Det henger et Høyreklister på mitt barndomsvindu

Jeg er åpenbart konservativ. Åpenbart liberal. Konservativ liberaler. Det ble Venstre.

Hvorfor ble det ikke Høyre? I formative ungdomsår syntes jeg partiet Høyre ble for mye et pengeparti – som bare snakket finanspolitikk. Jeg visste ikke tilstrekkelig hva liberalisme var, men jeg visste hva verdikonservatisme var. Når Venstre kom tilbake på Stortinget i 1993, og for full mundur i 1997, ble det Venstre – rundt 1998. De lå hakket lenger til venstre enn Høyre, og det passet meg bra. Jeg er vel ikke så fiskalt eller pengepolitisk like enig med Høyre. I mye av deres verdier, og innfallsvinkel til lovgivigning, er jeg derimot enig. Selvsagt inneholder også Venstre konservative elementer, som et borgerlig parti – og også venstresidepartier forfekter former for konservatisme. Det var hovedsakelig to grunner til hvorfor det ble Venstre, kontra Høyre.

I)                    Større sosialt engasjement, i den tradisjonelle forståelsen av begrepet.

II)                  Liberale verdier, nedfelt i menneskerettighetene.

Som liten var jeg såkalt Høyremann. Det var før man skjønte det fantes store elendigheter i verden. Likte Reagan, Kaci, Willoch, Syse – blant annet. Høyre var mer et verdiparti, enn det det ble senere. Høyres sosiale løsninger har ikke alltid overbevist meg, jeg mener tradisjonelle venstresideløsninger trengs. Og Høyre er selvsagt ikke imot slike løsninger, men oftere synes jeg kanskje de kunne betont dem sterkere. Særlig rundt millleniumskiftet.

Har alltid vært opptatt av menneskerettigheter. Liberalisme og menneskerettigheter er nært sammenknyttet. Har derfor vært en tilhenger av Bondevik, en menneskerettighetstilhenger. Ble raskt liberaler, da jeg forstod hva det var.   

Hva gjelder Venstre er jeg nok en del av den radikale fløy i økonomiske saker. Den konservative fløy i verdisaker og lovgivning. Hadde jeg vært i Høyre hadde jeg nok vært den liberale fløy i verdisaker/ lovgiving, og noe (for) radikal i økonomiske spørsmål. I Venstre er jeg trolig innenfor takhøyden, ikke i Høyre – selv om jeg også som sagt er konservativ.

Hva med Arbeiderpartiet? Jeg mener Venstre kan samarbeide, også formelt, i posisjon, med Arbeiderpartiet – selv om Høyre nok er den mest naturlige samarbeidspartneren.

Skal jeg rive av Høyre og Ja til EU-klisteret på mitt barndomsvindu? Nei, jeg reviderer ikke historien, og jeg er forøvrig ikke flau over den.  Konservative liberalere er verken usosiale eller illiberale.