London symfoniorkesters velklingende jul

Flott! 

Løftelandet – en juletale

Kjære hele gjengen

Flott låt! 

I år kom det en liten jente bort til meg i gaten. Gaten var stengt, og flyet var i ferd med å lette. Gate closed, stod det på skiltet. Hun hadde gått seg vill og visste ikke hvor hun skulle.

Samfunnsutviklingen kan også mange ganger fortone seg som en pike i gaten. Vi vet ikke alltid – alltid – hva vi vil med framtiden og hverandre.

I år har vi konsentrert oss både om det globale og det lokale. Det nære og det fjerne. Vi har pekt på at det kan være vesentlige elementer med vår samfunnskultur som ikke er bra for oss. Hvor særnorsk dette er, kan diskuteres - selv om noe utvilsomt er det.  Vi har gjennomgående pekt på klassiske og de tidløse verdier, som har sterkt rotfeste i både den gamle og den nye verden, både europeisk og amerikansk samfunnsliv. Dette kan vi kan inkorporere mer i vår norske modell. Vi mener det går an å gløtte mer til Amerika hva gjelder karakteridealer, og til europeisk kultur og tankeliv i vår sosiale omgang med hverandre – i vår samfunnskultur. Alt handler ikke bare om kroner og ører for å bedre tingenes tilstand, for penger er det mer enn nok av. Vi kan ikke bare bruke mer og mer, det er inflasjonsdrivende og pengene mister sin verdi. Og – lykke kan heller ikke måles i penger alene.  Alt er ikke bare bra her hjemme på bjerget, vi må passe oss for å ikke være oss selv nok.  En bedre samfunnskultur mener vi vil skapt mer lykke, mindre uoverenstemmelser, mellom mennesker. Ikke bare meg - men også Kari Svendsen har advart mot dette, i sangen hun tolket: «Nå går det rett på Duncan.»

Våre skandinaviske og nordiske venner er det mest naturlige utsyn, blant land vi liker å sammenlikne oss med. Vi har særlig spilt svenske og danske sanger for å vise at det også finnes impulser og takter  utenfra. Eventyrlandet trenger å være sammenvevd med våre utenlandske venner og handelspartnere, og da er det et gode å ha noenlunde felles og fruktbar referanseramme, i en åpen økonomi, som den norske.

Går vi tilbake til årsstart, kan jeg ta med noen viktige elementer fra året vi er i ferd med å legge bak oss. Vi har etterspurt større delaktighet fra tanke- og åndsliv, for å demme opp mot et trist og hatefullt samfunn – som kan bringe hele samfunnet i autoritær og reaksjonær retning. Vi har advart mot ironi, som kan være et samfunnsonde og ødeleggende for en selv. Vi har igjen og om igjen advart mot en tøyleløs «liberalisme,» som ligger langt fra liberalismens kjerne. Vi har blant annet foreslått en styrket satsing på forberedende universitetsstudier, for dannelsen av mennesker som samfunnsvesen. Vi har bundet oss opp i noen finanspolitiske nøkkeltall, blant annet 1 prosent til bistand og 1 prosent til kultur, av BNP. Vi har også gitt våre bidrag til kjønnsforskning. Vi har slått et slag for den nokså unorske betegnelsen konservativ liberalisme, som til en viss grad er blokkoverskridende, men som har sin mest naturlige posisjon på den borgerlige venstreside. Eksplisitt har vi særlig forfektet patriotisme i året som har gått, i en tid da også tro og humanisme kan synes å være på tilbakemarsj – hvilket sannsynligvis svekker moral og borgerånd. Noen private bidrag har det også blitt, og krydret med noe sketsj og sang (også egne) – der hovedoverskriften er samfunnskultur, så håper vi at året har vært begivenhetsrikt for også dere. 

Vi har forsøkt å være litt visjonære. Uten å overdrive, for man skal også passe seg for demagogi. Det kan gjelde flere. Men noen virkemidler må vi til gjengjeld ta i bruk, for å reformere.  

Riksbladet har gitt beskjed om at de i året som kommer sannsynligvis vil konsentrere seg om 1700- og 1800-talles historie, med vekt på Europa og Amerika. Portrettene vil fortsette. Dessuten tar de mål av seg å skrive noen vitenskapsteoretiske artikler. Og - for dem som gleder seg til fortsettelsen, vil de fortsatt spille sine sanger som samfunnet trenger og belyse vår samfunnskultur. Ellers vil alle våre fem plattformer gå som normalt: Riksbladet, Kontroll- og kontortroll-komiteen, TV 4, Komediefabrikken og Forandrings og forvandlingsdepartementet, under fanen liberaldemokrati. Og – Riksbladet vil også ta for seg et nytt sjanger eller felt, men det får bli en overraskelse.    

Vil minne om at flere bør kaste seg utpå nett. Vi trenger det – du trenger det, og Norge trenger deg. Noen som allerede figurerer på nett kan gjerne uttale seg med mer omhu.

I dette landet gir vi løfter til hverandre, som vi holder. Og vi løfter hverandre oppover, mot en bedre hverdag og framtid. Det er ikke historien som dømmer oss, det er framtiden.  

Jeg vil ønske deg en riktig så god, fredfull jul.

Tannenbaum

Flott låt! 

Adeline!

Flott låt! 

Bellamy Brothers

Flott låt! 
For kjærestepar kanskje, men delvis også kameratskap og søskenkjærlighet?

Savnet av Kristianslyst

Jeg stikker vel innom av og til?

Jeg vil savne personalet, og flere vil jeg tenke på mange ganger. Også avgåtte. 

