er rått å se Toralv Maurstad (f. 1926) beherske alt til fingerspissene - fra teater til film, fra såpeserie til pianospill. Det mest imponerende ved hans scenekunst synes jeg er hans sterke uttrykk foran kamera, uten at det blir overspill, fordi han er den han framstiller, 110 prosent. Det blir aldri stivt fjernsynsteater ut av det, selv om han både må forholde seg til 1200 mennesker og en kameralinse, på en gang. Det er ikke en novise som opptrer uttrykksløst, fordi "film-mediet" krever det. Svaret ligger i at han "er," og ikke spiller - noe kanskje Maurstad startet å videreutvikle under sin teaterutdannelse på Royal Academy of Dramatic Art i London (1947 - 1949), og som han brakte med seg til Norge. Han er kraftfull, kontant og presis, samtidig som han klarer å lage en rollefigur ut av alt hva han foretar seg - han er mesterlig i alle sider av karakterbyggingen! Han har en lekenhet i alt - som nesten tipper over i en ironisk distanse, uten at det gjør det - men alt virker så enkelt for Toralv Maurstad. Derfor behersker han alt fra tragedie til farse. Han viste seg som en sterk teatersjef, både på Oslo Nye Teater og Nathionalteatret, der han ved førstnevnte teater sa opp hele staben ved sin inntreden på grunn av anstrengt økonomi (og kanskje også fordi det kunstneriske nivået ikke var like høyt som det kunne være). Det skal baller til for å gjøre slikt! Jeg oppfatter han som den som la grunnsteinen for det som senere ble policyen for Oslo Nye Teater: Et teater for Oslo. De innså de ikke hadde nok ressurser til å konkurrere med Nathionalteatret, fordi de hadde ikke nok ressurser til det. (Oslo Nye Teater, som på mange måter kan sammenliknes med Rogaland Teater, i blant annet størrelse). Det er fabelaktig hvordan han har klart å være teatersjef og skuespiller på en gang. I denne perioden gjorde han blant annet konferansieren i Cabaret, som det ble vist utdrag fra på lørdag - mesterlig! (Og jeg har sett svært gode tolkninger av denne rollen tidligere, av blant andre Anders Hatlo og Espen Hana.) Det som slår meg er så intelligent og disiplinert Toralv Maurstad må være. Han var en moderne skuespiller, som i de gamle klippene fra Nathionalteatret stilte minst en klasse over de andre. Jeg synes det beste klippet fra lørdag var hentet fra hans tidlige karriere i Tyskland. (Og flere tilbud fra utlandet fikk han, men han ville hjem til Norge.) Klippet fra Tyskland gjenfinnes ikke (foreløpig) på you tube. Ellers finner man på You tube utdrag fra Peer Gynt - hans glansrolle. Likevel vil jeg trekke fram hans evne til å spille samtidsdramatikk, etter klippene fra lørdag å dømme, og som han spilte i drøsser og spann av, etter ansettelse som en av de eneste unge skuespillerne på Nationaltheatret i 1954. Han er jo en eventyrfigur også, så jeg skulle gjerne sett han som teaterkatten i Cats - på Chat Noir. Jeg får takke meg til at jeg var så heldig å få oppleve Toralv Maurstad live på 1990-tallet, da han spilte på Rogaland Teater, under turné med Riksteatret, i forestillingen "Kjære Løgnhals."
No comments:
Post a Comment