Når det gjelder
kulturelle interesser så slekter jeg på både far og mor.
Smak, interesser og egenskaper bidrar til å binde sammen
familier, og godt er det. Kultur fungerer som lim, ikke bare i samfunnet, men
også innad i familier.
Når jeg tenker på kulturuttrykk som binder meg til både mor
og far, tenker jeg først og fremst på musikk og humor – selv om både jeg og dem
også har andre kulturinteresser.
Musikksmaken min slekter mer på far, enn mors – uten at jeg
skal påberope meg at far står inne for sanger jeg spiller. Det går også
skiller mellom meg og far, men populærmusikalsk har vi visse fellestrekk. Selv
om det selvsagt også finnes låter som er treffpunkter mellom meg og
mor.
Når det kommer til
latterkuler, er jeg nok dypest sett likere mor. Vi liker ulike former for humor,
men særlig «det er så dumt, atte»-humoren har jeg mest til felles med mor. Liker generelt ikke skadefryd-humor.
Fellesopplevelser tror jeg det generelt er gradvis mindre av
i familier, på grunn av ulike tendenser. Men det skaper samhold, tilhørighet og
lykke når det inntreffer.
No comments:
Post a Comment