Min motivasjon for å begynne på Kristianslyst, for 7 år siden, var selvsagt lærergjerningen. For det er ofte et kall som driver lærerne. Jeg skulle ønske rammebetingelsene for lærerne var enda bedre enn de er i dag. For lærerne – og ikke minst for den oppvoksende slekt. Å ta vare på lærerne er å ta vare på elevene. Men – det var også to andre årsaker. Jeg vil forstå hvordan skolen var, som utgjorde noen gledesfylte år i mine ungdomsdager. For – hva var det som formet meg? Dessuten – jeg ville forstå det menneskelige. Jeg er nemlig av den oppfatning at barn og unge er mer i samsvar med menneskets natur, enn mange voksne. Sagt med andre ord – jeg ville rett og slett lære, også av ungdommen.

Ellers - jeg savner mange av mine gamle skolevenner fra denne tiden på begynnelsen av 90-tallet, siden jeg ikke er på Facebook (foreløpig).

Jeg har gjort meg opp flere meninger om skolesektoren.  Sier igjen: Ivareta lærerne og alle funksjoner i skoleverket.Og selvsagt - Kristianslyst er en meget bra skole.

Jeg vil takke nåværende rektor for at han tok kontakt med meg oktober 2011.

Jeg skriver aldri om arbeidsplassen min på nettet, det er selvsagt ikke det Internett skal brukes til.

Men når jeg nå stempler ut for siste gang, er det verd et lite unntak. Jeg vil ønske folk lykke til!

Samfunnskulturens vær varsom-punkter

Hvordan avveie de mange liberaldemokratiske hensyn?

Enkeltindivid versus fellesskap

Frihet versus ansvar

Toleranse versus vern

Fordomsfrihet versus kunnskap

Upartiskhet versus lojalitet

Mangfold versus samhold

Tror ikke vi skal bruke ytterlighetene av punktene, liberalismen og liberaldemokratiet står for avveininger. Man kan likevel ha stor gjennomføringsiver etter avveiningene er tatt. Men listen viser vel de mange misforståelser som verserer om å være liberal, som alle er innenfor rammen av liberaldemokratiet. For – det er vel ikke bare det første leddet som er liberalt i setningene over, selv om det intuitivt kanskje kan virke sånn for enkelte?

Eksempelvis: Å være liberal kan være å stå opp imot enkeltindividers uansvarlige atferd i fellesskapet, og at kunnskapsmangel påkrever vern og avstandstakende, for å være lojal mot både humanisme, trosoverbevisninger eller eventyrlandet - som utgjøres av enkeltmennesker? For – humanismen er liberal, trosoverbevisninger er liberal religionsfrihet og nasjonalstaten rammen for liberaldemokratiet. Vær derfor menneskevenn.   

  

                                                  Flott låt! For hva er svaret om 10 år?
                                        Jeg  tror uansett svaret er å være menneskevenn.

                                                  Kommentarfeltet er åpent under.

«Vi»

Hvor er det blitt av begreper som sosial samvittighet? Har vi ikke noe felles?

 Og – skal alt kompliseres: Kulturelt, sosialt og ikke minst språklig? Flott låt!

Et usedvanlig reflektert og varmt menneske

Flott låt! Denne gav meg bakoversveis. Viktig budskap i vår tid. 

En engel

Flott låt!

Engler er viktigere julepynt, enn nisser. 

Frimodige ytringer

Flott klipp! Vi bør også feire verdens nest eldste grunnlov. 

«Pause fysst»

Flott låt!

Nei, pauser tar vi etter vi har utrettet noe. 

Heldigvis har jeg aldri hatt elever som har sagt dette. Men vi kan koste på oss et lite intermesso, Bert Kaempferts tolkning av de afrikanske rytmer, før vi går videre:

Det viktigste julebudskapet

Her kommer dine arme små 

Spiller en ganske tilfeldig versjon, men det er ikke
tilfeldig den er dansk. Flott låt! 

Om det gjelder økonomisk eller sjelelig fattigdom, er julen til for ettertanke og handling for å motvirke urettferdighet og skjevheter. Den julesangen som best beskriver julebudskapet, i vår «moderne» tid også, er «Her kommer dine arme små.» Det er – vil jeg tro – den julesangen som forteller det viktigste ved julebudskapet.

Jeg spiller en dansk versjon, for det er egentlig den danske salmedikter Brorson sin sang. Jeg trykker ikke hele teksten her, for sangen – med en 1700-tallsmelodi – bør oppleves tekst-melodisk.

Jeg kan trekke ut noen sterke verselinjer, fra den norske versjonen.

-          Her kommer dine arme små.

-          Opplys enhver i sjel og sinn.

-          Vi løper deg med sang imot.

-          Her står vi nå i flokk og rad.

-          I himmelen skal din trone stå.

Nordens hymne

Norden bør ha en hymne.

Som kjent så er Beethovens 9. symfoni Europahymnen, verdens beste klassiske låt– som jeg tidligere har skrevet. Hvis Norden har en hymne, har jeg den glede å foreslå denne, verdig og majestetisk:
Flott låt!

Den beste versjonen

Flott låt! 

Nydelig!

Flott låt! 

Glory

Et flott ord. Det finnes dessverre ikke noe godt norsk ord
for det. Flott låt!                                               

Varken det ena eller andra

Spiller sporadisk eller med jevne mellomrom Cornelis Vreeswijk. Her kommer en låt han har oversatt

fra Victor Jara og sier en hel del. Jeg synes vel kanskje enkelte i samfunnet ikke alltid står for de verdier og prinsipper man burde – ut i fra det jeg leser. Flott låt!

