 |
| Immanuel Kant |
Liberalismen har i alle tilfeller ikke historisk gjennomtrengt det tyske samfunn - i hvert fall ikke på en åpenbar måte. Man har snarere søkt støtte i det noen vil kalle en mer autorativ mentalitet, kontra et liberalt levesett. Dette er nok forandret seg med årene, og Tyskland framstår som en av de humane høyborgene, blant annet kan man vise til
flyktning-situasjonen.
1.1. Hindre for liberalismen
Tyskland hadde ingen store omveltninger av samfunnsstrukturen, ikke noe "1688," "1776" eller "1789." (Kanskje er den i overmåte borgerlige innretning årsaken til at ungdom i tysktalende land fortsatt lærer seg å danse selskapsdans? red. anm.). Frihet og likhet ble liksom aldri en del av den politiske ryggmargsrefleksen? Tysk samling kom i 1870, under ledelse av Bismarck, som var fiendtlig innstilt overfor liberalismen - noe som nok skyldtes hans autoritære tilbøyeligheter? Nasjonal enhet kom i Tyskland i stand på et autorativt vis (synes ellers det er et paradoks at det gjerne er de mest autoritære personer, som snakker om å bygge samfunn nedenfra red.anm.) Industrialiseringen kom også sent til Tyskland, omtrent 100 år etter Storbritannia - i andre halvdel av det 19.århundret. Før dette hadde visstnok Tyskland en svært tilbakeliggende økonomi, preget av jordbruk (Schapiro 1958:69). Fraværet av en middelklasse, et industrielt borgerskap, skal angivelig være noe av grunnen til at det aldri ble tilstrekkelig kraft bak den liberale bevegelse (Schapiro 1958:69). Kjøper ikke helt denne argumentasjonen fra Schapiro, fordi kjøp og salg (altså handelsvirksomhet), er gjerne forutsetningen for liberalismen, hvilket ikke avhenger av industrialisering. En bevisstgjøring av rettigheter fordrer ikke industrialisering. Men et borgerskap - som følge av industriell framvekst - kan være drahjelp for liberalt sinnelag, fordi et borgerskap (med eller uten industrialisering) vil som regel kjempe for politiske rettigheter. De små kongedømmene, som var absolutte monarkier, fortsatte sin styring etter konsolideringen av nasjonalstaten, hvilket viser at det tok litt tid før liberale, demokratiske rettigheter fikk sitt gjennomslag.
1.2. Hegel
Det var den autoritære filosofen Georg Wilhelm Hegel (1770-1831) som hadde stor innflytelse overfor tysk tenkning tidligere, akkurat som Locke hadde stort gjennomslag i Storbritannia, Rousseau i Frankrike og Jefferson i Amerika. Hegel forfekter at det er samfunnet som er bindeleddet mellom individet og staten, og at samfunnet er innrettet i (fastsatte) klasser, så er så rigide at hver må kjenne sin posisjon, rettighet og plikt. Mennesket ses på som en del av en klasse, og har ikke noen særlig betydning ut over klassetilhørigheten. Staten er således en altomfattende (sosial) organisme, som styrer samfunnet. Det er staten, ikke folket, som er suverent - ifølge Hegel. Den eneste begrensning på statens intervensjon er i den religiøse sfære: Folk må få tro hva de vil. Det er vel ganske innlysende i et slikt totalitært tenkesett, er det - sett bort i fra religion - små vekstvilkår for liberale friheter. Det er derfor kanskje ikke så rart at den liberale bevegelse historisk har vært begrenset i Tyskland, men tidene forandrer seg - og den liberale bevegelse står i dag ikke så svakt, men de vektlegger i større grad eldre og tradisjonelle verdier i et sammenliknende perspektiv, og er generelt mer økonomisk høyreorienterte.
1.3: Mer om Hegel
Hegels lære springer ut av romantikken, sier Tollefsen, Syse og Nicolaysen i boka "Tenkere og idéer" (2002, Oslo:Gyldendal Akademisk). Romantikken står for dyrkingen av det opphøyde (Tollefsen et al. 2002:413). Sansen for fortidig kunst i egen kultur skaper et nasjonalistisk strømdrag over romantikken. Det er den romantiske periode som setter sitt preg på hans tenkning, og det er fra denne perioden hans problemstillinger oppstår (2002:411). Han mener i likhet med andre tenkere at samfunnet utvikler seg dialektisk, der han beskjeftiger seg med "åndens" utvikling. Hans tanker er en reaksjon mot fornuftstenkningen fra Opplysningstiden, der det guddommelige fra naturen er redusert til krefter (2002:411). Ifølge meg er derfor Hegels syn at mennesket er redusert til drivkrefter, noe villstyringer, innenfor rammen av et grandiost natur- og gudssyn. Ironi er viktig, fordi Hegel mener det er viktig å ha avstand til alt man foretar seg - og man kan da spørre seg hvor empatien tar plass i denne åndsutvikling som Hegel beskriver? Idealmennesket er en som rager over alle andre (Tollefsen et.al 2002:415), og vi kan da spørre oss hvor de liberale idealer er - med vekt på menneskets likeverd? Hvor er liberale, kommunitære idéer om at mennesket er en del av et fellesskap? Og man kan spørre seg om vi ikke får et uredelig konkurransesamfunn med slik kappløpstenkning? Det mennesket vi visstnok skal etterstrebe er et menneske som står over samfunnet, i følge Hegel (i en slags guddommelig posisjon red. anm.). Synes alt i alt at Hegel er tarvelig lesing, og blar videre.
