Vivaldi!

Han rocker! 

Sitter nå og hører på de fire årstider, selv om han har en lang rekke andre verk enn disse "hiter" som treffer meg midt i solar plexus. Jeg var så heldig å fikk være med i en forestilling i Stavangeren som brukte Vivaldi-musikk - Håndverkerne - og interessen for Vivaldi ble ikke mindre av denne grunn. Vivaldi (1678 - 1741) var lenge en glemt musikkarv, før han ble gjenoppdaget på 1900-tallet. Han har i dag en bred tilhengerskare, og jeg har lest at en annen stor helt, Cornelis Vreeswijk (1936 - 1987) også var en ivrig Vivaldi-fan. En av mine personlige favoritter fra Vivaldi er starten på verket "Concerto in F major for Oboe, Strings & Basso Continuo, RV 457 - allegro non molto." (Du finner den på you tube). Når det gjelder de fire årstidene, er jo Våren (concerto no 1 in E-major, op. 8. RV 269, "La primavera"), første del, allegro delen, velbrukt. Da liker jeg bedre Danza pastorale delen, siste del. Det samme synes jeg om sommeren (Concerto no. 2 in G-minor, Op. 8, RV 315, "L'estate) - der er også siste del, Presto-delen, den klart beste - og herlig fandenivoldsk og opprørsk. (Jeg visste ikke at den italienske sommeren kunne være så hissig). Like over 1 minutt uti sangen synes jeg den er djevelsk herlig. Høsten (Concerto no 3. in F-major, op. 8, RV 293, "L'autunno") synes jeg er den svakeste delen av De fire årstider. Også her synes jeg siste parti er best. (Han kan det med oppbygging, Vivaldi). Så også forestillingen med Jo Strømgren kompani - "De fire årstider" - der denne sangen ble brukt i en fengende rengjøringscene, og det er kanskje derfor jeg liker denne delen så godt. Forandring fryder - i vinteren (Concerto no. 4 in F- minor, op. 8. RV 297, "L'inverno") synes jeg del 2 er best, og usigelig vakker - du hører det drypper fra istappene. Det er altså høydare i alle de fire årstider. For de som vil høre noe virkelig rocka og hjerteskjærende Vivaldi vil jeg anbefale Nigel Kennedys versjoner på you tube. Det er Nigel Kennedy som er avbildet ovenfor.