Stedje!

En framragende sogning er Olav Stedje.

Kunne spilt den flotte sangen Vi vandrar saman, men den kjenner sikkert de fleste til. Derfor spiller jeg heller en sang som sikkert er glemt av flere, hvis du i det hele tatt har hørt den. En lystig vise, blir i godt humør av denne: Flott låt!

Vinterkulde

Jeg savner den tørre vinterkulda de har på Østlandet.

Det er svært kaldt i dag, til Stavanger å være.

Nord for Oslo, nærmere bestemt på Romerike-traktene, der terrenget er mer kupért enn østlandet ellers, har jeg hatt mang en tur gjennom Norby-skogen – Nordbytjernet og Romerike Folkehøykoles tilstøtende skog. Når man er ung fester man kanskje mer merke til omgivelser, enn når man blir eldre – etter at stadig flere inntrykk har gjort det til en vanesak. Men det er og blir noe helt spesielt med norsk innlandsluft.

Det samme kan sies om lesesalen på Blindern, samfunnsvitenskapelig fakultet. Det er på sett vis noe jeg forbinder med Osloluft, eller hovedstadslukt.

Gjennom Nordbyskogen vandret jeg en del rundt årtusenskiftet, det er nemlig slik at på andre enden av Romerike Folkehøyskole har de en bensinstasjon, i tillegg til et knippe andre foretak. Men det var Esso-stasjonen som på disse turene som var det endelige mål.

På disse turene hørte jeg mye på minidisk-spilleren, og en sang som framtrer seg i ettertid som sangen over alle sanger på disse turene, er én versjon. Den hørte jeg en del på i sprengkulda: Flott låt!  

Hardingfele kan være flott!

En dag vil jeg skrive en tekst til denne sangen, og få brukt den ved en passende anledning: Flott låt!

Sverre Kjelsberg var suveren

Nylig oppdaget jeg en plate av Sverre Kjelsberg: Kara syster. Fra 1980. Det er en flott plate for de som liker visesang, Bellman og Taube.

Han tolker disse, med også et utvalg egne låter. Sangene stammer fra sceniske framføringer gjort ved Hålogaland Teater på 1970-tallet, og mange vet at teatret i aller høyeste grad var radikalt, den gang. Jeg vil hevde at du ikke finner en annen norsk visetolker som tolker den svenske sangskatten mer intenst, elegant og livsglad som Sverre Kjelsberg. Han var en ener, og undervurdert på de sørlige 

breddegrader. Han døde så alt for tidlig, for noen

 få år tilbake: 69 år.

Jeg anbefaler å høre på albumet på Spotify, det er en rekke flotte framførelser av viseklassikere. 

Han slo igjennom med rockegruppa The pussycats, som blant annet har vært oppvarmingsband for Rolling Stones – etter det jeg er blitt fortalt. Hans signaturlåt er Ellinors vise. Den synes jeg er flott. Dessverre er den parodiert i stykker for noen, men det er sjeldent du finner kvalitetslåter av den litt eldre viseskole som holder stand i dag. For Ellinors vise gjør det. 

Versjon av Sverre Kjeldsberg: Flott låt! 

Versjon av Trygve Hoff i korversjon: Flott låt! 

Bilradio

I dag stod jeg opp veldig tidlig. Jeg pleier å høre på radio i bilen. Det har ikke alltid vært slik, men nå om dagen gjør jeg det. Jeg har nemlig fått installert DAB-radio, med hjelp fra en kamerat.

For tiden hører jeg på Radio Haugaland, fordi de spiller klassikere fra pophistoriens 1960 – til 1990-tall. Og i dag strømmet det ut en låt i morgentimene, som jeg helt hadde glemt. Men det er en sang som kan synges, og gjerne kan spilles oftere: Flott låt!

Kronikk om norsk politikk

Finn Graff

Hvis Senterpartiet skifter side, kan det bli et nytt borgerlig flertall.

KRONIKK: Hvis Arbeiderpartiet ikke passerer 36,9, kan Senterpartiet ta seg en Borten-truse, og komme styrket utav dette sammen med SV. Inntil videre sitter Erna som stjerna, som tar Norge videre sammen med FrP-kodemakerne og Vingle-Venstre. Noen synes kanskje det er rart at et parti som Venstre samarbeider med Høire, men Arbeiderpartiet har mer eller mindre ligget brakk siden Møbelsnekkeren på Jessheim og andre stemte imot bensinavgiften og Willoch-regjeringens fall. Nå har kalkulator-Høyre vist at det dreier seg om mennesker og ikke milliardærer, så burde også gasskraftverksaken være ute av verden, både 2004-nivået og som plan B - som vi forøvrig ikke har. Når det gjelder Kola-halvøya er det lenge siden den har trumfet kontantstøtte og Alta-vassdraget tilsammen. Men plutselig kan det dukke opp en Fjørtoft som vil vinne valget. Når det gjelder barnehager til alle bør det avgrenses til barn, både for bunads-Høgre og mørkemennene i Kriseforlik Folkeparti. Hva gjør et parti som Venstre da? Man skal ikke male fanden på høylys dag. Men det er klart at både Verdikommisjonens medlemmer og frivilligheten, samt sperregrense-spøkelset, alle er smertelig klar over hvor langt ned i grunnfjellet man har kommet i KrF – og ingen har så stabilt grunnfjell som KrF. Dolkesjø var nok en vekker, som heller ikke vil ha noe da Capo på Sem-erklæringen, da Arbeiderpartiet måtte kaste kortene fordi Brustad-bua på sett og vis gikk tom for Jensen-poser. Man kan gå tilbake til No-fish-Olsen for å glimte et Arbeiderparti som aldri har tjent på å stille kabinettspørsmål til folket. Hva gjør et parti som Venstre da? 

