Revitalisert kulturpolitikk

Jeg håper kulturstøtten kan økes ved et nytt skattesystem. 

West Ham-manager Sam Allardyce hevdet at Maggie Thatcher ødela fotballen. Årsaken er følgende: - Fra Thatcher stoppet lærernes muligheter til å ta betalt for å være trener etter skolen, har alle de sportslige aktivitetene for barn stoppet fra et konkurransedyktig nivå. Jeg kjenner ikke saken, som ligger bak utsagnet. Men det jeg vet er at Margareth Thatcher på et annet kulturfelt gjorde noe som jeg mener er et positivt; Hun innførte skattefradrag for gaver gitt til kulturformål, hvilket fikk West End (og ikke West Ham) til å blomstre. Men kanskje var dette skattesystemet til gunst også for West Ham, som også er en potensiell pengemottaker? Mitt hovedanliggende er å peke på at skattefordeler for gaver gitt til kulturformål bør sterkt vurderes. Det er derfor gledelig at partiet Venstre ser ut til å vurdere dette sterkt, etter følgende formulering i stortingsprogrammet for perioden 2009 - 2013: "Venstre vil se på alternative måter for hvordan man kan øke finansiering av norsk kultur, blant annet gjennom det nye skattesystemet." Også Høyre har formuleringer som likner litt på den Thatcheristiske politikken og Venstres syn; "Høyre vil legge til rette for skatteincentiver som kan utløse direkte gaver (og opprettelse av private fond og stiftelser)." Det tror jeg er bra tiltak. Er det motforestillinger mot denne politikken? Det mest åpenbare problemet er at dette kan true den uavhengige og frie kunstner. Ved at støtte mottas, er det også sannsynlig at mottakeren føler en forpliktelse til å produsere kunst som er i samsvar med giverens interesser. Jeg skal ikke mistenke Andrew Lloyd Webber (den kanskje mest suksessrike West End-kunstner) for å lage musikaler beregnet for pengegiverne, men faktum var at musikalene hans ble tappet gradvis for brodd jo lenger ut på 1980-tallet vi kom. Dette kan selvsagt være et generelt ønske om å nå ut til flest mulig, uten tanke på å tilfredstille pengegiverne spesielt, men det er også sannsynlig at hvem som er pengegiverne er med i denne totalberegningen. Andrew Lloyd Webbers avtakende skarpe kanter kan jo leses ut i fra titlene, fra tidligere "Jesus Christ Superstar," til "Evita" og fram til senere broddløse titler som "Tell me on a sunday" og "Aspects of Love." Hvis Webber (som andre) har latt seg påvirke av hvem som er pengegiverne, er dette et problem. Det er viktig å sikre den frie kunstner, fordi kulturen har en selvstendig verdi, som ikke skal la seg unødig påvirkes av verken stat eller marked. Det siste er selvsagt utopisk i det moderne samfunnet, men man må ikke innrette en politikk slik at den arbeidende kunstner blir opptatt av enkeltaktørers meninger og eventuelle tilbaketrekkelse av støtte. Det er en trussel mot kunstens egenart. Derfor burde det i det minste være et tak på gaver gitt til kulturformål. Dette er selvsagt ekstremt vanskelig saksfelt, da man aldri kan vite i hvor sterk grad et menneske lar seg påvirke, og kanskje spesielt ikke mange kunstnere som er svært dårlig bemidlet. Men jeg tror nettopp gaver til kulturaktører kunne styrket de frie gruppene og ensemblene, som Høyre ønsker å styrke. Et annet tiltak som et nytt skattesystem kunne innført, er kunstnerskatt. Det har man hatt i Danmark, og jeg vet ikke om en kunstnerskatt vil stride mot EU-regler eller andre retningslinjer. Man kunne da innført en egen skattesats for kunstnerisk inntjening. Det kan her selvsagt bli mange grenseoppganger som er vanskelig å avgjøre. Men kanskje det er verd å se nærmere på. Et tredje moment som er verd å nevne er fradragsmulighetene for kunstnere. Det er i dag slik de kan trekke fra "utgifter til inntekts erverv." Men man kunne justert noen av de faste fradragene, slik at de er i mer tråd med inntektsutviklingen. Blant annet gjelder dette fradrag på hjemmekontor, som i dag er på skarve 1350 kroner - per år.