Lattervekkende og gripende fra Andersen & Kvammen & Sægrov produksjoner

Rune Andersen veksler mellom gapskratt og fortellingen om en voldelig far i forestillingen  Lykkeliten.

Terningkast 6. Andersen tar i Lykkeliten sin oppvekstskildring til scenen, og har skapt en innholdsrik forestilling, der han også åpner opp for høydepunkter i egen underholdningshistorie. Lykkeliten er full av morsomme og varme historier fra det blide Sørland, med en brutal far som hele tiden lurer i bakgrunnen. Vold i nære relasjoner er opprivende for dem som måtte oppleve det – og ekstra brutalt, når det dreier seg om et barn, og det som skulle vært en omsorgsfull far. Heldigvis er dette også en historie om hans kjærlige mor. Også andre personer fra oppveksten deltar – og forestillingen er balansert i den forstand at det er passelige mengder av alt – når man gråtkvalt får høre om en fireåring som opplever sin slagkraftige far for første gang, så er gjerne enden på historien en vits, og en latterkule tar over.

Dette er en viktig historie.

Vi som heller opplevde å brette dynetrekket over beina, i frykt for at det skulle dukke opp spøkelser fra sengekanten om nettene, har godt av å se en slik rystende barndomstilværelse.

Og for å bruke noe jeg har sagt før:

                                                         «Det er godt vi har latteren som kommer gråten i forkjøpet.

                                                          Men ingenting er lykkeligere enn det motsatte. «