Tre Kim Larsen-favoritter

Kim Larsen gikk nylig bort. Disse tre sangene er en hyllest til han, som gav ut albumet «Forklædt som voksen» - som har spilt en større rolle i mitt liv, enn hva jeg har vært klar over.

I)                                Natten er blid

II)                              Jutlandia

III)                            Om lidt

Om kritisk sans og moralsk støtte

-          Et essay om samfunnskultur 

Skal vi bli et lykkeligere folk, må vi gjøre noe med vår evne til å tenke «kritisk.» Vi må heller tenke «analytisk,» og ellers rydde opp i holdninger til hva som er smiger og oppriktig støtte. Klarer vi disse tingene, vil Norge bli et lykkeland.

Enhver borger må lære seg å tenke kritisk. Farer bør unngås. Hvorvidt samfunnet er tryggere enn noen gang skal ikke jeg begi meg utpå å diskutere, men mye kan likevel tyde på det. Når det er sagt, er det ikke sikkert at samfunnet er tryggere for alle framtid. Jeg er optimist på dette felt, men krig kan inntreffe – eksempelvis. Men – når er det viktig å benytte seg av kritisk sans? Er det for å unngå eksempelvis farer, eller er det for å være kritisk til mennesker man møter, og deres holdninger.

Kritisk sans

Mitt hovedpoeng i denne artikkelen er at såkalt kritisk sans i mange tilfeller kan være en trussel imot byggingen av et varmere og rausere samfunn. I Akademia har i hvert fall evnen til å tenke kritisk blitt verdsatt høyt, inntil i dag. Den åpenbare misforståesen av hva kritisk sans er, er evnen ti å tenke negativt. Det er det ikke. Negativitet og kritisk sans er ikke det samme, selvsagt – selv om ikke alle synes klar over dette likevel. Kritisk sans er selvsagt viktig, det inngår i våre analytiske ferdigheter. Evnen til å brekke/ ta i fra hverandre en tekst – eksempelvis, har svært mye for seg. Tekstanalyse, for å ta ett eksempel – men også for å delta i meningsutvekslinger generelt. Jeg tror mye av våre debatter og menneskemøter kan preges av at man er for avvisende til eksempelvis meninger, og da også mennesker.

Samfunnsutvikling

Ved datautviklingen har digitale nettverk blitt en viktig del av samfunnet. Til dels – har jeg skjønt – har «likes» erstattet skriftlig kommunikasjon, og dette er ikke nødvendigvis bare av et gode. Ved vår (norske) ironiske folkekultur kan likes benyttes i nettopp ironiske øyemed. Det i seg selv, er også en trussel imot et raust og varmt samfunn – og jeg vil råde folk til å ikke benytte seg av den slags. Men tilbake til hovedpoenget: Å inkludere folk i sin digitale vennekrets ses på som uproblematisk utad. Hvorvidt likes brukes oppriktig eller ironisk kan i enkelte tilfeller virke forvirrende. Men – man får et todelt samfunn – et digitalt hurra-samfunn for sin utvidete, digitale vennekrets (i utgangspunktet) og en debattkultur som avviker sterkt fra dette, fordi man skal tenke kritisk/ negativt. Dette skaper moderne gjengdannelse, i hvert fall ikke flere (kvaliifiserte) stemmer i det offentlige ordskiftet. Jeg får sjeldent tilbakemeldinger på det jeg skriver, og kunne savnet likes – men er det slik at dette brukes ironisk? Eller – fortjener ikke noe av det jeg skriver en kommentar, eller to? Hovedpoenget med dette avsnittet er å beskrive en samfunnsutvikling der det som på så fint heter diskurs avviker, og det fører til en lite koherent samfunnskultur – som kunne gjort oss mer samlet, tryggere og sterkere.

Skoleverket

Jeg uttaler meg så å si aldri om skoleverket på nett. Men – hvis jeg først skal si noe, er det flott at begrepet medborgerskap kommer inn i læreverket. Jeg har tidligere lest den nye læreplanen, og synes den er flott! Bedre enn den den vil erstatte, men det får vi heller snakke om ved en annen anledning. Jeg mener at kritisk sans og medborgerskap bør ses i lys av hverandre. Å styrke medborgerskapet vil svekke vår dels feilaktige inntrykk av hva kritisk sans er, og godt er det! Jeg har tidligere pekt på faktorer i Norge som har bidratt til tøvete jammer i kommentarfeltet (TV-debatter, ironi, fryktkultur etter 11. september m.m), som (dessverre) har gjort oss mer engstelige enn vi trenger å være. Hva betyr så medborgerskap. Jo, et sentralt aspekt ved begrepet bør jo være omtanke for hverandre. Dette påkrever en økt toleranse, fordomsfrihet og åpenhet enn det vi ser i dag. Men – medborgerskap betyr også en plikt til å være samfunnsborger, herunder delta i det demokratiske ordskiftet. Da håper jeg folk kaster seg mer uti det på nett, og gjerne kommenterer det andre skriver.

