Interessant forslag om "gruve-statoil"

Jeg er generelt skeptisk til statlig eierskap i industrien. På noen områder tror jeg imidlertid det er viktig med statlig eierskap, særlig overfor naturressurser, for å sikre sunn forvaltning, og for at arvesølvet skal tilfalle det norske folk.

Med andre ord er jeg for nasjonalisering i noen grad. Nasjonalisering betyr som regel statlig overtakelse av samfunnsøkonomiske viktige naturressurser, infrastruktur og virksomheter knyttet til energiproduksjon, tungtransport, større kredittinstitusjoner, nøkkelindustrier, og så videre. Tankegangen er at hjørnesteinene i industrien bør underlegges demokratisk styring, og ikke markedsøkonomien alene. Generelt er jeg skeptisk til at staten skal være noen god eier for industri, som skal være konkurransedyktig, fordi politisk styring normalt bærer med seg andre hensyn enn at selskapet skal være konkurransedyktig i markedet. Vi har en lang rekke eksempler av strukturkrise i statlige eide selskaper. Industrielle investorer som setter egne midler i næringsprosjekter vil ivareta investeringer på en bedre måte enn offentlige myndigheter. Jeg tror ikke staten er en bedre egnet aktør til å ivareta verdiskapning enn hva makredsaktører er. Hva er så da fellesskapets interesser, som det argumenteres for at staten er bedre egnet til å ivareta, enn markedsaktører? Hva som er fellesskapet er vanskelig å definere. Vi har lovhjemler som ivaretar samfunnets interesser, slik at jeg tror markedsaktører - gjennom å holde seg innenfor lov og ved skatt - bidrar til dette fellesskapets interesser. Hovedargumentet for etablering av et "gruve-Statoil" er å sikre at naturressursene ikke havner i utenlandske hender. Generelt tror jeg det er klokt å sikre norsk eierskap i industrien, men da ved å sikre det spredte eierskapet, for derigjennom å sikre at det er markedshensyn som styrer en bedrifts utvikling, og ikke statlige særinteresser. For å sikre det norske eierskapet på spredte hender kan man nedjustere eller avvikle formueskatten, og gjøre det mer lukrativt å investere i aksjer. Faren ved statlig eierskap er at staten blander roller som kontrollør og utformer av rammevilkår. Som Venstre skriver i sitt valgprogram for perioden 2009-2013: Det som er bra for den enkelte bedrift, er ikke nødvendigvis bra for Norge." Man kan argumentere mot dette syn ved å hevde at de statlige bedriftene og en nasjons interesser er sammenfallende, som kan være bra. Jeg tror opprettelsen av et "gruve-Statoil" er et slikt tilfelle. Da sikrer man at norske naturressurser tilfaller det norske folket, hvor naturressursene, i tilfellet gruve-Statoil, har en estimert verdi på 1500 milliarder kroner. Og vårt lands arvesølv er noe som tilhører det norske folk. Jeg er samtidig skeptsik til at selskapet skal gjøres 100 prosent statlig. Det er trolig, som i de fleste andre eksempelene på statlige selskaper, tilstrekkelig med 2/3 av aksjemajoriteten, som sikrer at ikke minoritetsaksjonærer kan blokkere vedtak av nasjonal interesse. Da vil nasjonale interesser likevel sikres.