1.4. Starten på liberalismen
Etter 1815 vokste den liberale bevegelse i Tyskland, og konføderasjonen Tyskland bestod dengang av 38 mer eller mindre uavhengige stater. Inspirert av Opplysningstiden, og frigjørelsen fra Napoleons okkupasjon, var den framvoksende generasjonen opptatt av et liberalt, nasjonalt forent Tyskland. Særlig i Østerrike og Preussen var motstanden mot (små)-kongenes enevoldsmakt sterk.
1.5. 1848
Dette omveltningsåret ble særlig viktig i tysk historie, og de to ovennevnte kongedømmene fikk nå sin egen konstitusjon. Akkurat som Italia var det utfordringer knyttet til å etablere en fri, uavhengig nasjon. I Frankfurt ble det etablert en forsamling, hvor alle de tyske statene var representert. Man ønsket å etablere en felles konstitusjon, som forente kongedømmene. De klarte å utarbeide et liberalt dokument: "Fundamentale rettigheter for den tyske nasjon." Kongen av Preussen ble leder, der man ikke gikk inn for republikk. Like etter tilsidesatte man konstitusjonen i Østerrike og Preussen, og man var like langt. Den preussiske kongen vedtok en konstitusjon, som var langt annet enn et frigjøringsdokument til borgerne. Fram til 1918 hadde kongen der så og si absolutt makt, og stemmeretten ble fordelt ut i fra hvor store eiendeler den enkelte besatt. Ved Otto von Bismarcks inntreden i det preussiske lederskapet ble tilsidesettelsen av liberale prinsipper sterkere, men han fortsatte arbeidet med å forene Tyskland. Liberalismen ble forbundet med svakhet og kaos. Bismarck foretrakk "jern og blod," framfor "svakhetene fra 1848," for å sitere han selv. Bismarcks konstitusjon ble vedtatt etter seieren i den fransk-preussiske krig, 1870-71. Blant mye annet innebar dette preussisk særstilling, og det var blant annet Bismarck som utnevnte ministre. Denne konstitusjonen var svak på folkets rettigheter. En rechtsstat ble etablert, en var noe ganske annet en den moderne oversettelsen. Men lenge før andre nasjoner kom det trygdeordninger i Tyskland, hvilket skulle ivareta økonomisk vanskeligstilte. Dette er, om ikke liberale idéer alene, så i hvert fall liberalt å gi folk økonomisk sikkerhetsnett.
1.6: Etterkrigstidens Tyskland
Tyskland har hatt en formidabel vekst i etterkrigstiden, og skyldes nok et svært klokt styre og et hardtarbeidende folk. FDP har vært det liberale partialternativ. Kirchner og Broughton (1987) har i boka "Liberal parties in Wstern Europe" pekt på FDP sin tradisjonelle posisjon mellom Kristendemokratene (CDU/ CSU) og Sosialdemokratene (SPD). Som kjent regjerte FDP med Sosialdemokratene under Willy Brandt i en parlamentsperiode, på slutten av 1960-tallet. Etter dette har FDP blitt regnet som støtteparti til CDU/ CSU, blant annet under Helmut Kohls lange regjeringsperiode på 1980- og 1990-tallet, og etter dette har nok partiet beveget seg ytterligere til høyre. Idag framstår, i hvert fall inntil nylig, FDP som den største forsvarer for forretningslivet. Og i de tysktalene landene generelt er den liberale bevegelse kjennetegnet av en større høyreorientert politisk orientering, og har en større vektlegging av gammeldagse, tradisjonell verdier, enn sine andre europeiske søsterpartier.
2.1. Konklusjon
Denne artikkelen har berørt tysk historie, der innflytelsen fra Hegel nok har stengt for en liberal gjennomgripelse av samfunnet. Likevel er det grunn for å hevde at tysk liberalisme kjennetegnes av økonomisk høyreorientering - i større grad enn andre europeiske søsterpartier. Landet har hatt større innflytelse av autorativ tenkning historisk sett, men framstår på mange områder idag som et forbilledlig humant land. Det er likevel grunn til å tro at vektleggingen av gamle verdier vedvarer innenfor den liberale bevegelse. Tysk liberalisme kjennetegnes altså av gamle verdier, som man gjenfinner i mange liberale tenkere, som Adam Smith.
No comments:
Post a Comment