Meningsutveksling – evnen til å endre standpunkt

Ingen har vel noen gang opplevd en politiker som sier «det har jeg jaggu ikke tenkt på, det du sier der får faktisk meg til å endre mitt standpunkt – diamentralt. Men – det er svært vanskelig for en politiker å gjøre, derfor bør ikke min merknad skape politikerforakt. En politiker har gjerne en stortingsgruppe, partiorgan, velgere og forholde seg til. Oppå en kanskje dårlig debattdag, er det ikke lett å si for en politiker at de skifter standpunkt omgående. Men vi andre – vi er ikke politikere. Derfor etterspør jeg en holdningsendring hos folk. Siden enkeltpersoner står fritt til å mene hva de vil, står de samtidig også fritt til å endre standpunkt. Jeg håper – at vi framover i Norge kan diskutere enda mer friere. For – min interesse for partipolitikk, eksempelvis, er synkende – siden det er de samme diskusjoner og argumenter som har pågått i 15 år – i de store, viktige sakene. Det gjøres fordi vi ikke diskuterer med nye perspektiver, og kommer oss videre fra skyttergravs-argumentasjon. Det viktigste er tankefriheten, den frie tanke – som kan endre vårt syn. Du er langt fra dum om du tar innover deg andre folks perspektiver – for man kan ikke tenke alle tanker samtidig. Håper derfor på mer tankefrihet, mer meningsutvekslinger på nett i fortsettelsen.

Kritisk sans og smiger – eller faktisk moralsk støtte?

Jeg har flere ganger – oppi gjennom historien – ikke forstått meg på de som mener at positive tilbakemeldninger blir tatt for smiger eller smisk. Hvis vi skal komme noen vei videre i vårt samfunn, må det være lov å gi flere positive tilbakemeldinger til kamerater, venner og bekjente. Det er mange grunner for det – men jeg tror dette stimulerer til både lykke og innsats. Vår betoning av kritisk sans og kildekritikk tror jeg har begrenset våre muligheter til å være støttende, et medmenneske. Personlig sitter det for meg langt inne å si «så fin du var på håret,» og det er heller ikke det jeg mener.  Men – jeg tror folk setter pris på såkalt moralsk støtte, som jeg tror de fleste raskt merker om er oppriktig, og støtte bør ikke henvises til likes på nett – hva nå enn et «like» betyr anno 2018? Men – et «bra,» «godt sagt» eller «det har jeg ikke tenkt på» Kritisk sans har hatt en bred ødeleggelseskraft i (norsk) samfunnsliv, og bør heller erstattes av begrrepet «analytiske ferdigheter.» Så må vi tørre å være mer rause med hverandre, når anledningen byr seg – og ha oppbyggelige meningsutvekslinger, om det skulle være i hverdagslivet eller på nett. Dette også for å demme opp for nettverksbyggingen, som også har åpenbare negative sider. Vi vil skape et rausere, snakkesaligere Norge – det er vel hovedpoenget med artikkelen. Klarer vi det – tror jeg Norge har en stor framtid foran seg

Jag spelar for livet!

Flott låt!      

Riksbladet snur

Riksbladet har tatt en redaksjonell beslutning om å ikke trykke alle artiklene vi først hadde planlagt. Årsaken er at det kan sende sjokkbølger inn i folks politiske bevissthet. Du kan selv se på hva vi har å tilby, per dags dato. Fortsatt fin høstferie, for de av dere som fortsatt drar opp poteter.

Riksbladet spesial!

Det vil komme en spesialutgave av Riksbladet førstkommende torsdag, i høstferien. 

«Take another little piece of my heart»

Det er flere som kan synge den sangen, blant annet Joss Stone: Flott låt!   

Årets kulturlokomotiv 2018: Norsk vise- og musikktradisjon v/ Ole Paus, Bjørn Eidsvåg og Jan Eggum

Juryens mandat er følgende: ”Juryen tildeler årlig ut en lokomotivpris innenfor kultur- og samfunnsliv, der oppdraget er å finne en person eller organisasjon som bidrar til å fremme sitt fagfelt og/ eller utøve en misjon som menneske, på en fremragende måte. Prisen tildeles en person som over tid har utgjort en forskjell i tilværelsen, og som løser sine oppgaver i skjæringspunktet mellom fellesskap og utfoldelse, mellom tradisjon og nyskaping, på et unikt vis.

Her er juryens begrunnelse for årets prisvinner: Norsk vise-og musikktradisjon har en stolt historie. Musikk kan brukes i alle sammenhenger, men først og fremst kan toner eller tekst og toner binde sammen mennesker – når tilværelsen synes vanskelig, humørfylt, eller lys. Juryen tildeler årets pris til norske musikkutøvere, og kanskje særlig dem som fortjener et bredere publikum. Men – er det noen som stolt forvalter vår lydarv, og som lojalt har vært mesterlige språkutøvere , er det tre norske visesangere - som har betydd ekstra mye for juryen. De har gjennom sine tekster vist samfunnsengasjement, nytenkning og omtanke – og mer enn det kan vi vel ikke kreve? Vi kan selvsagt bruke den forslitte klisjeen at hvis disse hadde snakket engelsk, hadde de hatt et stort internasjonalt publikum. Men er det alltid et mål? Det er med ærbødighet Ole Paus, Bjørn Eidsvåg og Jan Eggum står i front for denne prisen. Artistene i artist-Norge, både unge og gamle, bes også vise respekt på tvers av generasjoner og musikalske uttrykk – vi har mange arvtakere, og mange læremestre. 

Gleden er på juryens side.

Premiereklar Schreiner!

Elegant, absurd og musikalsk!

«Vår beste dag» heter årets høstrevy på Stavangeren, med Dag Schreiner. Han er løyen!

