"Frakt under havet"

Et skuespill av Arthur Miller som man kan sette opp, i hvert fall hvis man vil spille et stykke av Miller. Stykket er godt. 

"A view from the bridge" (engelsk tittel) er en slags gresk tragedie. Teaterstykket tar utgangspunkt i 1950-tallets Amerika, i et italiensk-amerikansk nabolag nær Brooklyn Bridge i New York. Det innbefatter et kor og har en forteller i rollefiguren Alferi. Eddie, en tragisk hovedrolleinnehaver er uheldig nok forelsket i Catherine, som han er helt oppslukt av. Handlingen foregår mellom havnearbeidere i italiensk miljø i New York på 50-tallet. Den frie immigrasjon til Statene var stoppet. Nød i Europa drev mange over havet til Amerika for å forsøke å skaffe seg innpass og arbeid, ulovlig. Den italienske familien Carbone får to slektninger fra Sicilia illegalt i huset, brødrene Marco og Rodolpho. Eddie Corbones forhold til niesen Catherine, som han og kona Beatrice har oppfostret siden hun var liten, stikker dypere enn han selv forstår. Han drives til vannvidd når Rodolpho og Catherine forelsker seg i hverandre. Risikoen familien løper ved å skjule de ulovlige innvandrerne og Eddies sjalusi bringer en allerede latent konflikt i den lille familien til fullt utbrudd.

Aktuelt og universelt
Det er er kvalitetsstykke som forteller noe viktig om å være nyinnflyttet til et annet land - og går dermed direkte inn i innvandrings- og integreringsdebatten. Det er dessuten replikker som er vel så gjenkjenbart idag, som for 50-tallets vedkommende: "Alle vil bli skuespillere." Og - "den er visst lang den filmen, som går på Paramount" (Les TV3). Rodolpho er en følsom kar, som synger mens han jobber på kaia. Dette er selvsagt ikke noe ekte mannfolk i Eddies øyne - nok et syn som nok er drevet fram av sjalusien eller trekantdramaet Rodolpho, Catherine og Eddie. Det siste han vil - virker det som - er at Rodolpho skal ta med seg Cathrine - ut av huset, et annet sted. Beatrice forsøker å få Eddie på andre tanker, med det argument at  hun snart er 18 år. Uvitende om Eddies syn på han, spør Rodolpho om de ikke kan dra til Broadway. Eddie vil ikke innrømme overfor Cathrine at han ikke synes noe om Rodolpho, og pakker det inn i at "han respekterer deg ikke." Videre sier Eddie at han bare vil ha henne fordi han da kan bli amerikansk statsborger, etter giftemålet. Catherine insisterer på at Rodolpho elsker henne, overfor Eddie. Eddie har en samtale med Alferi (fortelleren), der han reagerer på at Rodolpho bruker penger på klær og sko, i stedet for å spare dem til husly. Fyren er rett og slett ikke normal, i følge Eddie. Etterhvert blir Eddie ganske febrilsk i samtalen med Alferi, der han reagerer på hans lyse sangstemme. Alferi sier det er lite som kan gjøres med det, men videreformidler til Eddie at de immigrantene (Rodolpho og Marco) kom ulovlig inn i landet. Hva som videre skjer, kan man få vite ved å lese stykket.

Interessant
Synes det er et interessant stykke, som berører annerledeshet. Ikke bare å være utlending i et nytt land, men også de karaktertrekk som Rodolpho visstnok skal ha - ifølge Eddie. Og det kan være godt det stemmer det som sies om han, men det er ganske urovekkende at disse egenskapene beskrives i så nedlatende ordelag fra Eddie sin side. Dessuten er det et stykke som også handler om å holde fast på noe som ikke lenger er naturlig å holde fast ved. Slektskapet mellom Eddie og Cathrine er ikke god nok grunn til å holde på Cathrine - med den tyngende forpliktelse som Cathrine føler overfor dette. Arthur Miller har også lagt handlingen til julehøytider. Dette er ikke viktig for handlingen, det er nesten bare datoen som tilsier dette. Men det danner likevel et symbolsk bakteppe - en tid som forbindes med familie. Av svakheter så synes jeg ikke fortellergrepet med Alferi fungerer helt, som er en korfunksjon hentet fra gresk tragedie. Stykket er også ganske likefram til dagens standard å regne - men det er likevel et viktig stykke, med sine etiske problemstillinger.