Om oljefondet og øremerking

Oljefondets penger bør fortsatt brukes gjennom statsbudsjettet og dets ulike poster - ikke øremerkes. 

Oljeøkonom Øystein Noreng har et viktig innspill i Aftenposten, som innbyr til refleksjon over hva oljepengene og oljeformuen går til. I dag sluses penger fra Oljefondet inn i de ordinære statsbudsjettene, gjennom den såkalte handlingsregelen. Øystein Norengs poeng er at oljekronene bør øremerkes mer, til spesialfelt som forskning. Saken i Aftenposten kan du lese her

For det første vil jeg berømme Øystein Noreng for å reise en særdeles viktig samfunnsdebatt, som i bunn og grunn handler om nasjonens framtid. Jeg er enig i Øystein Norengs hovedpoeng, slik jeg leser han: At mer penger bør gå til forskning og (nærings)utvikling. Denne bloggeren har nylig blogget om tidligere statsminister Gunnar Knudsen, som viste viktigheten av å investere penger som skaper produktivitetsvekst. Her tror jeg både Øystein Noreng og Gunnar Knudsen (og meg) er helt på linje. Men å skulle øremerke oljepenger er det mange innsigelser imot, og jeg vil her ta opp to av dem.

For det første er det slik at alle skatte- og avgiftskroner i dag går til en eneste stor pott, som kalles Statsbudsjettet – og noe settes på bok på grunn av tilskuddet fra oljefondet. Slik kan det også ses på. Det er ikke slik at det som tas inn i veisektoren, gjennom bensinavgift, årsavgifter og bompenger øremerkes til vei, alt i sammen. På den ene siden kan man derfor argumentere for at bilen er blitt en melkeku, fordi det finansierer og kommer andre sektorer til gode. En argumentasjon det er hold i, men som jeg er imot, grunnet de etiske betenkeligheter og eksternaliteter miljøskade skaper. At oljefondet finansierer sektorer utenfor det som kan relateres til sektorområde ser jeg derfor ikke noe store farer ved.

For det det andre, er det ett poeng som aldri nevnes i debatten om oljeformuen – noe uvisst av hvilken grunn. Det er ikke slik oljevirksomhet ikke er næringsvirksomhet, som annen virksomhet. At vi derfor ikke bruker opp alle pengene bør ses på som både et mål og en bonus. Jeg synes det er forunderlig av dem – hvis de fortsatt finnes – som ikke vil bruke noe oljekroner. Blant annet finner du sporer til slike tilhengere av dem som vil senke handlingsregelen til 3, kontra 4 prosent, av Oljefondets størrelse. Hadde det ikke vært for Jens Evensen, vil jeg tro, så hadde nettopp oljevirksomheten blitt sett på som en hvilken som helst annen næring. Da han – i hvert fall indirekte – argumenterte for at dette var noe av Norges arvesølv, en ikke-fornybar ressurs – satte det oljevirksomheten i en særstilling, ved at betydelige skatter og avgifter for oljen skulle tilkomme staten. Mitt hovedpoeng er at det bør ses på som inntekt fra næring, og derfor bør det som prinsipp tilfalle diverse sektorområder – fordi det er Ola Nordmanns felleseie, som også har glede av næringsskatt. At ikke Ola Nordmann skulle ta del i våres felles naturressurser synes jeg derfor er urimelig.

Jeg synes Øystein Norengs poeng er viktig, og bør gi oss perspektiver på hva oljekronene går til. Men – jeg synes vi kan diskutere dette innenfor statsbudsjettets rammer, som er langt mer fleksibelt enn øremerking. Og jeg skal argumentere med to punkter for dette:

For det første kan man gjennom Statsbudsjettet kanalisere penger der det er rom for det i økonomien. Og skulle øremerke eksempelvis det aller meste til forskning, har vi eksempelvis ikke nok forskere til. Og – også her reiser det spørsmålet: Hvilken forskning? Ved å kanalisere pengene gjennom statsbudsjettet (til eksempelvis bygging av offentlige kontorer i nedkonjunkturperioder, fordi hender er frigjorte) vil derfor bruke hulrom i økonomien til enhver tid. Den fleksibiliteten som handlingsregelen gir, er ganske genialt ut i fra keynesiansk tenkning.

For det andre, som bidrar til å illustrere det første, så jeg en TV2-dokumentar en gang. Den illustrerte det overforbruk som kan oppstå ved øremerking. Det dreide seg om en av landets havnebasseng, der en lovhjemmel sa at: «Alle penger som tas inn i havna, skal brukes i havna.» Det er begrenset hvor mye man kan utstyre en havn, derfor førte pengene til diverse fester og markeringer. Det illustrerer kanskje best hvilken overforbruk som kan oppstå ved øremerking, og øremerkingens farer.

Kunne skrevet langt lenger. Jeg ønsker svært velkommen til Øystein Norengs innlegg, men mener den bør tas innenfor rammen av statsbudsjettet, og ikke avsondres oljefondet.