 Løp og kjøp billett i Stavangeren - eller bestill gjennom andre billettsentraler!

Mitt råd til KrF

Etter det som har hendt det siste døgnet tror jeg KrF knyttes sterkere til regjeringen. Hvis Hareide står på sitt, kan det bli et Ap-,Sp-, KrF-samarbeid i 2021. Spennende blir det å se hva som skjer i mellomtiden, jeg tror ikke KrF ser seg tjent med å felle sittende regjering.  

Et parti som KrF kan etter mitt skjønn samarbeide om budsjetter, lovsaker og delta i regjerings-samarbeid med både Høyre og Ap. Da Knut Arild Hareide offentliggjorde hans veivalg til valget 2021 (langt fram!), så pekte han på Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet. Dette kom på et veldig tidlig tidspunkt, men ikke nødvendigvis for tidlig. De kunne brest seg og vist muskler i budsjettforhandlinger med regjeringspartiene, i de tre (om en flere) gjenstående budsjetter. Et ønske om å felle sittende regjering var imidlertid dråpen som fikk begeret til å flyte over – for så vel KrF-ere, som utenforstående. Ikke bare skulle man samarbeide med Arbeiderpartiet, men Erna skulle styrtes.  Man feller ikke en populær regjering, så fremt man ikke står veldig langt fra dem i politiske spørsmål. KrF burde heller spilt en konstruktiv opposisjonsrolle – og «gjort alt de kunne» for å få til et videre budsjett –samarbeid. Ja, de kunne kanskje til og med fått til en samarbeidsavtale fram til valget, slik de hadde i forrige Stortingsperiode. Samtidig kunne de gått til valg på et annet alternativ. 

Venstredreining i regjeringen

De kunne forsvart et borgerlig samarbeid under den begrunnelse at de ville trekke den økonomiske politikken til venstre, samt beskytte de tradisjonelle verdisakene – som er noe kolliderende overfor alle de tre andre ikke-sosialistiske partiene. Men - som vi tidligere har erfart er ikke Knut Arild Hareide særlig konservativ i verdispørsmål, og har derfor mindre til felles med høyresiden enn andre KrF-ere. At han samtidig står lenger til venstre i økonomiske spørsmål enn andre KrF-ere, som i utgangspunktet er mest venstreorientert i borgerlig blokk, kompliserer dette bilde av samarbeidet med høyresiden, som nettopp vanskelig.  At Knut Arild Hareide ser ut for å ha mer til felles med enkelte SV-ere enn FrP-ere i verdisaker illustrerer Hareides ønske om å søke samarbeid til venstre. Selv om Hareide kort tid etter kunngjøringen om samarbeid til venstre avviste mulig regjerinsdeltakelse med SV, er det ikke en umulighet: Dette hadde nok vært musikk i ørene til eksempelvis den tidligere SV-politikeren Berge Furre, som vel kan karakteriserer som en kristen-sosialist.

KrF er ingen selvfølgelighet

Kanskje er det noen  velgere å hente i det sosialistiske landskapet, det er det nok. Ikke at velgertaktikk er ekstremt viktig, det kan være handlingslammende. Men velgere betyr også gjennomføringskraft. Mitt poeng er at det er langt flere velgere å hente til høyre – for KrF – i Høyre og FrP, dernest Venstre. Et wild guess tror jeg KrF ed denne venstremanøveren kan strekke seg til et 5,5 % parti. Hadde de gått til høyre tror jeg oppslutningen raskt kunne komet oppi 8 prosent – men dette er uvisst slik saken per lørdag er blitt kludret til. KrF kan nå oppnå flere målinger under sperregrensen. Og – da tror jeg Knut Arild Hareide må telle på knappene. Danmark er ikke noe ukristelig land, men der har altså KrFs søsterparti forsvunnet for omtrent 15 år siden. Jeg vet ikke hva deres feiltrinn var, men et kristeligdemokratisk parti, i et land med et konservativt parti, er ikke selvsagt. Konservative og kristeligdemokrater tilhører som kjent i den felles europeiske partifamilie. Ser man til Sverige er Kristeligdemokratene der tydelig borgerlige, og er et svært relevant parti på borgerlig side.

"Ingen kommer undan verken politiken eller KrF"

Noen som har greie på norsk politikk har uttalt at regjeringssamarbeidet ikke har vært heldig for Venstre – og derfor bør KrF utebli. Denne analysen mener jeg er langt fra riktig. KrF og regjeringen kunne ført en politikk som ligger lenger til venstre – enn nåværende, i et parti hvor tillitsvalgte ikke har en entydig plassering langs den høyre-venstre dimensjon. Å dreie den økonomiske politikken lenger til venstre hadde også vært en glede for partiet Venstre, derfor kunne begge disse to sentrum-høyre partiene tjent på et samarbeid, i regjering. Og i verdisakene – som nødvendigvis ikke Hareide er en del av, og finner modererende holdninger i Venstre, på tross av ukloke abortutspill –så kunne KrF fått støtte i deler av Høyre og Frp.Det er samtidig litt underlig at Krf velger venstre av fellesskapshensyn, en stor del av KrFs politiske aspekt. Nå er det imidlertid slik at denne regjeringen bruker flere oljekroner og har større budsjetter enn tidligere, som nettopp sluses inn i fellesskapet. Vil KrF være med på dét laget? KrF kan fortsatt spille hovedrollen i norsk politikk – i mange år framover.

     

Tre Cohen-favoritter

I mange år har jeg for så vidt vært en Cohen-fan, og blant mine favorittlåter av han er.

I)                    Waiting for a miracle

II)                  Everybody knows

III)                Closing time

James Cooks skip Endeavour er funnet

Du kan lese mer om Endeavour : Her!

Skipet til en av verdens ledende oppdagelsesreisende er funnet etter 240 år.

James Cook nevnes som kanskje den siste av verdenshistoriens fire store skipsnavigatører: Columbus, Vasco da Gama, Magellan – og James Cook. I 1778 sank skipet et sted nært Newport,  da den britiske blokaden forsøkte å holde franskmennene unna byen. I nesten 250 år fra den amerikanske revolusjonstiden har det myteomspunnete skipet ligger et sted på Amerikas østkyst, helt til man for et par dager siden – fra sikre kilder (forsknings- og arkeologinstanser) - gikk ut å kunne fortelle om et markant funn i den globale marinhistorien.

-          Vi fant Endeavour!  

Dette sier marinearkeolog Kathy Abbass, på en pressekonferanse, i uken som var. Hun leder en gruppe som har saumfart havdypet siden 1993, for å finne Endeavour. I årtier har man forsøkt å lokalisere vraket. Havbunnen nær Endeavour er fullt av gjørme, og udetonerte torpedoer fra den amerikanske marine i området har komplisert arbeidet. Men – blant flere andre skipsvrak fra det 18. århundret i nærheten har altså eksperter funnet James Cooks Endeavour.  Navnet betyr bestrebelse, å oppnå noe vanskelig. Og det har forskerne saktens klart.

Flere land vil gjøre krav

Nå gjenstår det å skaffe likvider slik at de får hevet vraket. Det vil nok oppstå drakamper mellom Australia, New Zealand, Storbritannia og USA om hvem som er den rettmessige eier av skip og eiendeler. Hvor skipet skal stilles ut er et stykke fram i tid, først fremst er dette en gledesdag for alle historieinteresserte. Vincent Lipanovich henger seg på og melder for så vidt sin interesse om funnet ved Rhode Island, nær Newport:

-          Dette er enormt spennende. Slike funn som dette blir gjort ekstremt sjeldent, og Endeavour skriver seg inn i historien for en rekke steder i verden, blant annet fire land.

Han forsikrer samtidig at det ikke vil være lett å kreve retten til klenodiet. Klargjøring for en eventuell utstilling vil i alle tilfeller ta år.

Endavours historie 

Du kan lese mer om James Cook: Her! 

Endeavour var altså det første skipet som nådde Australia, oppdaget en verdensdel, på sin ekspedisjon årene 1768 – 1771. Man visste ikke at et helt kontinent lå her, engelske myndigheter kalte området «ukjent sørlig land» - kanskje i håp om nyvunnen jord.  Et par år senere var skipet en del av 12 andre fartøyer, som seilte i shutteltrafikk utenfor østkysten av USA, for å fordrive franskmennene fra farvannet – fram til det sank i 1778.

Det er uvisst for Riksbladet i hvor god stand skipet er i.  

  

Historiens lykkeligste outro

                        Flott låt!       

Komediefabrikken, sesong 1

Følgende sketsjer framkom i første sesong fra Komediefabrikken: 

1. Venstres tøysete historie
2. Nationaltheatrets tøysete historie
3. Stortingets tøysete historie
4. 1814 sin tøysete historie
5. Mens vi venter på sluttresultatet
6. Marton fra Stavanger
7. Advokat Dag Steinfeld viser oss Jotunheimen
8. Trond Espen Seim analyserer meningsmålinger
9. Helge Jordal viser oss touchmetoden
10. Vi glemmer aldri deg, Jon Lilletun
11. Arild Erikstad på Hovedscenen.
12. Riksrevisjonen bråker.

Hymne til Forsvaret

Flott klipp! Det er ikke alltid jeg er like begeistret,

 men i år var det veldig bra! 

Når det stormer rundt en president

Flott låt! 

Da kan det være på sin plass å skrive en sang om vedkommende. 

Det er ikke så mange presidenter det er skrevet sanger om. Undertegnede har skrevet tekst til sang tilegnet Trump. Den finner du her!

Av andre sanger fra verdens musikkarkiv, som er skrevet til en president, og som har en viss musikalsk kvalitet, kan nevnes Al Stewarts Warren Harding.

Warren Harding er av flesteparten regnet for å være en katastrofepresident, blant annet fløt korrupsjonen omkring han. Han er også flere steder fått målt intelligensen sin til å ligge langt under pari, til sammenlikning med andre amerikanske presidenter. Du kan jo lese om Warren Harding, på diverse (leksikalske) nettsteder?

Låtskriveren Al Stewart er britisk. Talentfull, men har aldri fått det store internasjonale gjennombruddet, selv om han vanket nært Paul Simon – særlig under Simons opphold på øyriket.

Dansk språk og litteratur

I sommer tok jeg kurs i Danmark, ved Aarhus universitet. Dansk språk og litteratur, 10 studiepoeng.

I år som i i fjor, da jeg var på et tilsvarende 3-ukers kurs i Uppsala, ble fagdagene arrangert, av Aarhus universitet, i samarbeid med Nordisk Råd. Den overordnede hensikten er vel å øke forståelsen av det Nordisk fellesskap, utover faget Nordisk.

Etter det jeg tidligere har lest skjøt jo samarbeidstanker mellom våre nordiske land fart i etterkrigstiden. På ett stadie var det jo planer om felles forsvarssamarbeid, som strandet. Man klarte imidlertid å etablere et felles skandinavisk flyselskap, SAS - kanskje den største bragden. Særlig på det kulturelle feltet har det nordiske samarbeidet vist seg vellykket, blant annet gjennom TV-samarbeidet i Norden – men også andre kunstneriske områder. Og innenfor akademia har man altså utvekslingskurser mellom landene, som jeg nå hadde glede av å delta i - i andre året på rad.

Til forskjell fra kurset i Uppsala var det også flere kvelder forelesinger om (dansk) samfunnsliv, med særlig henblikk på å skulle forklare det som én av foreleserne kalte den nasjonal-liberale hegemoniske kultur, med dertil ulike forklaringer og problemstillinger. Idéen bak å også skulle presentere facts om det danske samfunn, i tillegg til det rent faglige, synes jeg er en veldig god idé.

Kurset var intensivt, men ble drevet framover – både faglig, men og sosialt, av den dyktige kursleder/ universitetslektor Kim Lilholt Ruggård.

Etter tre trivelige og givende uker, føyer jeg til kurset, i sammen med svensk språk og litteratur i Uppsala, som et anbefalelsesverdig kurs for den vitebegjærlige student i nordisk språk og litteratur.

Jeg kan jo koste på meg et interessant moro-klipp, som jeg også gjorde i artikkelen om Nordisk språk og litteratur i Uppsala. Klippet er ikke noe spesielt «nordisk,» men det inneholder den kjente akademikeren Zizek, som forklarer forskjellen mellom toalett-teknikk i europeiske land, som utslag av en underliggende folkekultur. For oppfinnelser og samfunnsutforming sier vel mye om folkeslag?  

Flott klipp!

Pappa gav meg Europa

Man kan ikke få alt. Men noe, framfor noe annet. Er det noe min familie har prioritert, er det reising. Det være seg korte turer, som Sirdal, eller lengre strekninger. Det er jeg takknemlig for – det er ikke alle som har eller tar seg råd til det.

Vindusfilosofi hører med til reising, og er flott! Å sitte i et baksete, kikke ut av vindu med headset på – og tenke. Har gjort mye av det, spesielt på våre familieturer til Sirdal – gjerne med Kim Larsen i øregangene. Og ellers biltur(er) i Europa. Fra vår biltur til Spania husker jeg spesielt godt at jeg oppdaget Vreeswijk – etter kassettopptak fra pappa, som plutselig strømmet ut av bilhøytalerne. Det var albumet «Tio vakra visor og Personliga Person.» Siden har jeg vært nært knyttet til Vreeswijks musikk - det hadde vært kult å kunne det han kunne? På bilturer fester meg alltid ikke like godt med tid og sted, til pappas frustrasjon – som husker alt av småsteder og veikryss. Men det å forsøke å komme på idéer, det er bilvinduet et godt hjelpemiddel til. Vi – vår familie – har hatt mange flotte turer! Husker spesielt godt rundstykkene vi fikk på SAS sine flyreiser i gamledager, servert av lekre og hyggelige flyvertinner. Gjerne svenske. Jeg kunne ta til meg, når det gjaldt rundstykkene. Det var - for å si det slik - alltid en runde to. Flyvertinnene oppførte seg ved profesjonelt til dette? Steder vi har fløyet til: California, Florida, Hellas, Spania, Portugal, Tyskland og London – for å nevne noe. Og i Norge: Geilo, Voss og Lillehammer - for å stå på ski. Øyeblikksminner er det viktigste og de er det mange av.  

Noen mastergrader jeg kan anbefale

- Historie + idéhistorie + statsvitenskap + noe rettsvitenskap =       Mastergrad historie

 - Master rettsvitenskap + omfattende lesing på fritiden som gir deg sosiale, patriotiske og humanistiske perspektiver.

Tankefrihet

Alle snakker om ytringsfrihet, men «ingen» om tankefrihet. Det er svært merkelig. 

Tanke- og ytringsfrihet henger nært i sammen. Tankefriheten er jo basisen for all menneskelig interaksjon. Uten tankefrihet ingen ytringsfrihet. Ikke et mennesket overhode. 

Mitt poeng er at fordommer og en hardtslående ytringskultur er en trussel mot den frie tanke. For fordomsfull tenkning forsurer og sykeliggjør hjernen. Vi hadde spart enorme menneskelige lidelser og samfunnet for økonomiske ressurser, hadde vi tenkt mer fordomsfritt. Og - fordømming av andres standpunkt - som kan være sanne eller inneholde store sannhetsfragment - skal man være forsiktig med. Ikke bare kan det ødelegge vår forståelse av hva

som er sant, det ødelegger også andres liv. 

Ellers - hva er sannsynligheten for at du blir utsatt for fysisk skade, sett opp imot redsel og angst enkelte kanskje bruker på området? Jeg tenker på at våre tanker, redsler og angst forhindrer oss fra fritt liv – og mye av vår hverdag innretter vi etter å begrense skade, forestilt skade, som etter all sannsynlighet ikke inntreffer - framfor å fremme livsutfoldelse. Vi forbereder oss på det verst tenkelige, framfor det best mulige.  Det gjør at vi begrenser våre liv – som kunne vært noe langt mer, for veldig mange. 

Tanke- og ytringsfrihet og livsutfoldelse er svært viktig for byggingen av et livskraftig samfunn.  

Dette var så å si den første gitarsangen jeg lærte

Flott låt! 
 

Selv om jeg ikke er noen kløpper på gitar.

Kjendiser observert i utlandet

-          Dan Børge Akerø   

-          Brian Dennehy